Ulvens Dag på Facebook
NY FELLINGSTILLATELSE PÅ ULV I RINGERIKE
Ulven er fra Färna.
«På bakgrunn av ny mulig skade på sau i Nordmarka og fotodokumentasjon fra viltkamera på at det fortsatt er ulv i området, er det igjen åpnet for skadefelling av ulv.
Mandag ble et dødt lam undersøkt i Ringerike. Skadetilfellet var tre, fire dager gammelt og vurdert av SNO som usikker ulv. Et annet undersøkt tilfelle (sist søndag) ble dokumentert med annen årsak enn rovvilt. Videre ble det natt til 20. juni fanget opp en ulv på viltkamera i Jevnaker. Med dette som grunnlag har Fylkesmannen i Oppland i samråd med Fylkesmannen i Buskerud iverksatt ny fellingstillatelse.
Tillatelsen er som tidligere avgrenset til Hole, Ringerike, Jevnaker, Gran og Lunner, og gjelder fram til onsdag 27. juni kl. 12. Vedtaket kan lastes ned til høyre på denne siden.
Gjennomførte genetiske analyser fra ekskrementer som er samlet i området har påvist en ulv som har utvandret fra det svenske reviret Färna. Dette kan du lese mer om Rovdatas nettsider.»
www.fylkesmannen.no/Buskerud/Miljo-og-klima/Rovvilt/Ny-fellingstillatelse-pa-ulv-i-Nordmarka1/
Ny fellingstillatelse på ulv i Nordmarka
fylkesmannen.no
På bakgrunn av ny mulig skade på sau i Nordmarka og fotodokumentasjon fra viltkamera på at det fortsatt er ulv i området, er det igjen åpnet for skadefelling av ulv.KVOTE PÅ 6 ULV ER VEDTATT PÅ LISENSFELLING AV ROVVILTNEMND 3 OPPLAND
Gjelder fra 01.10.2018 til 31.03.2019
"Rovviltnemnda har i møtet den 21. juni 2018 vedtatt kvote og områder for lisensfelling av ulv i regionen.
Nemnda viser til sekretariatet sin innstilling når det gjelder bakgrunn og begrunnelse for vedtaket.
Avviket fra sekretariatets innstilling i vedtaket begrunnes med følgende:
«Nemnda endrar frå 4 til 6 dyr i lisensfellingskvota for ulv med grunngjeving at ulvebestanden
framleis er aukande når det gjeld tal på ynglingar. Nemnda i region 3 har registrert ein aukande
aktivitet av ulv i fylket den fyrste delen av beitesesongen 2018. Nemnda hadde også ei
lisensfellingskvote på 7 dyr i 2017/18 og vedtok ei skadefellingskvote på ulv i på 6 dyr for 2018/19.»
Link til vedtaket: www.miljovedtak.no/VedtakS%C3%B8k/VisSak?SakId=29051
NY SKADEFELLINGSTILLATELSE SKAL VÆRE UTSTEDT
"Fylkesmannen har gitt grønt lys for ulvejakt i Røros og Holtålen. Det skjer etter at det er funnet to lam som ser ut til å være drept av ulv.
Den første søknaden om felletillatelse ble avslått. Sent i går kveld, etter at det var lagt fram ny dokumentasjon, ga fylkesmannen fellingstillatelse.
Søknad om fellingstillatelse ble først avvist av Fylkesmannen med begrunnelse i at dersom det er snakk om ulv, så kreves det DNA-testing.
Litt etter kl 22 i går kveld så ble det gitt fellingstillatelse etter at det ble dokumentert at det det var ulv som hadde tatt lammene"
Vi linker inn vedtaket når det foreligger offentlig.
rorosnytt.no/ulvejakt-i-roros/
Ulvejakt i Røros | Rørosnytt.no
rorosnytt.no
Ulvejakt i Røros 22/06/2018 Facebook Twitter Linkedin Foto: Klein & Hubert, WWF Fylkesmannen har gitt grønt lys for ulvejakt i Røros og Holtålen. Det skjer etter at det er funnet to lam som ser ut til å være drept av ulv. Den første søknaden om felletillatelse ble avslått. Sent i går kveld...ALLE DE 5 DNA-ANALYSERTE STREIFULVENE ER FRA SVENSKE REVIR
"Rovdata analyserer i disse dager DNA-prøver fra ulv som er på vandring i og utenfor ulvesonen i Norge. Foreløpig er det identifisert fem slike vandringsulver fra DNA, og alle er utvandret fra svenske revir.
– I tråd med tidligere års resultater dreier det seg om unge ulver som har vandret ut fra sine føderevir i Sverige, forteller Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
De fem ulvene har vandret ut fra revirene Billsjön, Färna og Kesberget cirka 12-15 mil nordvest for Stockholm, og reviret Gårdsjö, som ligger omtrent midt mellom Oslo og Stockholm.
DNA-analysene viser at det var en hann og ei tispe fra Kesberget-reviret som vandret til Follo og Østfold, der hannen ble påkjørt på E6. Tispa er registrert med DNA på indre deler av Nesoddlandet og senere i Rygge kommune vest for E6.
Ytterligere to tisper fra de svenske revirene Färna og Gårdsjön er registrert utenfor ulvesonen vest for Glomma og har oppholdt seg over noe tid i henholdsvis i Nordmarka ved Jevnaker sør i Oppland og i Tynset/Tolga-området nord i Hedmark kommune.
Den siste ulven som hittil er DNA-identifisert er en ung hann født i Billsjön, som ble felt vest for Glomma i Stor-Elvdal kommune.
– I områdene der disse tre siste ulvene har oppholdt seg har det vært en del sauetap, sier Kindberg.
Skjer hvert år
Det er ikke noe nytt at ulv observeres på vandring i Norge på denne tiden av året. Unge ulver på rundt ett år forlater gjerne fødereviret i april og mai, noen også i sommermånedene og på tidlig høst. Målet er et nytt revir og en make.
De unge ulvene er nysgjerrige på verden rundt seg og kan observeres nærmere bebyggelse og folk, og de kan være mer synlig enn hva som er normalt for ulv flest. Ulvene på vandring kan virke skremmende når de kommer uventet på folk, men erfaringer viser at mennesker har lite å frykte.
– Ulven i Skandinavia er generelt sett sky overfor mennesker, men på denne tiden av året observeres den oftere på veier, eiendommer og andre steder der vi mennesker er. Dette er normal adferd for ulver på vandring og skjer hvert år, sier Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata.
Man skal likevel ikke glemme at dette er ville dyr, og seniorforskeren er tydelig på at man skal bruke sunn fornuft og opptrå med respekt rundt ulv, som i møter med andre ville dyr."
Se kart og les mer i artikkelen:
www.rovdata.no/Nyheter/Nyhetsartikkel/tabid/3764/ArticleId/4532/reftab/1999/Default.aspx
Svenske ungulver på vandring i Norge
rovdata.no
Rovdata analyserer i disse dager DNA-prøver fra ulv som er på vandring i og utenfor ulvesonen i Norge. Foreløpig er det identifisert fem slike vandringsulver fra DNA, og alle er utvandret fra svenske...REKORDMANGE ULVER SKUTT ELLER OMKOMMET I NORGE I JAKTÅRET 2017/2018
"I alt ble 31 ulver skutt eller drept i jaktåret 2017/18. Av disse ble 24 ulver felt under vinterens lisensjakt. Vi må et snaut hundreår tilbake i tid for å finne en lignende ulvejakt.
Det er 99 år siden sist det har blitt skutt så mange ulver, opplyser seniorrådgiver i SSB, Trond Amund Steinset. -
Årsaken til rekordfellingen er at det ble påvist flere ulvekull i 2017 enn bestandsmålet på 4-6 kull. Det ble derfor satt en høyere kvote enn tidligere, forklarer han. Klima- og miljødepartementet åpnet dessuten for første gang for felling i etablerte revir.
I tillegg ble 6 ulver felt som skadedyr og 1 omkom av andre årsaker."
Kilder:
www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/ikke-skutt-flere-ulver-siden-1919
www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/rovdyravg
www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/registrert-avgang-av-store-rovdyr-...
LOVEN SETTER RAMMENE FOR ULVEJAKTA
Rovviltnemndenes forslag, som ble vedtatt på tirsdag, går mot sekretariatets anbefaling. Sekretariatet er det faglige rådgivende organ for rovviltnemndene, og forvaltningen skal være fakta/kunnskapsbasert.
Lokalpolitikken skal med andre ord ikke være styrende.
Det er mange som mener bestandsmålet Stortinget har satt, er det antallet ulver vi skal ha. Dette ble også gjentatt uttallige ganger på fellesmøtet på tirsdag. Da er det interessant å ta frem Stortingsmelding 21 (2015-2016) "UlV i norsk natur" og lese hva som egentlig står i kapittel 11 om bestandsmål.
"En politisk vedtatt bestandsmålsetting er et styrende verktøy for forvaltningen. Det angir når ulike etater har myndighet til å fatte beslutninger, og det gir grunnlag for å sette i verk ulike forvaltningsmessige virkemidler, avhengig av om man er over eller under målet. Det er i dag en målsetting at ulvebestanden skal forvaltes slik at den ligger så nær det nasjonalt fastsatte bestandsmålet som mulig. Samtidig skal ulv forvaltes innenfor rammene av Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven, som blant annet oppstiller som vilkår at felling kun kan tillates når det er skademotivert eller skal forebygge annen alvorlig skade på eiendom.
Dersom skadepotensialet på husdyr i det konkrete tilfellet er svært begrenset, eller det foreligger annen tilfredsstillende løsning enn felling, VIL DET KUNNE OPPSTÅ SITUASJONER DER ULVEBESTANDEN ER STØRRE ENN BESTANDSMÅLET SAMTIDIG SOM DET IKKE VIL VÆRE ADGANG TIL Å TILLATE FELLING.
Dette er særlig aktuelt for ulv i revir, siden revirhevdende ulv har en forutsigbar områdebruk. Det er viktig å ha dette juridiske aspektet med seg når et bestandsmål for ulv skal fastsettes."
LES HELE HER:
www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-21-20152016/id2480008/sec2#KAP11
regjeringen.no
Stortingsmeldingen omhandler forslag til bestandsmål for ulv og en nasjonalt fastsatt ulvesone i Norge. Bestandsmålet skal enten videreføres uendret eller fastsettes som et nytt bestandsmål på 5-8 familiegrupper av ulv i Norge inklusiv grenserevir. I b...SKADEGJØRER PÅ TOLGA ER EI SVENSKFØDT TISPE
Ulven som har tatt over hundre sauer rundt Tolga og omegn, er individ V761, ei tispe født i Gårdsjøreviret i Sverige.
Dette er som tatt ut av forskningsrapporten "Ulv som skadegjører på bufe, tamrein og hund" utarbeidet av Sveriges Lantbruksuniversitet og Høgskolen i Innlandet. Her skriver Wabakken med flere følgende:
" I løpet av de siste 31 årene er 2/3 av alle ulveskader på sau i Norge registrert i Hedmark fylke, og Rendalen kommune står i en særstilling, med omfattende og kroniske ulveskader, til tross for stor avskyting av ulv.
Av ulvene som innvandrer til potensielle skadeområder i Sør-Norge er langt de fleste født i Sverige. Dette gjelder spesielt ulver som innvandrer til Sør-Norge utenfor Hedmark og ulvesonen; her var 53 av 56 innvandrende ulver svenskfødte, tre var født i grenserevir og ingen av dem kom fra de totalt 41 valpekullene påvist i helnorske revir med tilknytning til ulvesonen.
Ulver født i helnorske revir øst for Glomma vandret nesten alltid østover til våre naboland. Kun én av 40 ulver som i en 20-årsperiode er avlivet i Norge ved skadefelling eller nødverge i beitesesongen var født i et helnorsk ulverevir med tilknytning til ulvesonen."
Senest i gårsdagens fellesmøte for rovviltnemnd region 4 og 5, ville ikke lederen for region 5, Arnfinn Nergård fra Sp, ta innover seg fakta og forskningsresultatene som det ble henvist til.
LES HELE FORSKNINGSRAPPORTEN HER:
brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2437057/online_opprapp02_17.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Ola Elvestuen, Klima- og miljødepartementet (Norge), Miljødirektoratet, Øyvind Solum, Norsk Sau og Geit, Norges Bondelag, SV - Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Høyre, Fremskrittspartiet FrP, Venstre, Rødt, Senterpartiet, Sandra Borch på Tinget, VG
Dagbladet, Aftenposten, Morgenbladet, Norsk institutt for naturforskning, Rovdata, Glommen Skog, Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF)
DEN PÅKJØRTE ULVEN KOM FRA SVERIGE
Ulven som ble påkjørt på E6 ved Patterød/Moss i mai, var en hannulv fra Kesberget-1 reviret i Sverige. Den var på vandring vestover fra Vesterås-traktene.
www.moss-avis.no/nyheter/moss/e6/ulv-pakjort-pa-e6/s/5-67-644295
ROVVILTNEMNDENE HAR VEDTATT UTTAK AV 29 ULVER.
På dagens fellesmøte mellom rovviltnemnd region 4 og 5, ble det stemt for følgende vedtak med 7 mot 3 stemmer (MDG, SV og SV)
12 ulver utenfor ulvesona.
17 ulver innenfor ulvesona som omfatter revirene Hobøl, Mangen og Slettås - men dette antallet ønskes "løpende fulgt opp".
MØTE I ROVVILTNEMND 4 OG 5 PÅ GARDERMOEN NÅ
Seniorrådgiver i Statens Naturoppsyn Ida Glemminge orienterer om bestandssituasjonen for ulv og overlevelse hos lederdyr:
MENNESKELIG AKTIVITET - SYSTEMATISK UTRYDDELSE?
Dette er en mørk dag for ulvens langsiktige overlevelse, i hvert fall i Østmarka.
Med nyheten om at det er valper i Østmarkareviret burde dette være en gledens dag, hadde det ikke vært for at bakteppet er en mor-sønn-parring, der mor også er et resultat av en far-datter parring.
Innavlskoeffisienten for den sørskandinaviske ulvepopulasjonen er på 0.23. Med tanke på denne høye innavlsgraden, utarbeidet Sverige en 5-års plan som konkluderte med at "friske gener" måtte komme hvert 5. år for at ulvebestandens langsiktige overlevelse skulle sikres, dersom bestandsmålet på ca. 350 individer skulle forbli gjeldende for Sverige.
Fra NINAs artikkel om innavl (3):
"For at bestanden skal være levedyktig på sikt, kreves det en reproduserende immigrant per generasjon, altså omtrent hvert femte år. Ettersom det bare er fem ubeslektede ulver som har gitt reproduserende avkom i løpet av 35 år, er man snart 10 år på etterskudd."
Vi vet at ulvevalpenes overlevelse er avhengig av mange faktorer, og forskere viser til at dødeligheten er på over 30% for ulver under ett år. Av dette er 16.2% av ulvene drept ulovlig. (1)
La oss så ta et tilbakeblikk på Østmarkarevirets tragiske, men kanskje representative, historie.
2013:
"Ubeslektet" parring - 3 valper
2014:
Ledertispa er sporløst forsvunnet. Siste DNA er fra august 2013. Lederhannen går alene med valpene fra 2013
2015:
Far + datter parring (Tispevalp fra 2013). Den nye ledertispa blir skutt i nødverge under spesielle omstendigheter. Lederhannen er alene med 3 valper.
2016:
Lederhannen blir avlivet pga skabb.
Tispevalp fra 2015-kullet blir igjen i Østmarka (far/datter).
2017:
Ny hannulv + tispe fra 2015-kullet - 2 valper.
Lederhannen forsvinner sporløst.
Ledertispa blir alene med to hannvalper
2018:
Ledertispa (Far/datter) + sønn parring - 5 valper.
Innavlskoeffisienten er nå på skremmende 0.47.
Sitat fra Norsk institutt for naturforskning (1):
"Også andre fakta støtter konklusjonen om at illegal jakt er omfattende i den skandinaviske ulvebestanden. Fra 1985 til 2007 ble det registrert totalt 17 tilfeller av ”skjult” ulovlig jakt der ulvens kropp ble gjenfunnet, eller der man har andre sikre bevis for at en ulv ble illegalt drept. I samme tidsperiode har man registrert 8 tilfeller av utlagt gift i ulike typer av kadaver eller åter i områder med ulv. Dessuten har man ved obduksjon funnet 11 tilfeller av g gamle skuddskader som ikke hadde tilknytting til dødsfallet, dvs gamle skadeskytninger, noe som tilsvarer 11,5 % av alle obduserte ulver."
Er det da uvettig å mene at Østmarkareviret har vært, og er utsatt for systematisk aktivitet som har til hensikt å fjerne ulven?
Hvor sannsynlig er det at en ledertipse forsvinner sporløst etter etablering av et revir?
Hvor sannsynlig er det at den første lederhannen blir så hardt angrepet av skabb at den må avlives, uten at menneskelig aktivitet har pågått?
Det er dokumentert at rottegift svekker immunsystemet, og det ses en sammenheng mellom inntak av forgiftede byttedyr/utlagt åte og utbrudd av skabb hos puma i USA. (2)
Kan dette også gjelde for ulv? (6)
Ulik reven, har ulven generelt en evne til selvheling når det kommer til skabb (5). Det ble funnet spor etter 3 forskjellige giftstoffer i leveren hos lederhannen som ble avlivet januar 2016.
Hvor sannsynlig er det at det ligger naturlige årsaker bak enda en sporløs forvinning av et lederdyr høsten 2017?
Det hjelper lite at Stortinget, Klima- og miljødepartementet (Norge) og rovviltnemndene bruker dagens stigende ulveantall som bakgrunn for fastsetting av lisensjaktkvoter, når de på sikt er med på å utrydde ulven fra norsk natur fordi de ignorerer genetikken og den menneskelige faktoren.
Kilder:
1. www.nina.no/english/News/News-article/ArticleId/641
2. onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.2193/2005-615
3. www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/4380/Ekstrem-innavl-hos-skandinaviske-ulver
4. www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1629062/
5. sciencenordic.com/wolves-mange-can-heal-themselves
6. www.nrk.no/ostlandssendingen/forskere-skal-avslore-rottegift-i-ulver-1.13211496
Aftenposten NRK Nyheter Romerikes Blad Enebakk Avis Akers Avis Groruddalen
Dødelighet og illegal jakt i den skandinaviske ulvebestanden
nina.no
Dødeligheten i den skandinaviske ulvebestanden har økt over tid, og ligger nå på drøyt 30 %. Illegal jakt utgjør om lag halvparten av dødeligheten, mens naturlige årsaker, trafikk og legal jakt står f...ULVEVALPER I ØSTMARKA
Beklageligvis trolig parring mellom mor/sønn, og dermed ekstrem innavl.
Innavlsgraden er 0,47.
"Siste nytt fra ulveovervåkinga er at det er bekreftet at det er født ett ulvekull i Østmarka-reviret utenfor Oslo i år.
Det er dermed påvist ulvekull i tre helnorske revir og ett kull i grenserevir så langt i år, og det ei god stund før registreringssesongen starter til vinteren.
Sønnen er trolig faren
Nå kan Rovdata også bekrefte at det er født et valpekull i Østmarka.
– Feltundersøkelser har dokumentert at det er født fem ulvevalper i Østmarka-reviret i år, og DNA-analysene viser at det høyst sannsynlig er en hannulv (V707) som ble født i reviret i fjor, som er faren til kullet, sier Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata.
Høy grad av innavl
Tispa i Østmarka ble ikke observert med partner før, under og etter parringstiden, så man trodde at det kanskje ikke ville bli født valper i dette reviret i år, men så er altså sønnen blitt far.
– Når vi fra før vet at tispa er et resultat av far og datter-parring, så kan vi fastslå at det er et ekstremt høyt innavlsnivå i dette reviret, sier Flagstad."
www.rovdata.no/Nyheter/Nyhetsartikkel/tabid/3764/ArticleId/4528/reftab/1999/Default.aspx
Har påvist ulvekull i Østmarka
rovdata.no
Siste nytt fra ulveovervåkinga er at det er bekreftet at det er født ett ulvekull i Østmarka-reviret utenfor Oslo i år. Det er dermed påvist ulvekull i tre helnorske revir og ett kull i grenserevir s...REGJERINGEN KORRIGERER SLAGSVOLD VEDUM: VI SKAL HA ULV I NORGE
"Norge har et selvstendig ansvar for å ta vare på den sør-skandinaviske ulvebestanden, det betyr at vi skal ta vare på deler av ulvebestanden innenfor Norges grenser.
Det er derfor ikke riktig når Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum i Østlendingen i dag sier at vi ikke er forpliktet til å bevare ulv i Norge.
Uttalelsen kommer i forbindelse med et intervju med klima- og miljøminister Ola Elvestuen i samme avis. Her sier statsråden at "Norge ikke (er) forpliktet til å ha en levedyktig ulvebestand innenfor landets grenser". Østlendingen har imidlertid ikke tatt med en vesentlig presisering i det intervjuet som ble gitt. Her sier Elvestuen at "Vi skal bidra til ivaretakelse av den sør-skandinaviske ulvebestanden, og kan ikke iverksette tiltak som truer bestandens overlevelse."
-Vi skal ha ulv i Norge. Det er vi forpliktet til etter Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven. I Jeløyaerklæringen er vi også enige om at Regjeringen skal sikre levedyktige bestander av de fem store rovviltartene jerv, ulv, bjørn, gaupe og kongeørn. Ulven i Norge utgjør en del av en felles sør-skandinavisk bestand. Norge har både et selvstendig ansvar og et felles ansvar sammen med Sverige for å ta vare på denne bestanden, sier Elvestuen.
Dette følger også av Stortingsmeldingen Ulv i Norsk natur hvor det blant annet står:
"Der bestanden er delt mellom to eller flere land, har hvert enkelt land et ansvar for å medvirke til at bestanden bevares. Det er ikke adgang til å basere eksistensen til en bestand på at nabolandet oppfyller sine forpliktelser, uten at en selv følger opp innenfor sine egne grenser.""
Link til saken på regjeringens nettsider:
www.regjeringen.no/no/aktuelt/vi-skal-ha-ulv-i-norge/id2604663/
Link til Stortingsmelding "Meld. St. 21 (2015–2016)
Ulv i norsk natur — Bestandsmål for ulv og ulvesone":
www.regjeringen.no/no/aktuelt/ulv-i-norsk-natur2/id2480738/
Foto: Øystein Søbye / NN / Samfoto / NTB scanpix
RAPPORT FRA NJFF-HEDMARK: LISENSFELLING AV ULV 2018 I JULUSSA OG OSDALEN
"Nå er rapporten om lisensfellingen av ulveflokkene i Julussa og Osdalen vinteren 2018 ferdigstilt.
Hovedkonklusjonen i rapporten er at jegerne på en utmerket måte fylte den oppgaven de ble gitt som utøvende aktør i den praktisk ulveforvaltningen.
Et lite utdrag:
De fleste ulvene i begge områdene ble felt på korte avstander i følge skuddplassundersøkelsene til Statens Naturoppsyn (15-80 meter). Det ble brukt 1-3 skudd for hver felt ulv.
SNO hadde ingen anmerkninger ved sine skuddplassundersøkelser, og konkluderer med at skuddsituasjonene har vært innenfor det som betegnes som human avlivning av de felte ulvene.
4.6 Skadeskyting, ettersøk
En ulv ble skadeskutt i Osdalen. Ettersøk ble iverksatt i henhold til regelverk for skadeskyting og ettersøk av skadet rovvilt. Ulven ble sporet opp og skutt dagen etter i et samarbeid mellom SNO og lisensfellingslaget.
Ett skudd mot en ulv i Julussa resulterte i bom. Skuddplassundersøkelse ble foretatt av fellingslaget.
Ettersøk ble iverksatt etter dialog med fylkesmannen. Ulven ble vurdert som uskadd, og den ble senere felt. Undersøkelse av dyret viste at den var uskadd etter første påskyting.
SNO hadde fire mann i felt under lisensfellingsperioden. Disse foretok primært skuddplasskontroll, og datainnsamling av de felte ulvene. Ingen ulver ble gående med skader etter lisensfellingene i Julussa og Osdalen.
KONKLUSJON:
Oppdraget med felling av 16 ulver i de to områdene ble utført i tråd med vedtakene om felling. Fellingen ble utført på en human, sikker og effektiv måte, med lite skadeskyting. Mange jegere var involvert i fellingsforsøkene. Fellingsledelse var lokal, og alle jegere underskrev avtale med
fellingsledelsen. Avtalene ga detaljert instruks om alle forhold rundt deltagelse i fellingsforsøkene.
Lisensfellingen var godt organisert i begge områdene. Nær alle grunneiere ga tillatelse til lisensfelling på sin eiendom. Samarbeid mellom jaktledelse, Statens Naturoppsyn og Fylkesmannen og politiet var meget god.
Oppdraget ble utført med lavt konfliktnivå"
Link til rapporten:
www.njff.no/nyheter/PublishingImages/Lists/Nyheter/EditForm/Ulverapport.pdf
Vedlegg i rapporten:
• Jegerkontrakt
• Mediemateriell
• Skudd mot ulv (NJFF-hefte)
• Bedre jakt på store rovdyr (NJFF-hefte)
FELLES ULVEFORVALTNINGSPLAN FOR NORGE OG SVERIGE
I en pressemelding fra Naturvårdsverket kan vi lese at Sverige og Norge har påbegynt samarbeidet om en felles ulveforvaltning.
"Miljødirektoratet i Norge och Naturvårdsverket har gjort en gemensam beställning för ett expertutlåtande gällande effekterna på den skandinaviska vargpopulationen vid olika jaktuttag. Syftet är att synliggöra vilka konsekvenser olika jaktuttag eller beskattning av varg medför för den skandinaviska vargpopulationens utveckling och respektive lands möjlighet att uppnå/upprätthålla sina mål."
Fra rapporten:
"Miljødirektoratet och Naturvårdsverket önskar ett expertutlåtande för:
1) Vilken beskattningsnivå som kan förväntas att
a) upprätthålla populationen på dagens nivå (dvs. slutet av inventeringssäsongen 2017/2018); eller med störst sannolikhet kan ge en tillväxttakt på
b) 5% eller
c) 10%. -
2) Vidare ska utlåtandet innehålla en uppskattning av olika beskattningsnivåers konsekvenser för respektive lands möjlighet att uppnå/upprätthålla sina respektive mål samt att,
3) Arbetet bör ta utgångspunkt i modell 1 och/eller 2 som användes i "Beräkningar av beskattning av den svenska vargpopulationen 2017"(Sand och Liberg 2016). Utlåtandet ska anpassas till hela skandinaviska populationen, och ska minst använda sig av/ta hänsyn till: Kunskap och information från båda länders DNA insamling och fastställda inventeringsresultat från inventeringssäsongen 2017/2018. - - - Existerande kunskap om den totala dödligheten (alla kända dödsorsaker), inklusive rådande kunskap om (uppskattning av) omfattningen av illegal jakt. Den skandinaviska vargpopulationens utveckling både för hela populationen, samt separat för Norge, Sverige, och gränsområden Ta hänsyn till olika beskattningsstrategiers påverkan på populationsutvecklingen (dvs. om jakten inriktas mot endast enstaka individer, endast revirmarkerande par och/eller flockar, eller en blandad strategi, d.v.s. några flockar, några enstaka individer (övrig stationär eller icke-stationär).
Här ska skandinaviska populationen ses samlat. Det vanliga i Skandinavien är en blandad strategi och historiska fördelningen mellan enstaka individer och varg tillhörande revir kan hämtas från Rovbase.no vid behov. Arbetet ska utgå från inventeringsresultaten som delrapporteras i mitten av maj, samt kompletteras och uppdateras när slutgiltigt inventeringsresultat är fastställt i början av juni. En preliminär version ska ha inkommit den 8 juni och uppdraget ska slutrapporteras till Naturvårdsverket och Miljødirektoratet senast måndag 11 juni 2018. Rapporten ska vara gemensam för Norge och Sverige och synliggöra vilka konsekvenser de olika scenarier som har beskrivits ovan medför för den skandinaviska vargpopulationens utveckling."
KONKLUSJON:
"...Det finns inget uttalat mål för den skandinaviska populationen. Om man emellertid lägger samman målen för de norska och svenska delpopulationerna blir det 340 till 360 vargar (spannet beror på det norska målet om 4 till 6 föryngringar). Om förvaltningarna tillsammans i de två länderna önskar att inte understiga detta mål, sätter det en ytterligare begränsning på möjligt uttag. I Skandinavien beräknades det att det fanns 348 (medeltal) vargar efter jakten 2017/18. Detta är mycket nära det sammanlagda målet för de två länderna. När man beslutar om uttag i de två länderna rekommenderar vi att man samråder med varandra före besluten.
Uttag i de två länderna baserade på en önskad nolltillväxt ger en stor risk för att man inte uppnår det gemensamma målet för den skandinaviska populationen till nästa år. Vi bedömer dessutom att ett stort uttag i Norge samtidigt som Sverige inte gör något uttag alls, kan vara konfliktskapande."
RAPPORTEN:
www.naturvardsverket.se/upload/nyheter-och-press/press2018/Ber%c3%a4kningar%20av%20beskattning%20...
PRESSEMELDINGEN:
www.naturvardsverket.se/Nyheter-och-pressmeddelanden/Sverige-och-Norge-tar-fram-gemensamt-underla...
ULV FELT I ØYER I NATT
Det var en hannulv, i følge P4.
«Det ble felt en ulv i Øyer i natt innenfor Bøsetra.
Onsdag ettermiddag utstedte fylkesmennene i Oppland og Hedmark fellingstillatelse på en ulv (se tidligere sak på denne siden).
Bakgrunnen er at et viltkamera mellom Bøsætra og Kaldholsætra i Øyer onsdag, fanget opp en ulv.»
P4: www.p4.no/nyheter/ulv-skutt-i-oyer/artikkel/737245/
www.gd.no/nyheter/ulv/fellingstillatelse/ulv-i-oyer-felt-i-natt/s/5-18-684562?key=2018-06-14T07:0...
gd.no
Det ble felt en ulv i Øyer i natt innenfor Bøsetra. Det er trolig ulven som den siste tiden har herjet iområdet. Fem lam ble…NY SKADEFELLINGSLØYVE PÅ ULV
Er DNA på denne ulven kjent?
Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Oppland Klima- og miljødepartementet (Norge) Ola Elvestuen Miljødirektoratet
Gjelder til 18. juni kl. 12:00, i følge Gudbrandsdølen Dagningen.
"Bakgrunnen er at et viltkamera mellom Bøsætra og Kaldholsætra i Øyer i dag, onsdag, fanget opp en ulv.
Skadefellingsområdet er definert til deler av Øyer, Ringebu, Lillehammer, Ringsaker, Stor-Elvdal, Hamar, Løten og Åmot kommuner, avgrenset av Friisvegen, E6 og riksvegene 25 og 3."
www.gd.no/nyheter/rovdyr/innlandet/fylkesmannen-har-gitt-fellingsloyve-pa-en-ulv/s/5-18-684433?ke...
(+) Fylkesmannen har gitt fellingsløyve på en ulv
gd.no
Fylkesmennene i Oppland og Hedmark har bestemt at det kan iverksettes skadefelling på en ulv.WWF HAR LEVERT ANKE
"Anken ble levert onsdag, ifølge WWF.
– Vi mener at dommen er uriktig.
Gjennom rettssaken hadde vi håpet i det minste å få klarhet i noen av de grunnleggende premissene for norsk ulveforvaltning:
• Hva slags nasjonale og internasjonale forpliktelser har Norge til å ta vare på fredede rovdyr i naturen vår?
• Hva betyr det egentlig at ulvebestanden skal være levedyktig i hele sitt utbredelsesområde?
• Hva slags krav stiller lovverket til begrunnelse av vedtak om å skyte dyr som er fredet? sier Ingrid Lomelde, organisasjonens miljøpolitiske leder.
Oslo tingrett slår i dommen av 18. mai i år fast at vedtakene om lisensjakt som Klima- og miljødepartementet gjorde i desember, oppfyller vilkårene i naturmangfoldloven. Domstolen avviser påstanden fra WWF, som mente departementet brøt både Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen om truede arter."
WWF Verdens naturfond:
www.wwf.no/engasjer_deg/engasjer_deg_for_ulven/
www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2018/06/13/195405852/wwf-anker-ulvedommen
abcnyheter.no
Oslo tingrett kom fram til at norsk rovdyrforvaltning ikke er lovstridig, men WWF er uenig og anker dommen i ulvesaken.FASTSETTING AV LISENSJAKTKVOTE PÅ ULV.
Da er det igjen tid for rovviltnemnd region 4 og 5 til å møtes for å fastsette jaktkvoten for vinteren 2018-2019.
Alle interesserte kan delta, men må da melde fra til sekretariatet i forkant.
Tid: 19. Juni kl. 10:00
Sted: Gardermoen
Vi kommer tilbake med mer informasjon og saksdokumenter når disse foreligger.
OPPDATERING:
Sekretariatet kommer med følgende innstilling:
"2. Kvote
Rovviltnemndene har fattet vedtaket på bakgrunn av siste tilgjengelige vitenskapelige kunnskap om ulvens bestandsstatus, jf. naturmangfoldloven § 8. Det foreligger betydelig kunnskap om den skandinaviske ulvebestanden, og føre-var-prinsippet, jf. § 9, tillegges derfor mindre vekt.
Nemndene anser at en kvote på inntil 12 dyr ikke vil påføre bestanden en for stor samlet belastning, jf. nml. § 10.
Hensynet til differensiert forvaltning er lagt til grunn for vedtaket, jf. nml. § 12. Nemndene anser ikke at nml. § 11 er relevant i denne sammenheng. Ut fra den foreliggende dokumentasjon over forekomst av ulv og vedtatt politikk finner rovviltnemndene at det er grunnlag for å åpne for lisensfelling av ulv utenfor ulvesona. Rovviltnemndene finner at lisensfelling av 12 ulver utenfor ulvesona i Hedmark og Akershus ikke er til hinder for å nå bestandsmålet i 2019. Et slikt uttak anses ikke å true overlevelsen av ulvebestanden på lang sikt, jf naturmangfoldloven § 5, jf. også rovviltforskriften §§ 3 og 7.
3. Lisensfellingsområde
Rovviltnemndene vedtar å åpne for lisensfelling utenfor ulvesonen i Hedmark og Akershus fylker.
4. Lisensfellingsperiode
Lisensfellingsperioden fastsettes til perioden fra 1. oktober 2018 til 31. mars 2019."
Nå er det opp til Rovvilnemdene i region 4 og 5 å stemme for denne innstillingen eller komme med andre forslag. Dersom dette blir vedtatt, blir det ingen jakt innenfor ulvesonen.
Hele anbefalingen kan du lese her:
prosjekt.fylkesmannen.no/Rovviltnemnda-i-Oslo-Akershus-og-Ostfold/Moteplan/Felles-nemndsmote-19-j...
FÆRRE ULVEFLOKKER I SKANDINAVIA
Vi deler fra Norsk institutt for naturforskning:
Norsk institutt for naturforskning
Vi deler fra Rovdata:
While the Norwegian wolf population has increased in the latest years, the total number of wolf packs and wolves in Scandinavia has decreased. The decline has taken place in Sweden. Learn more in this movie!
You can read the full report from the monitoring program here: hdl.handle.net/11250/2500013
Videos: Viltkamera.nina.no
NÅ KAN KOMMUNER MED ULVEREVIR SØKE OM KONFLIKTDEMPENDE MIDLER
Hva kan tilskuddet benyttes til?
Kommunene skal selv beslutte hvilke konfliktreduserende tiltak som skal finansieres.
Kommunen står fritt til å disponere tilskuddet og velge tiltak, herunder å tilgodese berørte næringsinteresser, organisasjoner eller privatpersoner. Bruken av tilskuddet skal være relatert til den særlige belastning av å ha et ulverevir i kommunen.
«Miljødirektoratet har opna for innsending av søknader om stønad til kommunar med ulverevir. Søknadsfrist er 1. september 2018.
Regjeringa lanserte 6. juli 2017 ei ny stønadsordning til kommunar med ulverevir. I 2018 er det sett av 20 millionar kroner til ordninga.
Formålet er å bidra til konfliktdemping i kommunar som har ein fast bestand av ulv. Ordninga gjeld for kommunar i Hedmark, Akershus og Østfold som har eitt eller fleire ulverevir. Pengane vil bli fordelte likt mellom kommunane som sender inn søknad innan fristen. Dei kommunar som kan søke er basert på Rovdatas informasjon om revir i endeleg bestandsrapport som blir presentert 1. juni kvart år.»
Tilskotsregelverket trådte i kraft 1. juli 2017.
www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2018/Juni-2018/No-kan-kommunar-med-ulverevir-sokje-om...
www.regjeringen.no/contentassets/4488a9c022ee48009a9de92d8cd945a4/20170627-tilskudd-ulv--l419867.pdf
INGEN LISENSJAKT I SVERIGE KOMMENDE VINTER GRUNNET BEVARINGSSTATUS
Synkende populasjon 3. året på rad.
Ned fra 355 til 305 individer.
Klima- og miljødepartementet (Norge) Ola Elvestuen Miljødirektoratet
"Naturvårdsverket överlåter inte möjligheten att fatta beslut om licensjakt på varg till länsstyrelserna. Den svenska vargstammen har minskat de senaste tre åren och utrymmet för licensjakt är obefintligt i förhållande till att upprätthålla gynnsam bevarandestatus.
Minst 300 vargar för att upprätthålla gynnsam bevarandestatus
Naturvårdsverket gör bedömningen att en delegering av licensjakt på varg skulle sakna betydelse eftersom utrymmet för licensjakt är obefintligt. Det kommer inte heller att bli något beslut om licensjakt efter varg från Naturvårdsverket för den kommande jaktsäsongen. Detta ställningstagande kommer att omprövas 2019 utifrån kommande varginventering.
– Vi anpassar oss efter de nya förutsättningar som en i nuläget minskande vargstam innebär. Grundat på vetenskapliga rapporter från två forskargrupper som Naturvårdsverket redovisade för regeringen 2015 behövs minst 300 vargar för att vargen i Sverige ska ha gynnsam bevarandestatus. Detta antal slogs också fast i en dom om licensjakt i Högsta förvaltningsdomstolen 2016 och det är vad vi har att förhålla oss till, säger Marcus Öhman, chef för Viltförvaltningsenheten på Naturvårdsverket.
Gynnsam bevarandestatus
Gynnsam bevarandestatus beskriver det tillstånd som ska uppnås för en art för att den ska kunna finnas kvar långsiktigt. Begreppet används för arter och naturtyper som omfattas av EU:s art- och habitatdirektiv. Medlemsländerna är skyldiga att verka för att arter som finns upptagna i direktivet ska uppnå och bibehålla gynnsam bevarandestatus.
Licensjakt är ett undantag från det strikta skydd som arterna har i direktiv 92/43/EEG om bevarande av livsmiljöer samt vilda djur och växter (art- och habitatdirektivet). Licensjakt är ett viktigt verktyg i viltförvaltningen. Det används främst för att begränsa rovdjursstammarnas storlek och för att minska koncentrationen i populationstäta områden. Det är fem kriterier som ska vara uppfyllda för att beslut om licensjakt ska kunna fattas:
•jakten ska ha ett tydligt syfte utan andra lämpliga lösningar,
•jakten ska inte försvåra för gynnsam bevarandestatus för vargstammen,
•jakten ska vara lämplig med hänsyn till stammarnas storlek och sammansättning,
•jakten ska ske selektivt och*
jakten ska ske under strängt kontrollerade förhållanden."
Link til pressemeldingen fra Naturvårdsverket:
www.naturvardsverket.se/Nyheter-och-pressmeddelanden/Ingen-delegering-av-licensjakt-pa-varg/
Foto: SVT
FERSK BESTANDSRAPPORT FRA FINLAND: 20 FLOKKER I MARS 2018
"Enligt den senaste uppskattningen av beståndet fanns det totalt 20 vargflockar i Finland i mars 2018. För ett år sedan var motsvarande siffra 14.
Dessutom fanns det fem flockar som rörde sig på båda sidor av gränsen mellan Finland och Ryssland. Vargbeståndets tyngdpunkt har förskjutits från östra till västra Finland; i mars fanns cirka 70 procent av alla vargar i vårt land i västra Finland.
Flera faktorer har bidragit till att antalet vargar ökat i västra Finland. De flesta vargpar som kommit till västra Finland har fått ungar våren 2017.
Näringssituationen är också avsevärt bättre för vargarna i västra Finland än i östra Finland. De faktiska orsakerna till att vargbeståndet minskat i östra Finland är inte kända."
Link til den finske rapporten: www.luke.fi/wp-content/uploads/2018/06/luke-luobio_27_2018.pdf
Link til artikkel referert til: www.luke.fi/sv/nyheter/vargbestandets-regionala-tyngdpunkt-forskots-fran-ostra-till-vastra-finland/
Bilde fra rapporten.
"ULVEN ER EN DEL AV NORSK NATUR OG DET SKAL DEN FORTSETTE Å VÆRE."
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen mener vi skal ha en levedyktig bestand av ulv i Norge.
Ola Elvestuen
Dette er ulvevalpen Balder. Jeg møtte han og søsknene hans forrige helg, da jeg var med Statens naturoppsyn som registrerte ulvevalper i Letjennareviret.
Ulven er en del av norsk natur og det skal den fortsette å være.
KLIMA- OG MILJØMINISTER ELVESTUEN UT I FELT FOR Å LÆRE
"Klima- og miljøminister Ola Elvestuen var med da Statens naturoppsyn (SNO) nylig registrerte sju ulvevalper i Letjennareviret i Hedmark.
Det er viktig for meg å ha kontakt med Statens naturoppsyn og få best mulig innsikt i deres arbeid. Denne turen gir meg nok en bekreftelse på SNOs profesjonalitet og jeg har lært mye om det feltarbeidet som gjøres på ulv, sier Ola ElvestuenElvestuen.
Dagens ulvepolitikk stiller store krav til presisjon i bestandsregistreringene. Vi skal ha oversikt over både antall, utbredelse, vandringer og genetikk. Det legges derfor ned en stor innsats i dette arbeidet gjennom hele året, sier Elvestuen."
Les alt her:
www.regjeringen.no/no/aktuelt/ulvevalper-i-letjennareviret/id2603760/
Sju nye ulvevalper i Letjennareviret
regjeringen.no
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen var med da Statens naturoppsyn (SNO) nylig registrerte sju ulvevalper i Letjennareviret i Hedmark.TO ULVEKULL ER REGISTRERT SÅ LANGT.
Fra Miljødirektoratet:
"Den siste tida har lederhannen i Mangen og lederparet i Letjenna beveget seg på en måte som tyder på at det var født valper i vår. Da hiplassene ble kontrollert, fant SNO henholdsvis fire valper i Mangen og sju i Letjenna."
"SNO kontroller valpene når de er om lag tre uker gamle. Da vurderes de som store nok. Venter man til valpene er større, blir de mer aktive og vanskelige å få tak i."
"Feltpersonellet beveger seg varsomt inn i området og peiler seg inn på hiet gjennom signalene fra de merkede dyrene. Foreldrene sniker seg unna når mennesker nærmer seg hiet, men vender tilbake til valpene kort tid etter at jobben er gjort..."
"– Ungene er vant til at foreldrene er borte i perioder. Besøket på hiplassen gjøres også så kort og effektivt som mulig, slik at foreldrene kan komme raskt tilbake til valpene, sier Pål Prestrud."
LES HELE ARTIKKELEN HER:
www.miljodirektoratet.no/Custom/Views/Pages/StandardPageTemplate.aspx?id=26664&epslanguage=no
miljodirektoratet.no
Statens naturoppsyn har påvist to kull med ulvevalper, i revirene Mangen og Letjenna. Registreringen er en del av overvåkingsarbeidet på ulv i Norge.MØTE PÅ MOROKULIEN I DAG: FELLES ULVEFORVALTNING OG FÆRRE ULVER
"Ökad samförvaltning av vargstammen i Sverige och Norge, ett ökat lokalt inflytande och betydligt färre vargar i Skandinavien.
Det kräver Moderaterna i Värmland som under måndagen presenterade sitt förslag till ett utökat svensk-norskt samarbete i vargförvaltningen.
I en partimotion kräver Moderaterna i Värmland en rad åtgärder och en förändrad vargförvaltning.
Där är ett utökat samarbete mellan Sverige och Norge en bärande idé som även ska öppna för jakt i gränsreviren.
Under ett möte i Morokulien på måndagen, på gränsen mellan Sverige och Norge, deltog han tillsammans med Gunnar Gundersen och Eli Wathne, stortingsledamot respektive ersättare i stortinget för norske regeringspartiet Höyre.
– Vi presenterade förslaget för norsk och svensk media. Det finns ett stort intresse i Norge för utökat samarbete i vargfrågan, och det är konstigt att förvaltningen sker nationellt när vi har en gemensam skandinaviskt vargstam, säger Pål Jonson.
En bärande grundtanke i förslaget är att skapa förutsättningar för gränsöverskridande beslut och förvaltningsnivåer, gemensamma regler och tydliga mål.
– Det handlar förstås om hur många vargar som ska finnas, men det handlar även om även om praktiska detaljer som jakttider, möjligheten att jaga varg med hund, eftersök och andra praktiska frågor, säger Pål Jonsson."
svenskjakt.se/start/nyhet/gemensam-vargforvaltning-och-farre-vargar/
Gemensam vargförvaltning och färre vargar - Svensk Jakt
svenskjakt.se
Ökad samförvaltning av vargstammen i Sverige och Norge, ett ökat lokalt inflytande och betydligt färre vargar i Skandinavien. Det kräver Moderaterna i Värmland som under måndagen presenterade sitt förslag till ett utökat svensk-norskt samarbete i vargförvaltningen.MØTE OM ROVVILT I Klima- og miljødepartementet (Norge) I DAG
"NBS og en rekke organisasjoner var i dag i møte med klima- og miljøminister Ola Elvestuen.
Organisasjonene møttes først hos Norsk Bonde- og Småbrukarlag for å forberede hvilke temaer som skulle tas opp.
Saker som ble tatt opp:
1) Regulering av ulvebestanden inne i ulvesona - Forholdet mellom sonen som reservat og Stortingets bestandsmål, Hensikten med bestandsmål i sona Bestandsestimat/ -overvåking Bruk av ferske tall ved avgjørelser – (Norskog/Norges Skogeierforbund)
2) Mer effektiv jervejakt – (Norges Jeger- og Fiskerforbund)
3) Regional rovviltforvaltning – varslet revisjon og regionreformen – (Norges Bondelag)
4) Kongeørn – (Norske Reindriftssamers Landsforbund)
5) Kontaktutvalget for rovviltforvaltning – (Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk)
6) Post 73, midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak må økes – (Norsk bonde- og småbrukarlag/Norsk Sau og Geit)
7) Kompensasjonsordning for tapte utmarksinntekter – (Norskog/Norges Skogeierforbund)
8) Gentesting av ulv
9)Forvaltningsplan region 6
Link: www.smabrukarlaget.no/norsk-bonde-og-smabrukarlag/tema/mote-i-klima-og/
LØS, PÅ DREVET HALSENDE HUNDER NÅ OGSÅ GODKJENT UNDER FELLINGSFORSØKENE PÅ ULVEN I OPPLAND
07.06.2018: "På bakgrunn av ny dokumentert skade på sau i Nordmarka på grensen mellom Jevnaker og Lunner, er det igjen åpnet for skadefelling av ulv i området." miljovedtak.no/VedtakS%C3%B8k/VisSak?SakId=28842
Innsamlet DNA-prøve er ikke analysert.
Gjelder kommunene Jevnaker, Gran, Lunner, Ringerike og Hole
"Det vises til e-post fra Landbrukskontoret på Hadeland v/Kjersti Andresen den 1. juni. Det fremmes her ønske om å kunne benytte løs-på-drevet halsende hunder i skadefellingsforsøket.
Fylkesmannen ser det nå som hensiktsmessig at denne type hun kan benyttes og gir med dette dispensasjon for
bruk av denne type hund i skadefellingsforsøket.
Følgende vilkår gjelder:
Det stilles som vilkår at beitelagene i det aktuelle skadefellingsområdet er enige i bruk av slik hund. Dette innebærer at kommunen / fellingsleder må sørge for å innhente nødvendige samtykke fra beitelagene før løs hund tas i bruk.
Kommunene vurderer selv om de vil avklare slike samtykker i
forkant av ev. skadefellingstillatelser eller knyttet til den enkelte fellingstillatelse.
Avtale om ev. leie av hundeekvipasje og godtgjørelse av denne avtales direkte mellom kommunen og
hundeeier/-fører innenfor den økonomiske ramme som er stilt til disposisjon for fellingsforsøket.
Kommune / fellingsleder må foreta vurderingen av hundeekvipasjers egnethet for oppdraget, herunder om den er forsvarlig å slippe. Kommunen og skadefellingsleder er som tidligere ansvarlig for alle skadefellingsforsøk, også når det slippes løs på drevet halsende hund.
For å systematisere erfaringen med bruk av slik hund i skadefellingsforsøk på ulv, er det et vilkår at eventuell bruk av løs på drevet halsende hund rapporteres til Miljødirektoratet om bruk og effekt senest en måned etter at slik hund er brukt ved skadefelling.
Slik rapport sendes til Fylkesmannen etter endt skadefellingsforsøk, og Fylkesmannen vil da videresende rapporten videre til Miljødirektoratet.
Annen informasjon
Til orientering er det funnet to hårprøver som er sendt inn til DNA-analyse. Den første av disse kunne ikke analyseres. Den andre er pr. dato ikke analysert."
Les hele vedtaket her:
www.miljovedtak.no/VedtakS%C3%B8k/VisSak?SakId=28842
FORLENGET SKADEFELLINGSTILLATELSE PÅ RINGERIKE OG HOLE
Gjelder fram til onsdag 6. juni.
"I løpet av de siste nettene har to ulike viltkameraer fanget opp ulv i området. Tidligere fellingstillatelse på én ulv som gikk ut i dag er derfor nå forlenget fram til onsdag 6. juni kl. 12.
Fellingsforsøket ledes av fellingsleder på Hadeland og har deltakelse også fra fellingslagene i Ringerike og Hole."
www.fylkesmannen.no/Buskerud/Miljo-og-klima/Rovvilt/Forlenget-skadefellingstillatelse-pa-ulv-i-Ri...
Forlenget skadefellingstillatelse på ulv i Ringerike og Hole
fylkesmannen.no
Med grunnlag i nye dokumentasjoner på at det fortsatt er ulv i grenseområdene mellom Jevnaker og Ringerike i Nordmarka er fellingstillatelsen forlenget.NEDGANG I DEN SØRSKANDINAVISKE ULVEBESTANDEN.
Fra Rovdata:
"Norge og Sverige har en felles bestand av ulv og arten registreres med like metoder i begge land hver vinter, hovedsakelig fra 1. oktober til 31. mars. De siste tre årene er det registrert 16 prosent færre ulveflokker i Skandinavia og antall ulv går ned.
Den totale bestanden ulv i Skandinavia er beregnet til 410 ulv før jul i 2017 mot cirka 430 i de to foregående år og 460 i 2014. Av vinterens 410 ulver i Skandinavia var 305 i Sverige inkludert halvparten av ulvene i grenserevir, forteller Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Dyr som er kjent avlivet eller døde av andre årsaker i registreringsperioden er ikke fratrukket disse tallene.
Rapporten viser at den skandinaviske ulvebestanden fortsatt sliter med innavl. Graden av innavl (den gjennomsnittlige innavlskoeffisienten) er beregnet til 0,23, det samme som i fjor. Det betyr at det gjennomsnittlige slektskapet mellom lederulvene i revir med yngling er tilnærmet lik søskenrelasjoner i en mindre innavlet ulvebestand."
rovdata.no/Nyheter/Nyhetsartikkel/ArticleId/4520/Nedgang-i-den-skandinaviske-ulvebestanden.aspx
Du kan lese hele den endelige rapporten fra vinterens overvåking av ulv i Skandinavia:
brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2500013
Nedgang i den skandinaviske ulvebestanden
rovdata.no
Til tross for at det aldri før i moderne tid er registrert så mange ulv i Norge som i vinter, så går den skandinaviske bestanden ned. Nedgangen skjer i Sverige, der det er påvist færre ulv og ulveflo...KVOTE FOR BETINGET SKADEFELLINGSTILLATELSE I REGION 7 NORDLAND: 2 ULVER
Gjelder fra 01.06.2018 - 15.02.2019
www.miljovedtak.no/VedtakSøk/VisSak?SakId=28881
FELLINGSTILLATELSEN I NORD-ØSTERDALEN FORLENGET MED TO UKER
"Torsdag morgen var kommunalt fellingsmannskap ute med hund i Måna øst for Glåma ved Telneset i Tynset. Dette er i det samme området som det var ulv 26. april.
Fellingstillatelsen på to ulver i Nord-Østerdalen gikk egentlig ut torsdag 31. mai klokken 12.
– Vi har forlenget den med to uker, sier Øyvind Gotehus hos Fylkesmannens miljøvernavdeling."
Tidligere vedtak:
www.miljovedtak.no/VedtakSøk/VisSak?SakId=28831
www.retten.no/ulv/nyheter/landbruk/fellingstillatelsen-pa-ulv-i-nord-osterdalen-er-forlenget-med-...
Fellingstillatelsen på ulv i Nord-Østerdalen er forlenget med to uker
retten.no
Fellingslaget sporet ulv i Måna på Tynset torsdag morgen.SVENSK DOMSTOL: INGEN ULVEJAKT I SJUNDAREVIRET - GJERDET VAR UTILSTREKKELIG
"Att vargen tagit får vid gården Molstaberg i Södermanland har blivit en het fråga i debatten. Vargmotståndare har lyft fallet som ett exempel på att fårnäring och vargar inte kan samexistera och i riksdagen lyfts frågan om utökad vargjakt på grund av det här fallet.
Nu har en domstol slagit fast att skyddsjakt inte är lämpligt eftersom hagens stängsel var bristfälligt.
Det var i början av maj som ett flertal får dödades av vargar vid en gård i Södertälje. Gården och LRF ansökte efter det om skyddsjakt på samtliga vargar i Sjundareviret.
Länsstyrelsen avslog dock ansökan eftersom de kunde konstatera att det fanns andra lösningar. Som att ”säkerställa fullständiga stängsel av någon typ runt hagarna, för att förhindra angrepp”.
Nu har förvaltningsrätten i Luleå gett länsstyrelsen rätt.
– Länsstyrelsen har fog för sin uppfattning att det har funnits betydande svagheter i stängslingen av de angripna hagarna, skriver domstolen.
Förvaltningsrätten bedömer därför att ”förutsättningarna för skyddsjakt inte är uppfyllda, då det finns en annan lämplig lösning i form av skyddsåtgärder genom översyn av stängslingen såsom länsstyrelsen har föreslagit.”
Länsstyrelsen Stockholm:
www.anpdm.com/newsletterweb/45405C4B734841514771434559/42415F4173454A5D4176424B5E4071
www.natursidan.se/nyheter/domstol-ingen-skyddsjakt-pa-varg-stangslet-var-otillrackligt/
UNG HANNULV SKUTT I STOR-ELVDAL
"Det kommunale fellingslaget fikk jobben med å ta ut ulven etter en muntlig fellingstillatelse fra Fylkesmannen i Hedmark mandag formiddag.
Bakgrunnen for fellingstillatelsen var dokumenterte skader på tre søyer og ni lam, som alle ble drept eller avlivet ved Mykleby, vest for Glomma i Stor-Elvdal. Angrepene skjedde utenfor ulvesonen i et område prioritert for beitebruk."
m.nettavisen.no/nyheter/innenriks/ung-hannulv-skutt-i-stor-elvdal-etter-saueangrep/3423493520.html
Ung hannulv skutt i Stor-Elvdal etter saueangrep
m.nettavisen.no
En ung hannulv ble skutt i Stor-Elvdal i Hedmark sent mandag kveld. Fellingstillatelse ble gitt etter at ulven hadde tatt tolv sauer, melder Østlendingen.SKADEFELLINGSTILLATELSE GITT I JEVNAKER KOMMUNE - DNA ER IKKE KJENT
Årsak: en ulv har tatt tre sau.
Tidsrom: 27.05. - 01.06.
"Den pågående situasjonen
Det er nå startet slipp av sau på utmark i området. løpet av få uker vil det slippes et stort antall dyr på beite i området, og skadepotensialet vil være svært stort om en ulv fortsatt har tilhold i området.
Det er erfaringsmessig også svært vanskelig å felle ulv på barmark. Fylkesmannen anser det ikke hensiktsmessig eller praktisk mulig å gjennomføre andre forebyggende tiltak som i tilstrekkelig grad
kan forhindre skade, jf. rovviltforskriften § 9 annet ledd bokstav d. Det kan være aktuelt med forsinket slipp en kortere periode, men en ulv som først har kommet så langt vest og inn i Oppland/Buskerud vil ut fra dens raske bevegelsesmønster representere en betydelig skaderisiko et annet sted med husdyr på beite.
Fylkesmannen har vurdert den samlede belastninga som ulvebestanden er og vil bli utsatt for, og mener at vedtaket ikke er i strid med prinsippet i § 10 i naturmangfoldloven. Ut fra ovennevnte vurderer vi at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig. Vi har pr. i dag ikke kunnskap om den genetiske
verdien til denne ulven. Vi kan derfor ikke legge avgjørende vekt på risikoen for å felle en ulv med verdifullt arvemateriale sett i forhold til risikoen for skade på sau på innmark i dette tilfellet. Vi har således lagt liten vekt på føre-var-prinsippet, jf. naturmangfoldloven § 9. Etter vår vurdering er § 11
ikke relevant her, og vi legger til grunn at Stortinget gjennom vedtaket om forvaltningsområde for ynglende ulv har tatt de hensyn som senere er nedfelt i naturmangfoldloven § 12.
Forsøk på avklaring av ulvens DNA-status
SNO har i sin instruks fått føringer om å gjøre ekstra søk etter DNA (hår og skit) fra ulv. Dersom slike funn blir gjort skal dette sendes umiddelbart til Rovdata for prioritert analyse. Medlemmene i fellingslaget skal også samle DNA dersom det blir gjort funn i løpet av skadefellingsforsøket jf vilkår
10 nedenfor."
Link til vedtaket:
www.miljovedtak.no/VedtakS%C3%B8k/VisSak?sakId=28842
www.aftenposten.no/norge/i/XwL3pb/Ulv-kan-felles-i-Nordmarka
aftenposten.no
Det er gitt fellingstillatelse på ulv etter at tre sauer er drept i Nordmarka.ULVEDOM MED MANGE SVAKHETER
"Oslo Tingrett avsa sist fredag dom i saken om norsk ulveforvaltning. WWF Verdens naturfond fikk ikke medhold i at forvaltningen er ulovlig.
Dessverre er dommen svak på flere punkter.
Sentrale spørsmål er bare overfladisk behandlet og den rettslige metoden er i enkelte tilfeller svak.
Dommen gir derfor ingen god rettslig avklaring på viktige stridsspørsmål i ulvedebatten."
LES MER HER:
agendamagasin.no/debatt/ulvedom-med-mange-svakheter/
agendamagasin.no
Tingrettens dom om norsk ulveforvaltning gir ingen god rettslig avklaring på viktige stridsspørsmål i ulvedebatten.ET GENETISK VIKTIG INDIVID ER OPPDAGET I SVERIGE!
Naturvårdsverket skriver følgende på sine nettsider:
"Varghanen är troligen född 2017. Om den lyckas para sig inom den skandinaviska populationen kan gener föras in i vargstammen som är viktiga för att minska inaveln.
Det är inte klart vilken vargtik som är mor till hanen. Fördjupade analyser pågår. Den mest sannolika förklaringen är att det är en invandrad tik som hittills inte identifierats. Inget DNA eller andra observationer av den tiken har registrerats i Sverige eller Norge. Och inga andra avkommor efter den okända tiken har hittats än."
LES HELE ARTIKKELEN HER:
www.naturvardsverket.se/Nyheter-och-pressmeddelanden/Genetiskt-viktig-varg-i-Vastra-Gotalands-lan-/
Genetiskt viktig varg i Västra Götalands län
naturvardsverket.se
Sedan i början av januari i år uppehåller sig en genetiskt viktig varg i Västra Götaland. Länsstyrelsen har samlat in och analyserat DNA-prov som visar att det är en varghane efter en okänd tik med finsk-ryskt ursprung.SKADEFELLINGSLØYVE GITT PÅ ULV I ØSTERDALEN - LØS PÅ DREVET HALSENDE HUND KAN BRUKES
Gjelder 20. - 24. mai.
Plotthund kan brukes i jakta.
Ulven er ifølge DNA-analyse ikke finsk-russisk eller førstegenerasjons avkom etter finsk-russisk ulv, men av skandinavisk opphav.
www.firdatidend.no/feeds/skadefellingsloyve-pa-ulv-i-osterdalen/
MENER VIRKELIG VEDUM AT ULVEN ALDRI HAR LEVD I NORGE?
I en artikkel i Fjordabladet kan vi i dag lese at Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum er skeptisk til DNA-analyse før ulv på vandring skal kunne skytes.
I samme artikkel uttaler Vedum følgende:
– Vi brukar allereie heilt enormt med ressursar på å etablere ein art som aldri har hatt naturleg tilhald i norsk fauna.
Hvor har Vedum "kunnskapen" sin fra?
Om han hadde tatt et raskt søk i Store Norske Leksikon, ville han ha funnet dette:
"I Norge var ulven tidligere tallrik over hele landet, i dag bare meget spredt i visse mindre områder. Den siste store ulveperioden hadde vi 1800–50. Bestanden gikk så sterkt tilbake. 1845–1932 var det i Norge tvangspremiering ved ulvejakt, og det ble i denne perioden betalt premie for 5859 dyr."
snl.no/ulv
Men vi burde kunne forvente at en politiker med så sterke meninger om ulv hadde lest Stortingsmelding 21 (2015-2016) "Ulv i norsk natur" og vedlegg det henvises til i kapittel 3.3. Eller i det minste lest sammendraget til meldingen, der det står følgende:
"Det er få ulv i Norge. Ulv er klassifisert som kritisk truet i Norsk rødliste for arter 2015. Det betyr at ulven har ekstremt høy risiko for å dø ut fra norsk natur. I Norge ble ulv midlertidig fredet i 1971 og varig fredet i 1973. Da fantes det trolig mindre enn ti dyr i hele Skandinavia."
I kapittel 3.3 står det:
"For utfyllende informasjon og kunnskap viser Klima- og miljødepartementet til Skandulvs rapport (se vedlegg)."
RAPPORTEN KAN LESES HER: www.slu.se/globalassets/ew/org/inst/ekol/forskning/projekt/skandulv/publikationer/rapporter/sand-...
Statistisk sentralbyrås statistikk:
1.https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/fra-skuddpremier-til-fredning-og-irregulaer-avgang
2.https://www.ssb.no/a/histstat/artikler/rovdyr/art-2004-05-05-01.html
HELE ARTIKKELEN KAN LESES HER: www.fjordabladet.no/npk/innenriks/2018/05/23/Senterpartiet-skeptisk-til-ny-DNA-praksis-f%C3%B8r-ulvar-kan-fellast-16750184.ece
Senterpartiet Geir Pollestad - Senterpartiet Sandra Borch på Tinget Ola Elvestuen Klima- og miljødepartementet (Norge) Venstre Miljøpartiet De Grønne SV - Sosialistisk Venstreparti Rødt Nationen Aftenposten VG Dagbladet
snl.no
Ulv, canis lupus, rovdyrart i hundefamilien. Kalles også varg, skrubb og gråbein. I de nordligste deler av ulvens utbredelsesområder kalles den også kvitulv og polarulv.Pelsen er som regel grå til brunaktig, men varierer fra hvit hos dyrene nordligst i tundrabeltet, via rød og brun til svart. ...FELLINGSTILLATELSE GITT PÅ ULV - LØS PÅ DREVET HALSENDE HUND KAN BRUKES
Gaustal, Øyer og Ringebu kommuner
Utløper: 23. mai kl. 12:00
Vedtaket:
www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMOP/Miljø%20og%20klima/Rovvilt/Skadefellingstillatelse%20-%20Gausdal,%20Øyer%20og%20Ringebu%20kommuner.pdf
www.fylkesmannen.no/Oppland/Miljo-og-klima/Rovvilt/Rovvilt-skjulte-sider/Kvote-og-lisensjakt/Nyhe...
ROVVILTNEMNDA REGION 2 HAR VEDTATT FELLING AV INNTIL TO ULVER PÅ BETINGET SKADEFELLING 2018/2019
"Rovviltnemnda i region 2 Sør-Norge har vedtatt en kvote på inntil to gauper, to ulver, to jerver én brunbjørn i 2018/2019.
Regionen omfatter fylkene Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder.
Kvoten forvaltes av fylkesmennene i regionen i fellesskap og kan iverksettes der et rovviltindivid gjør skade, eller utgjør en betydelig trussel mot bufe eller tamrein."
www.fylkesmannen.no/Buskerud/Miljo-og-klima/Rovvilt/Rovviltnemnda-har-fastsatt-kvoter-for-betinge...
Vedtaket: www.fylkesmannen.no/PageFiles/881953/Vedtak%20om%20kvote%20for%20betinget%20skadefelling%202018_2...
WWF FIKK IKKE MEDHOLD I RETTSSAKEN
"Oslo tingrett vedtok fredag at Verdens naturfond WWF ikke får medhold i sin sak mot Klima- og miljødepartementet om lisensjakten på ulv. WWF må nå betale over 450.000 i sakskostnader, ifølge dommen fra Oslo tingrett.
Verdens naturfond (WWF) saksøkte i år staten, fordi de mener det er blitt skutt for mange ulv i vinter, og at omfanget av fellinger truer bestandens overlevelse.
WWF mener regjeringen dermed har butt Grunnlovens miljøparagraf, naturmangfoldloven og den internasjonale Bernkonvensjonen om truede arter.
Regjeringen har tidligere avvist disse påstandene. I retten hevdet regjeringens advokat Elisabeth Stenwig at den norsk-svenske ulvebestanden er blitt så stor at den kan jaktes på."
Hele dommen kan du lese her:
www.domstol.no/contentassets/de4f2fbd41a345c9aafcc3efc4f8e2ce/wwf---staten---felling-av-ulv---dom...
Les hele artikkelen her:
www.vg.no/nyheter/innenriks/i/7lwmW9/verdens-naturfond-wwf-tapte-sak-om-ulvefelling-mot-staten
Verdens naturfond (WWF) tapte sak om ulvefelling mot staten
vg.no
Oslo tingrett vedtok fredag at Verdens naturfond WWF ikke får medhold i sin sak mot Klima- og miljødepartementet.FELLESMØTE ROVVILTNEMND 4 OG 5 DEN 24. MAI
Ulvesak til behandling:
"Fellessak 3/18: Klagebehandling av vedtak om skadefellingskvote for ulv 2018"
prosjekt.fylkesmannen.no/rovviltnemndaihedmark/Nyheter/Fellesmote-for-nemndene-i-region-4-og-5-og...
ULV PÅKJØRT OG AVLIVET VED E6 PATTERØD/MOSS
www.moss-avis.no/nyheter/moss/e6/ulv-pakjort-pa-e6/s/5-67-644295?key=2018-05-17T09:14:15.000Z/ret...
moss-avis.no
Klokken 06.53 torsdag morgen melder Politiet i Øst at en ulv er blitt påkjørt på E6 ved Patterød. Ulven ble avlivet på stedet.- Klokken 06.10…ENDRINGER I DEN REGIONALE ROVVILTFORVALTNINGEN?
Rovviltnemnda i region 4 venter med revidering av "Forvaltningsplan for store rovdyr" fordi de har fått signaler om store endringer i rovviltforvalningen.
Ulvens Dag følger med, og gir deg oppdatering så fort vi vet noe mer.
Den 21. mars ble nemnda enig om følgende:
"Det er signalisert at det kommer til å bli relativt store endringer i den regionale rovviltforvaltningen. Endringene vil kunne gjelde både den geografiske inndelingen av nemnder, sammensetning og fordeling av regionale bestandsmål.
Det er dermed nå ikke hensiktsmessig å ha en større revisjon av
forvaltningsplanen nå. Som et alternativ utarbeides dette tilleggsdokumentet, som blir liggende som et vedlegg til gjeldende plan. Dokumentet er forsøkt begrenset til å rette på faktiske feil i planen, samt å oppdatere det meste av tabeller og grafer."
Tilleggsdokumentet kan leses her:
prosjekt.fylkesmannen.no/PageFiles/888/Tilleggsdokument%20til%20forvaltningsplan%20for%20store%20...
prosjekt.fylkesmannen.no
FERSK BESTANDSRAPPORT: 43 HELNORSKE ULVER
Foreløpige konklusjoner for vinteren 2017/2018.
Av de 70-71 helnorske ulvene som er registrert under vinterens telling, er 27 avlivet og 1 funnet død. Da sitter vi igjen med 43 helnorsker ulver. Antall ulver som har tilhold på begge sider er 45.
Rovdata:
"Det er aldri før i nyere tid registrert så mange ulver i Norge som i vinter, men det er kun en liten oppgang fra i fjor. Samtidig er det aldri før skutt like mange ulver ved lisensjakt i Norge som i vinter.
Det er i vinterens registreringssesong påvist 115-116 ulver i Norge, mot 105-112 i fjor vinter. 70-71 av ulvene ble kun påvist i Norge, mens 45 av dem hadde tilhold på begge sider av riksgrensen mot Sverige. Av de 70-71 helnorske ulvene er 27 avlivet ved lovlig felling og én er funnet død av annen årsak.
De fleste ulvene er påvist i eller i kort avstand til forvaltningsområdet for ynglende ulv i Norge (ulvesonen), som er i deler av Hedmark, Akershus, Oslo og Østfold.
– Det er kun påvist én ulv i Norge utenfor disse fylkene, og den ser ut til å ha vært stasjonær på grensen mellom Oppland og Hedmark siden i fjor sommer fram til den ble skutt i mars. Ulv var med andre ord konsentrert til en begrenset del av Norge og cirka 90 prosent av Norges landareal var i praksis uten ulv i vinter, sier Petter Wabakken, prosjektleder hos Høgskolen i Innlandet.
De fleste ulverevir ble også påvist helt eller delvis innenfor ulvesonen, bortsett fra Koppangsreviret, der et ulvepar ble avlivet ved lisensjakt før jul. Som forrige vinter ble det påvist ulv i ti revir på tvers av riksgrensen, der det i vinter var fem ynglinger og fem revirmarkerende par.
Rekordstor lisensjakt
Samtidig er det i vinter felt flere ulver i Norge ved lisensjakt enn noen gang tidligere. Lisensjakt er den vanligste dokumenterte dødsårsaken for ulv i Norge i vinterhalvåret. I vinter ble det for første gang åpnet for lisensjakt også innenfor norsk ulvesone.
– Det ble til sammen avlivet 24 ulver under vinterens lisensjakt, alle i Hedmark fylke. Når man trekker fra de til sammen 28 ulvene som er kjent døde i vinter, gjenstår det 87-88 ulver med helnorsk tilhold eller i grenserevir. Dette er litt færre enn de 89-95 ulvene som gjensto per april forrige vinter, da 12 avlivede ulver var trukket fra, forklarer Kindberg.
Felte genetisk viktig ulv
Fordi den skandinaviske ulvebestanden er ekstremt innavlet, klassifiseres nye immigranter av ulv fra øst og deres førstegenerasjons avkom (såkalte F1-individer) for genetisk viktige. Disse ulvene kan tilføre nye gener som kan redusere graden av innavl. Det ble i vinter kun påvist én slik ulv med helnorsk tilhold og denne ble skutt ved lisensjakt.
– Tispa i Koppangsparet som 25. oktober ble skutt under lisensjakt i Stor-Elvdal kommune, var en slik genetisk viktig ulv, et såkalt F1-individ. Hun var datter av en ny finsk-russisk ulv i det nå oppløste Tunturi-reviret i Sverige, forklarer Wabakken hos Høgskolen i Innlandet."
Les hele rapporten her:
www.rovdata.no/Portals/Rovdata/Dokumenter/Rapporter/Forel%F8pige%20ulverapporter/uRapp%204_Status%20Norge-1718_14mai18.pdf
Link til hele artikkelen:
www.rovdata.no/Nyheter/Nyhetsartikkel/tabid/3764/ArticleId/4507/reftab/1999/Default.aspx
Fortsatt økende antall ulv registrert i Norge
rovdata.no
Det er aldri før i nyere tid registrert så mange ulver i Norge som i vinter, men det er kun en liten oppgang fra i fjor. Samtidig er det aldri før skutt like mange ulver ved lisensjakt i Norge som i ...NY BEREDSKAPSSIDE FOR ROVVILT
"I mange tilfeller har dyreeiere behov for rask oppfølging fra myndighetene i situasjoner knyttet til fredet rovvilt. Miljødirektoratet, Statens naturoppsyn og fylkesmannen har alle beredskapsordninger knyttet til rovvilt. For å gjøre kontakten med myndighetene enklere for beitedyreiere og andre brukere har Miljødirektoratet laget en oversikt over de forskjellige ordningene og kontaktinfo til riktig instans.
– Vi har høy beredskap for å besvare og følge opp henvendelser om rovvilt hele året, for å sikre en god oppfølging i ulike situasjoner. Vi håper en samlet beredskapsside vil gjøre det enklere for brukerne å finne raskt fram til riktig instans for sitt tilfelle, sier Knut Morten Vangen, seksjonsleder i Miljødirektoratet.
Forsøker å identifisere genetisk viktige ulver
Den genetiske situasjonen for ulv i Skandinavia er utfordrende på grunn av innavl. For at ulvebestanden skal være levedyktig på lang sikt, er det estimert at det trengs en innvandrende ulv minimum hvert 5 år. Sverige og Norge har en avtale om å forsøke å skjerme genetisk viktige individer og deres første generasjons avkom fra felling. I forbindelse med dette har Klima- og miljødepartementet bedt Miljødirektoratet om å ha en særlig beredskap for å forsøke å identifisere ulveindividers genetiske status før det fattes vedtak om skadefelling av ulv så fremt det er mulig.
– Miljøforvaltningen vil bistå for å forsøke avklare den genetisk status på streifdyr av ulv. Fylkesmenn skal vurdere mulighetene for alternative tiltak og for å få samlet prøver som skal DNA-analyseres før beslutning om skadefelling. Rovdata vil ha beredskap for gjennomføring av hasteanalyser av DNA-prøver, sier Vangen."
www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Arter-og-naturtyper/Rovvilt/Statens-samlede-beredskap-i-rovvilts...
Statens samlede beredskap i rovviltsaker
miljodirektoratet.no
Miljødirektoratet og vårt feltpersonell Statens naturoppsyn (SNO) og alle fylkesmenn har ordninger for å ivareta og håndtere henvendelser knyttet til rovvilt. Dette gjelder i hovedsak observasjoner eller meldinger om rovvilt, akutte skadesituasjoner hvor det er mistanke eller påvist at rovvilt ...ULV FOTOGRAFERT I NANNESTAD - FYLKESMANNEN HAR UTSTEDT FELLINGSTILLATELSE
Fellingstillatelsen gjelder til 18. mai.
www.nrk.no/ostlandssendingen/fellingstillatelse_-ulv-i-nannestad-1.14046607
Fellingstillatelse: Ulv i Nannestad
nrk.no
Fylkesmannen har gitt skadefellingstillatelse på en ulv som ble fotografert ved 12-tiden fredag. Tillatelsen gjelder fra i dag frem til 18. mai. Fellingsområdet er Nannestad, Gjerdrum, Eidsvoll vest for E6, Nittedal, Lunner og Gran kommuner øst for Rv4.DOM I RETTSSAKEN VARSLET 18. MAI
I følge Nationen faller dommen i rettssaken WWF Verdens naturfond vs regjeringen fredag. mai.
Saken er bak betalingsmur:
www.nationen.no/nyhet/dom-i-ulverettssak-varsles-18-mai/
www.wwf.no/?55545/WWF-til-soksmal--Norsk-ulveforvaltning-er-ulovlig
WWF til søksmål: – Norsk ulveforvaltning er ulovlig
wwf.no
Ulven i Norge er kritisk truet og totalfredet, likevel drives det storstilt jakt og bestanden holdes på et alarmerende lavt nivå. Det er ulovlig, mener WWF. Tirsdag 24. april starter rettssaken i Oslo tingrett som skal avgjøre om Norge trenger en ny rovdyrforvaltning. – Nok er nok. Vi har fors....OLA ELVESTUEN: HØY BEREDSKAP I BEITESESONGEN
"Regjeringen mener vi skal ha levedyktige bestander av ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn i norsk natur. Dette følger også av naturmangfoldloven. Vi skal i tråd med den todelte målsettingen i rovviltpolitikken ta hensyn til beitenæringen og lokalsamfunnene. Rovviltforvaltningen har derfor et stort apparat med høy beredskap gjennom hele året. I forbindelse med beitesesongen er beredskapen ekstra høy.
Miljødirektoratet har i disse dager oppdatert sine informasjonssider om rovviltberedskapen i Norge. Her finnes god og nyttig informasjon om hvordan den enkelte kan melde fra om observasjoner av rovvilt eller akutte skadesituasjoner."
Les alt her:
www.gd.no/debatt/leserinnlegg/rovvilt/hoy-beredskap-i-beitesesongen/o/5-18-661314?key=2018-05-11T...
gd.no
I rovviltpolitikken følges de overordnete rammene av Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven, de to rovviltforlikene av 2004 og 2011 og Stortingets flertallsvedtak om ulv fra 2016.Regjeringen har tydeliggjort…ULVENE I ØSTMARKA SPLITTER FRILUFTSFOLKET
• Aktive friluftsbrukere fra Oslo mest positive til ulv.
• De mest aktive er mest positive.
• De minst aktive er minst positive.
• Turer med hund skiller seg ut.
"Folk fra Oslo som bedriver aktivt friluftsliv i Østmarka er mest positive til ulvene i området, viser en undersøkelse fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). På østsiden av marka er det derimot turfolket som overnatter i marka som er mest negative til ulv.
Østmarka er skogområdet mellom Oslo og Øyeren og har siden 2012 vært et ulverevir. Området er samtidig mye brukt til friluftsliv, og folk som bor rundt marka bruker den aktivt til å gå på ski, trene, overnatte ute og så videre.
Forskerne i NINA har undersøkt hva folk i bydelene Alna og Østensjø i Oslo, og innbyggere i kommunene Rælingen og Enebakk øst for marka, mener om ulvene.
– Vi har gjennomført flere undersøkelser for å finne ut hva folk rundt Østmarka mener om ulven der. Det er ikke minst interessant å finne ut hva de som driver med friluftsliv mener. Er det noen sammenheng mellom hvor mye folk bruker marka, og til hva, og hva de synes om at det nå er ulv i nærheten? spør Ketil Skogen, seniorforsker i NINA.
Blant befolkningen i Oslo-bydelene Alna og Østensjø, som ligger inntil marka, er det en ganske tydelig sammenheng mellom hvor aktiv man er og holdningen til ulven. De mest aktive er mest positive, og de minst aktive er minst positive. De aller mest entusiastiske finnes i de gruppene som driver mest med overnattingsturer, skiturer og bær/soppturer, men det er en positiv sammenheng for alle aktivitetene.
– Unntaket er turer med hund. Vi antar at turer med hund skiller seg ut ved at de kan omfatte korte turer og nær bebyggelse. Turer med hund er derfor også vanlig blant dem som ellers ikke driver mye med friluftsliv, forklarer Skogen.
Friluftsliv er en aktiv måte å forholde seg til naturen på, og preges av en grunnleggende forståelse av naturen og menneskenes forhold til den."
LINK TIL HELE RAPPORTEN:
brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2496663
www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/4503/Ulvene-i-Ostmarka-splitter-friluftsfolket
Ulvene i Østmarka splitter friluftsfolket
nina.no
Folk fra Oslo som bedriver aktivt friluftsliv i Østmarka er mest positive til ulvene i området, viser en undersøkelse fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). På østsiden av marka er det derimo...PRESIDENT MACRON: VI SKAL FINNE UT AV HVORDAN ULVEN FINNER SIN PLASS I ØKOSYSTEMET
"- Vi skal ikke tænke på landbruget, landmændene og deres dyrebestand med udgangspunkt i ulven. Vi skal finde ud af, hvordan ulven finder sin plads i vores økosystem, erklærede Frankrikes president Emmanuel Macron tidligere i år."
"Flere og flere ulveparker i Frankrig forsøger at introducere franskmændene for ulven. For ude i den frie natur, væk fra alle stålhegn, vokser antallet af ulve nemlig: Mellem 300 og 360 vilde ulve er de seneste årtier indvandret til Frankrig fra Italien, og præsident Emmanuel Macrons regering ser gerne bestanden vokse til 500 i løbet af de næste fem år.
- Vi har en pædagogisk opgave i at lære folk om ulvens adfærd, føde og reproduktion, og om, hvordan ulven lever i sine naturlige omgivelser, siger Abel Guittard, direktør for Les Loups de Chabrières - ET naturreservatet Les Loups de Chabrières i hjertet af Frankrig, mellem byerne Limoges og Vichy.
- Det spørgsmål, som vi altid får, mange gange om dagen, er: Er ulven ondskabsfuld? Er den farlig? Angriber den? Svaret er nej. Ulven er ikke ondskabsfuld, og den går ikke spontant hen til mennesker for at angribe, siger Abel Guittard.
www.dr.dk/nyheder/udland/fransk-ulveekspert-mennesker-og-ulve-er-noedt-til-laere-leve-sammen?cid=...
Fransk ulveekspert: Mennesker og ulve er nødt til at lære at leve sammen
dr.dk
Ulvedebatten raser i Frankrig, men Macron vil have flere ulve i den vilde natur i Frankrig.FØRSTE FELTSTUDIERAPPORT FRA "PROSJEKT GRENSEVILT":
ULVENS MENY I DALARNA I SVERIGE
Elg, rådyr, villsvin og kronhjort på ulvens meny i Dalarna.
Her kan du lese diverse rapporter om ulvens byttedyr, og annet:
www.slu.se/skandulv
"Detta är den första fältstudien i det treåriga forskningsprojektet Grensevilt – ett samarbetsprojekt mellan Sveriges lantbruksuniversitet och norska Høgskolen i Innlandet. Forskningen startade i vintras och ska bland annat undersöka vad vargen fäller för byten.
Vargar lever på fler olika bytesdjur än vad forskarna tidigare räknat med. Det enligt en ny fältstudie från södra Dalarna.
För första gången har fyra olika klövdjur som dödats av varg hittats i samma studie. Det handlar om kadaver från älg, rådjur, vildsvin och kronhjort i samma vargrevir.
I tidigare så kallade predationsstudier har älg varit det som vargarna fällt mest. Men enligt Håkan Sand, en av forskarna bakom studien, så tyder de nya fynden på att vargarna anpassar sig till de klövdjur som finns i reviret. Både kronhjort och vildsvin har blivit allt vanligare i området på senare tid.
– När vargar exponeras för nya typer av byten av högre frekvens så tar det ett tag för dem att lära sig att detta är något att leva på och döda. Vi kommer fortsätta att följa upp detta nu med ytterligare studier för att se om mönstret håller i sig."
Link til prosjektet:
grensevilt.weebly.com/
sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=406&artikel=6948580
Ny studie: Vargar tar flera olika bytesdjur - P4 Kristianstad
sverigesradio.se
Vargar lever på fler olika bytesdjur än vad forskarna tidigare räknat med. Det enligt en ny fältstudie från södra Dalarna.Fra Rovdata:
Her finner du to relevante linker:
1. Ulveteller: rovdata.no/Ulv/Ulveteller.aspx
2. Bestandsrapporter: rovdata.no/Ulv/Rapporter.aspxAlle registrerte ulver telles med
Vi registrerer at enkelte hevder at en ulv ikke teller med i bestandstallene for Norge før det er gjort grundige DNA-analyser av den, men dette blir feil. Det kan den så absolutt gjøre! Ulvene i Norge og Sverige registreres og overvåkes hovedsakelig ved sporing på snø og innsamling av skit og hår for DNA-analyser, og overvåkingen følger fastsatte kriterier som er felles for Norge og Sverige. Alle ulver som registreres ved snøsporing eller DNA-analyser, selv om det kun er snakk om én enkelt registrering, vil telle med. Det er det kombinerte antallet fra sporinger og DNA som er bestemmende for totalantallet av ulv registrert i Norge. Dersom det for eksempel spores seks ulver i et revir, men bare fire av dem registreres på DNA, er det seks ulver som blir med i tellingene. Enkelte forveksler kravene for registering av ulv i landet med kriterier som stilles for å slå fast om ulv har etablert seg i revir, der det gjerne kreves flere observasjoner over tid. De fleste vil være enige i at dette er nødvendig for med sikkerhet å kunne fastslå om ulv har slått seg ned i et område. Hvis du ønsker å lese intruksene som overvåkingen av ulv i Norge anvender, så finner du dem her:: rovdata.no/Ulv/Instrukser.aspx
mvh Rovdata
I KVELD INVITERTE NATURVERNFORBUNDET TIL FAGSEMINAR OM ULV - "HVORDAN LEVE MED ULVEN?"
Ulvens Dag var tilstede.
Leder i Naturvernforbundet Silje Ask Lundberg åpnet showet og kunne fortelle om en interessant og lærerik kveld på Hamar.
Først ut var naturveileder Bjørn Henrik Johansen, og han skulle snakke om hvordan man kan redusere frykt hos befolkningen og enkeltpersoner, og om kunnskap og erfaring som fryktdempende tiltak.
Neste kar på scenen var Geir Harald Strand fra Nibio, Norsk institutt for bioøkonomi, og han skulle snakke om ammeku - en god erstatning for sau i ulveområder.
Barbara Zimmermann, Høgskolen i Innlandet snakket om ulveforvaltning og at ammekuer kan redusere skadene.
Så var det høyskolelektor og gardbruker med storfe, Thomas Cottis, sin tur, og han lærte oss om hvilke raser man har å velge i, og hvilke raser det kan være fornuftig å drive med i et ulverevir.
Norges Bondelag ved Finn Erlend Ødegård snakket om deres erfaringer og forslag til løsninger.
Elgjeger Ivar Johannes Knai snakket om økoforståelse. Hvordan redusere utfordringer ulven skaper for jegere og grunneiere.
Sist ut var Øyvind Solum, leder av rovviltnemnd 4. Å løse utfordringene krever penger fra starten.
!ALLE FOREDRAGENE VIL BLI LAGT UT PÅ
NATURVERNFORBUNDETS NETTSIDER!
naturvernforbundet.no/naturvern/vern_av_arter/rovdyr/hvordan-leve-med-ulven-article38043-747.html
(PS: bildene til tekstene ikke helt kronologisk.)
DANMARKS FØRSTE FORENING FOR ULV ER FØDT
Foreningen heter Ulvetid, og ønsker å spre kunnskap og forståelse om ulven, i tillegg til å ha fokus på hva som er fakta og hva som ikke er fakta i debatten.
Et lite utdrag fra artikkelen under:
"Lær at håndtere din frygt
Nogle ulvemodstandere er lokale, der bor i den såkaldte ulvezone. Nogle er for eksempel bange for at sende deres børn ud at lege og tøver med at at lade dem gå alene til bussen - af frygt for, om en ulv kunne finde på at angribe.
- Det er ærgerligt, at du er bange for ulven, men lad være med at projicere den angst over i debatten. Tag én i hånden, eller lær at håndtere ulvemødet, hvis det skulle ske. Ligesom du ved, hvad du skal gøre som badende, hvis du møder et hestehul på stranden, siger han.
"Det er okay at frygte ulven. Men det er ikke okay at bruge den frygt i kampen mod ulven."
(Jens Lykkebo, talsmann, Foreningen Ulvetid)
- Vi vil gerne bygge bro mellem fronterne, så vi får den her hysteriske debat ned på et leje, hvor den hører hjemme, nemlig et civiliseret leje. Det er uciviliseret, og det er ikke værdigt for et demokrati, det, der foregår i øjeblikket, siger initiativtager og talsmand Jens Lykkebo."
Link til foreningens hjemmeside:
www.ulvetid.nu/
www.dr.dk/nyheder/regionale/midtvest/landets-foerste-ulvetilhaenger-forening-vi-vil-udrydde-frygt...
Landets første ulvetilhænger-forening: Vi vil udrydde frygt med fakta
dr.dk
Den nystiftede forening Ulvetid vil fastholde ulven i Danmark og tilføre debatten mere fakta.54% AV 4000 PERSONER I DE MEST ULVETETTE OMRÅDENE I SVERIGE, ER POSITIVE TIL ULV. ELDRE MENNESKER FRA VÄRMLAND ER DE MEST NEGATIVE.
Fra Metro Sverige:
"I en ny studie som gjorts av Novus, på uppdrag av Sveriges Radio, framkommer att majoriteten av invånarna i de mest vargtäta länen tycker att vargbeståndet är bra som det är, eller att det borde finnas fler vargar."
"4000 personer i Värmland, Dalarna, Gävleborg och Örebro – vars län beräknas ha 85 procent av vargbeståndet i Sverige – har svarat på frågor om varg.
41 procent tycker att antalet är bra i dag, medan 13 procent anser att vargarna kunde vara fler. Samtidigt vill 29 procent av de som svarat på frågorna se färre vargar i beståndet."
"Den svenska vargstammen beräknas i dag ligga på cirka 350 vilda vargar, enligt Naturvårdsverket."
Men Värmland Län skiller seg ut!
Fra Sveriges Radio
"Fler än var tredje person i Värmland, 36 procent, har alltså svarat att de tycker att det ska finnas färre vargar där. Det är mer än snittet i de fyra län som ingår i undersökningen.
Max Eriksson är statsvetare vid SLU, Sveriges lantbruksuniversitet och han forskar om allmänhetens attityder till varg.
Mest negativ till vargar är människor över sextiofem år och de som bor i Värmland."
"Undersökningen visar också att äldre människor i högre grad tycker det ska finnas färre vargar. Max Eriksson ser flera förklaringar till det:
– Antingen att man över tid blir mer negativ till varg, ju längre man håller på och jagar eller vistas i vargområden, eller att det handlar om en kulturell socialisering från barndomen. Att man växte upp i ett sånt samhälle med sådana värderingar som sedan följer en genom livet."
Medienes makt - Samme sak med forskjellig vinkling. Les begge!
sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=83&artikel=6927485
www.metro.se/artikel/mätning-invånare-i-vargtäta-län-vill-se-fler-vargar
Mätning: Invånare i vargtäta län positiva till vargbestånd
metro.se
Mer än hälften av invånarna i landets vargtätaste län är antingen nöjda med vargbeståndet som det ser ut i dag, eller tycker att det borde finnas fler. Det visar en ny undersökning som gjorts på uppdrag av Sveriges Radio.STATSKOG INN I "GRENSEVILT-PROSJEKTET"
"Samarbeid på tvers av landegrensene skal gi mer kunnskap og mindre konflikt rundt forvaltningen av elg, ulv og jerv.
- Dyrene trekker over grensa, mens det er tette skott mellom landenes forvaltning. Statskog eier store arealer i det aktuelle området, og dermed kan vi bidra til bedre løsninger enn vi har i dag, sier fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.
Prosjektet ”Grensevilt” eies av Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) og Høgskolen i Innlandet (HINN) og er delvis finansiert med Interreg-midler. Målet er å legge et solid grunnlag for en bedre grenseoverskridende, inkluderende og konfliktreduserende flerartsforvaltning av elg, ulv og jerv i Indre Skandinavia, sør for det samiske tamreinområdet.
- Elg står sentralt i prosjektet. Den trekker over lange avstander på tvers av administrative grenser og fører til en ujevn fordeling av goder i form av jakt og kostnader i form av beiteskader. Store endringer i elgavskyting, fortetting av ulvebestanden og jervens tilbakekomst til skoglandskapet i de siste årene gjør det nødvendig med ny kunnskap og samarbeid tvers av grenser, sier Zimmermann (prosjektleder).
Les mer om prosjektet her:
"Prosjekt for norsk-svensk viltforvaltning":
www.inn.no/om-hoegskolen/nyheter/prosjekt-for-norsk-svensk-viltforvaltning
www.mynewsdesk.com/no/statskog/pressreleases/statskog-inn-i-grenseloest-viltprosjekt-2495551
Statskog inn i grenseløst viltprosjekt
mynewsdesk.com
Samarbeid på tvers av landegrensene skal gi mer kunnskap og mindre konflikt rundt forvaltningen av elg, ulv og jerv.KUNNSKAP OG ERFARING ER NYTTIGE VERKTØY MOT FRYKT
Akkurat denne saken gjelder bjørn, men vi antar at de samme prinsippene gjelder for ulv.
"Et spesielt effektivt tiltak var det å få oppleve bjørnens naturlige habitat sammen med en dyktig og erfaren guide. Resultatet var redusert frykt for bjørn med virkning over lengre tid.
-Frykt for bjørn er fremholdt, blant annet i media, som en årsak til redusert livskvalitet for noen mennesker som bor, eller tidvis oppholder seg, i områder med bjørn. I noen tilfeller betyr dette at folk som egentlig er veldig glad i å benytte seg av skog og mark på fritiden, unngår å gå ut fordi de er redde for ett potensielt møte med bjørn. Vi sitter på svært mye kunnskap om bjørn og bjørnens oppførsel ovenfor mennesker. Derfor ønsket vi å utnytte denne kunnskapen bedre i praksis og på en måte som er til nytte for allmennheten, sier Ole-Gunnar Støen, seniorforsker ved NINA.
Guidede gruppeturer virket positivt
Av de mest effektfulle tiltakene som ble testet i studien var guidede gruppeturer i bjørnens eget habitat. Her fikk deltagerne mulighet til å se at de ikke var alene om å føle frykt for bjørn. Sammen med guiden fikk deltagerne gå tur i bjørnens naturlige habitat, se på fysiske spor etter bjørnen og, i noen tilfeller, følge bevegelsene til en radiomerket bjørn som oppholdt seg i nærheten.
-Guidene hadde mye erfaring fra arbeid med bjørn, og viste seg å være svært viktig som en rollemodell for deltakerne. I samtaler underveis la guiden vekt på å informere om bjørn på en måte som gjorde deltagerne bedre rustet til å forstå både bjørnens adferd og hvordan de selv bør opptre ved et eventuelt møte, forklarer Johansson."
www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/4498/Takler-frykt-for-bjorn-med-okologisk-og-psykolo...
Takler frykt for bjørn med økologisk og psykologisk kunnskap
nina.no
Bjørneforskere sitter på mye kunnskap om bjørnens økologi og adferd. I et samarbeidsprosjekt mellom NINA og flere universiteter i Sverige har forskere kombinert dette med psykologisk kunnskap om menn...EU ENDRER IKKE ULVENS STATUS SOM BESKYTTET
Artikkel fra desember 2017.
"Despite the continuing expansion of the wolf in Europe, in particular Central Europe, the EU Commission does not want to change the wolf’s protective status. Phil Hogan, Commissioner for Agriculture, stated to the “Neue Osnabrücker Zeitung” that the wolf is still an endangered species in most parts of the EU. Therefore, a focused hunting of the animals to minimise their population in counterproductive and will be prohibited.
This clear statement of the EU Commission follows the request of the German Minister for Agriculture Christian Schmidt. He asked the EU Commission to change the strict protective status of the wolf to simplify its hunting. The Minister for Agriculture of Mecklenburg-Western Pomerania, Till Backhaus, supported this request.
Mr Hogan stated that this is recognised by the EU and that a better protection of grazing livestock will be financially supported. Furthermore, the current regulation already allows the shooting of individual animals. But only if it serves the “population management” and does not jeopardise the survival of the species. This includes the shooting of so-called “problem wolves”, such as “Kurti”."
wilderness-society.org/clear-statement-from-the-eu-against-legal-wolf-hunting/
Clear statement from the EU against legal wolf hunting
wilderness-society.org
Despite the continuing expansion of the wolf in Europe, the EU Commission does not want to change the wolf's protective status.SAUEBØNDENE FÅR 70% AV INNTEKTENE FRA STATEN - KAN VI HÅPE PÅ EN OMLEGGING?
Fra Dagsavisen:
"Dale mener økte tilskudd til jordbruket gir overproduksjon og lavere inntekter for bonden.
Tall fra budsjettnemnda viser at sauebøndenes inntekter falt 27 prosent fra 2015 til 2018, til tross for at tilskuddene til saueproduksjon økte i samme periode."
"– Betyr det at det må gis mindre tilskudd fra staten?
– På sauebruk må vi nok det, sier landbruksministeren."
"Han utdyper:
– Vanligvis henter bøndene 30 prosent av inntektene i overføringer fra staten og 70 prosent fra markedet. Sauebøndene henter 70 prosent i overføringer fra staten."
"Staten legger fram sitt tilbud 4. mai."
Hele artikkelen kan du lese her:
www.dagsavisen.no/innenriks/frps-idealbonde-klarer-seg-helt-uten-overforinger-1.1136764
Frps idealbonde klarer seg helt uten overføringer
dagsavisen.no
Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) varsler kutt i tilskuddet til sauebøndene, og mener jordbruket ideelt sett bør klare seg uten subsidier fra staten.UTSTILLINGEN "ULVETIDER" ÅPNET I GÅR:Utstillingen Ulvetider åpnet i går. Steinar Bryn fra Nansen fredssenter åpnet utstillingen. Han ledet også en dialog om ulv mellom Thomas Cottis og Halvor Sveen. Utstillingen er nå åpen for publikum og vi ønsker alle hjertelig velkommen til å ta en titt!
FØRSTE SØKNAD OM FELLING AV ULV I DANMARK BLE AVSLÅTT
Miljøstyrelsen sier det skal være siste utvei.
"Den første ansøgning om at skyde ulve i Danmark har fået afslag af Miljøstyrelsen, som står for at behandle ansøgningerne. Det skriver DR P4 Midt & Vest.
- Det er den sidste udvej at regulere eller skyde ulve. Man skal have prøvet afværgende foranstaltninger, inden man giver tilladelse, og det var der ikke i den pågældende sag, siger kontorchef i Miljøstyrelsen Annette Samuelsen til DR.
Det var en privat lodsejer, der havde søgt om at få lov til at skyde en ulv, da han mente, at den var for nærgående.
Men Miljøstyrelsen mener ikke, at ansøgningen drejede sig om "problemulve", der mangler almindelig skyhed og opsøger mennesker og deres huse eller på anden måde optræder truende."
Les mer her:
www.tvmidtvest.dk/artikel/afslag-foerste-ansoeger-faar-nej-til-skyde-ulve
Afslag! Første ansøger får nej til at skyde ulve
tvmidtvest.dk
Den første ansøgning om at skyde ulve i Danmark har netop fået afslag.IKKE DEKNING I LOVEN
WWF (Verdens naturfond) mener en ikke kan begrunne ulvejakt med at folk er redde.
WWFs prosessfullmektig Ea Herstad gikk i sin prosedyre til angrep på regjeringas begrunnelse for å starte jakt, og mener at den bryter loven.
Blant annet viste hun til at folks frykt ble brukt som et av flere argumenter for å gi grønt lys for felling. Det er det ikke dekning for i loven.
– Man skal ta folks frykt på alvor, men det kan ikke brukes for å begrunne jakta. Hva er logikken i at utenfor ulvesonen er det utålelig å leve med ulven, mens innenfor ulvesonen må de bare leve med det. Det er respektløst, sa hun.
Hun mente at det heller ikke var dokumentert at jaktinteresser var sterkt rammet av ulvene, og at staten dermed ikke hadde dekning i loven for å sette i gang jakt sist vinter.
Hun sa også i sin prosedyre at dersom staten vinner saken, så kan det få konsekvenser internasjonalt, og at det kan gi smitteeffekt på forvaltninga av andre rovdyr."
Tidligere klima- og miljøminister Vidar Helgesen: "Frykt er ikke nok.":
m.h-a.no/nyhet/sier-ikke-ja-til-aa-felle-slettaas-flokken#.WuOrtsQzenM
www.nrk.no/ho/kan-ikke-begrunne-ulvejakt-med-frykt-1.14024843
Kan ikke begrunne ulvejakt med frykt
nrk.no
WWF (Verdens naturfond) mener en ikke kan begrunne ulvejakt med at folk er redde.ESTLAND VELGER ULVEN SOM SITT NASJONALDYR
• Ca. 200 ulver i Estland/20-25 flokker.
• Ulven sees på som en naturlig del av naturmangfoldet, og et symbol på vill og urørt natur.
• Ulven holder antallet planteetere under kontroll, og påvirker i så måte skogslandskapet den lever i.
"It’s official – Estonia has a national animal now; the grey wolf beat competition by the beaver, the badger, the fox, the hedgehog and the roe deer in a contest."
The wolf was “elected” by several local organisations, such as the Estonian Nature Society, the Estonian Natural History Museum and Tallinn Zoo. “Wolf is a natural part of our environment and leaves no one indifferent,” Marju Kõivupuu, an Estonian folklorist, told the country’s public broadcaster ERR. “The wolf is one of the most popular animals in our folk tales, there are over 500 names and stories written down about this animal.
The decision-makers said in a statement that the wolf was a “symbol of wild and untouched nature”.
The nature experts said that as a skilled predator, the wolf has also kept the number of herbivores under control and thus indirectly shaped the forested landscapes in the region. “The wolf has been the ruler of our bogs and forests for hundreds and thousands of years,” they noted.
There are currently about 200 wolves in Estonia, divided between 20-25 packs. The wolves are distributed almost evenly across the country, but they live mostly in large wilderness areas."
estonianworld.com/life/estonia-picks-the-wolf-as-the-national-animal/
Estonia picks the wolf as the national animal
estonianworld.com
It’s official – Estonia has a national animal now; the grey wolf beat competition by the beaver, the badger, the fox, the hedgehog and the roe deer in a contest.DISKUSJONSPUNKTER I RETTSSAKEN
I dag er siste dag i rettssaken WWF vs Klima- og miljødepartementet.
Her er noen av punktene de diskuterer, ifølge NRK:
"1. Hvor truet er ulven?
WWF mener ulven er kritisk truet og at en kraftig økning i nedskyting truer artens eksistens. Staten mener ulven har vært i kraftig vekst, men at den har hatt og skal ha et sterkt vern. Uttaket av 28 ulver sist vinter truer ikke bestanden fordi bestandsmålet er nådd.
2. Hva skal telles?
WWF mener at Norge har plikt til å opprettholde en egen norsk ulvestamme både i forhold til norske lover og internasjonale avtaler. Norge kan dermed ikke lene seg på Sverige. Staten mener at en må ta utgangspunkt i en felles norsk/svensk ulvestamme. Staten erkjenner at Norge har et selvstendig ansvar for å ta vare på ulven, men at det skal sees i sammenheng med den svenske stammen. Og Norge har andre hensyn å ta som jakt- og utmarksbeite.
3. Hvor negativ er ulven for distriktene?
WWF mener at et flertall også i distriktene er positiv til ulven og at beitenæringa ikke blir vesentlig påvirket av ulvevedtakene sist vinter. Rovdyr kan skape ny næring ved for eksempel rovdyrsafari. Staten mener at en skal legge vekt på beitenæring, folks trygghet og andre interesser når en vedtar ulvepolitikken i tillegg til ulvens overlevelse.
5. Truer ulven elgjakta?
WWF mener det ikke er dokumentert at ulven reduserer elgstammen, og viser til at ulven tar 1200 dyr i året, mens jegerne skyter over 30.000. Beiteskadene er større. Særlig Norges Bondelag og skogeiere mener det motsatte, og viser til et hjortevilt utgjør 90 prosent av kosten i ulvetunge områder. Dermed går elgstammen ned og det blir mindre jakt og jaktinntekter. Jakt er viktig i forhold til de to flokkene i Osdalen og Julussa som ble tatt ut sist vinter.
6. Bør lokale jegere få delta i jakta?
Lokale rovviltnemnder vedtar kvoter i lisensjakta, og det er lokale jegere som deltar i jakta. WWF mener det blir bukken som passer havresekken, og at økte kvoter og lokale jegere fører til mer ulovlig jakt og mer konflikt. Dessuten viser de til at to genetisk viktig ulver er skutt de siste to årene. Staten mener lokal innflytelse og involvering vil redusere konfliktene."
www.nrk.no/ho/dette-krangler-de-om-i-ulverettssaken-1.14021527
Dette krangler de om i ulverettssaken
nrk.no
I dag avsluttes ulverettssaken i Oslo tingrett. Staten og Verdens naturfond krangler om det meste. Her er det de de er mest uenige om.FRYKTKULTUR I BYGDA: FOLK TØR IKKE Å YTRE AT DE ER POSITIVE TIL ULV.
"Ulven beriker mitt liv, sier Hauge.
Han har markert seg som ulvetilhenger gjennom mange år og vitnet torsdag i Oslo tingrett under ulve-rettssaken mellom WWF og staten.
Hauge bor på Rena i Åmot og fortalte i retten at engasjementet for ulven har kostet både økonomisk og følelsesmessig. I 2009 ble en genetisk viktig ulv skutt i Hedmark. Hauge utlovde dusør på 50.000 kroner for å bidra til oppklaring. Det vakte sterke reaksjoner.
– Jeg var bortreist på jobb. Kona ringte og fortalte at det var tre personer med motorsag i gang gikk utenfor huset. Hun måtte ha trygghetsalarm etterpå, fortalte han.
Hauge mener at flertallet i hjembygda Åmot er for ulv, men at de ikke tør å si det.
– Det er et taust flertall. Det er en fryktkultur hvor folk ikke tørr si hva de mener, sier han.
Han mener at det er tunge interesser som vil ha vekk ulven, som grunneiere og bønder. Ofte også de som sitter i politiske posisjoner."
Les mer her:
www.nrk.no/ho/tar-oppgjor-med-fryktkultur-i-bygda-1.14021517
Tar oppgjør med fryktkultur i bygda
nrk.no
OSLO (NRK) Tore Hauge bor midt i ulveland i Hedmark og er helhjertet ulvetilhenger. Han har opplevd både trusler og trakassering på grunn av sitt engasjement for ulven.FAGSEMINAR: HVORDAN LEVE MED ULVEN?
Naturvernforbundet arrangerer fagseminar på
Hotell Scandic Hamar den 7. mai klokka 18-21.
Lenke til arrangementet:
www.facebook.com/events/167416890637571/?ti=icl
KLD: GRUNNEIERES JAKTINNTEKTER OG SPREDT BOSETTING VEKTLAGT FOR Å LISENSFELLE ULV I JULUSSA OG OSDALEN
"Grunneieres inntekter fra jaktrettigheter var en av faktorene departementet la vekt på da vedtak om lisensjakt på ulv ble opprettholdt.
– Grunneiernes inntekter på salg av jaktrettigheter på hjortedyr kunne gå ned dersom det befant seg mange ulver i området. Dette og var en av faktorene vi la vekt på da vi opprettholdt vedtak om lisensjakt på ulvene, fortalte leder for Naturforvaltningsavdelingen i Klima- og miljødepartementet, Lene Lyngby, da hun vitnet i den store «ulverettssaken» som pågår i Oslo tingrett.
Hun fortalte også at ønsket om å beholde spredt bosetting i området var temaer som var oppe, og at dette kunne blitt rammet med ulv der. "
www.juristkontakt.no/n/p-3502
NÅR FORSKERE IGNORERER FORSKNING!
"I en kronikk på forskning.no 23. april argumenterer Øyvind Øverli og Torstein Steine ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) nok en gang for at dagens bestand av ulv i Skandinavia bør sees på som en fremmed organisme. Forskerne, som er eksperter på andre fagfelt enn store rovdyr, hevder helt seriøst, men uten dokumentasjon, at hemmelige utsettingsprosjekter er mer sannsynlig enn at noen få ulver har vandret naturlig inn fra våre naboland i øst.
Forfatterne føler seg avskåret fra en saklig debatt om temaet, og er krenket av at andre forskere avfeier dette som konspirasjonsteori. Vel, et hemmelig partnerskap mellom aktører i offentlig forvaltning i Norge og Sverige som over flere tiår skal ha fraktet ulv til Skandinavia fra områder i øst kan unektelig høres ut som en klassisk konspirasjonsteori.
De som forsker på ulv velger å forholde seg til eksisterende forskningsdata på feltet, som viser at ulvene i Skandinavia høyst sannsynlig stammer fra en håndfull individer som har vandret inn fra øst. Det betyr ikke at man er uvillig til å lytte til påstander om utsetting av ulv, men det stilles krav til dokumentasjon og bevis.
Selvsagt kan andre forskere som ikke er fageksperter på ulv interessere seg for ulveforskning og uttale seg om ulv, men det må kunne forventes at de setter seg inn i forskningen på feltet.
Det er soleklart at vi ikke kan sitte stille når de kommer med påstander om ulvens økologi og genetikk som er direkte feil.
En bærekraftig forvaltning av ulv i Skandinavia er avhengig av solid faglig kunnskap, dokumentert gjennom forskning og overvåking. I en slik setting bærer Øverli og Steines innlegg preg av synsing og manglende innsikt i ulvens økologi og genetikk, eller bevisst ignorering av fakta. Det blir derfor et blindspor i den til tider opphetede ulvedebatten."
NMBU
Link til teksten fra Øyvind Øverli og Torstein Steine:
forskning.no/meninger/kronikk/2018/04/er-det-lov-forskere-som-ikke-er-ulveforskere-interesserer-s...
LES HELE SAKEN HER:
forskning.no/meninger/debattinnlegg/2018/04/nar-forskere-ignorerer-forskning-ulv-rovdyr-ulveforsk...
Når forskere ignorerer forskning
forskning.no
Selvsagt kan andre forskere som ikke er fageksperter på ulv interessere seg for ulveforskning og uttale seg om ulv, men det må kunne forventes at de setter seg inn i forskningen på feltet.13 ULVER SPORLØST FORSVUNNET I VINTER
"Ulveforsker og 1.-amanuensis ved Høgskolen i Innlandet, Petter Wabakken kunne fortelle om en voksende ulvestamme de siste tre årene i Norge.Tidligere vokste den svenske ulvestammen mye raskere enn den norske, og at dette i stor grad skyldtes ulovlig jakt i Norge.
Han mener veksten de siste tre årene har sammenheng med adskillig mindre ulovlig skyting i Hedmark etter den massive politiaksjonen i Elverum der flere hedmarkinger ble tiltalt og noen dømt for ulovlig ulvejakt og forsøk på ulovlig ulvejakt.
Men i Oslo tingrett kunne han fortelle at det etter vinterens telling er sporløst borte 13 såkalte alfadyr. I fem er både hannen og hunnen borte. I tre er et dyr forsvunnet. De akutell e revirene erblant annet Aurskog i Akershus, Hobøl i Østfold og Østmarka i Oslo, samt et grenserevir ved Fulufjell på svensk side av grensa til Trysil. Det er svært sjelden at disse dyrene forlater revirene, spesielt hunnene.
– Et normalt svinn ville kanskje vært to dyr, sier Wabakken, som uten å konkludere sier at det kan tyde på at den preventive effekten av ulverettssaken kan være mindre, bortsett fra i Hedmark. Han tror sjansen for at dyrene skal dukke opp nå er svært liten. 1. juni blir det offentliggjort en rapport om dette."
Les mer her:
www.nrk.no/ho/13-ulver-sporlost-forsvunnet-1.14023260
nrk.no
13 viktige ulver er forsvunnet i løpet av vinteren. Forsker mener mange kan ha blitt skutt ulovlig.ULV PÅ VANDRING - MILJØDIREKTORATET: DET ER IKKE NULL-TOLERANSE FOR ULV UTENFOR ULVESONEN
"En av de merkede Slettås-ulvene har nå vandret ut av ulvesonen. På denne tiden av året vil mange ungulver vandre ut fra revirene sine og dukke opp i områder utenfor ulvesonen.
Når ungulver drar ut på vandring for å opprette egne territorier, kan de vandre over lange avstander på kort tid og dukke opp i områder utenfor ulvesonen.
– Disse ungulvene kan virke uredde da de gjerne eksponerer seg mer enn stasjonære, voksne ulver. Dette er normal, ungdommelig nysgjerrighet, unge ulver på søken etter eget territorium og en partner, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
De fleste streifdyr kommer fra Sverige
Historisk har vi sett at streifdyr fra norske revir ser ut til å trekke inn mot kjernen av ulveområdet i Skandinavia, det vil si inn i Sverige. Og tilsvarende har vi sett at ulver som har vandret inn i prioriterte beiteområder i Norge har hatt sitt fødselsrevir i Sverige. Bakgrunnen for disse vandringene kan være for å øke den genetiske utvekslingen i bestanden.
– De fleste ulver som har blitt felt utenfor ulvesonen i sammenheng med skadesituasjoner i Norge har vist seg være streifulver fra Sverige, slik som ulven forårsaket store skader på Hadeland i fjor sommer. Det forekommer likevel at ulver fra norske revir trekker vestover eller nordover i Norge og gjør skade, sier Hambro.
Skadefelling kan bli aktuelt
Det er normalt sett en lav terskel for skadefelling i beiteprioriterte områder, men dette betyr ikke en null-toleranse for at ulv er tilstede før beitesesongen.
– I hvert enkelt tilfelle må det gjøres en konkret vurdering av skadepotensialet på husdyr og tamrein. Dette vil variere ut fra nærhet i tid til beiteslipp og hvorvidt ulven er fast etablert i området eller på vandring, sier Hambro."
Les alt her:
www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2018/April-2018/Na-dukker-streifulvene-opp/
miljodirektoratet.no
ROVVILTNEMND 4 OG 5 ÅPNER FOR FELLING AV 5 ULVER PÅ BETINGET SKADEFELLING I PERIODEN
01.06.2018 – 15.02.2019
Protokoll fra fellesmøte i rovviltnemndene i region 4 og region 5
– 20. april 2018
* Tid og sted: Kl. 10:00-11:05, Statens hus, Hamar.
* Til stede:
Fra nemnda i region 4:
Øyvind Solum, Sunniva Holmås Eidsvoll, Lise Hagen Rebbestad, Monica Carmen Gåsvatnv, Trygve
Westgård.
Fra nemnda i region 5:
Arnfinn Nergård, Reidar Åsgård, Eli Wathne, Berit Haveråen
Fra sekretariatene:
Oslo og Akershus: Christian Hilmann
Hedmark: Øyvind Gotehus og Rannveig Helgesen
KVOTE FOR BETINGET SKADEFELLING:
Skadefelling er et virkemiddel for å avhjelpe akutte skadesituasjoner som kan oppstå på husdyr, tamrein eller annen eiendom, og skal rette seg mot bestemte individer. Kvoten for betinget skadefelling settes på et nivå som gjør at den er tilstrekkelig for å håndtere akutte skadefellingssituasjoner.
Ut fra den foreliggende dokumentasjon om bestandssituasjonen for ulv, basert på oppdatert kunnskap per 8. mars 2018, og basert på erfaringer fra tidligere år, finner rovviltnemndene at det bør åpnes for betinget skadefelling av 5 ulver for å forebygge betydelige skader på husdyr og tamrein.
Les mer om nemndenes myndighet og annet om vedtaket her:
prosjekt.fylkesmannen.no/Documents/Rovviltnemnda%20FMHE/Rovviltnemnda%202018/protokoll%20fellesm%...
Bilde: Fylkesmannen.no
ULVERETTSSAKEN HAR INTERNASJONAL BETYDNING
"– Norge er et land som markedsfører seg som foregangsland blant annet på miljøvern. Det Norge gjør, vil skape presedens internasjonalt og i Europa, sa Fleischer da rettssaken mot staten om ulveforvaltningen startet i Oslo tingrett tirsdag.
Han mener både grunnloven og naturmangfoldloven forplikter norske myndigheter til å sikre en livskraftig bestand av ulv i Norge og hevder regjeringen brøt disse forpliktelsene da den tillot så omfattende jakt denne vinteren, hvor 28 ulver ble skutt. Han anslår at det nå bare er omkring 45 ulver som har tilhold kun i Norge, basert på foreløpige tall fra Miljødirektoratet.
Dersom alle andre land hadde lagt seg på Norges linje, og holdt artene nede på et kritisk truet nivå, ville man ikke oppnå konvensjonens formål, konstaterer han."
m.nettavisen.no/na24/-ulverettssaken-har-internasjonal-betydning/3423460369.html
– Ulverettssaken har internasjonal betydning
m.nettavisen.no
Rettssaken om norsk ulveforvaltning har internasjonal betydning, mener Verdens Naturfond WWFs advokat Carl Philip Fleischer.RETTSSAKEN BEGYNNER!
"Miljøorganisasjonen WWF Norge har stevnet staten for vedtaket om å skyte 28 ulver. WWF mener blant annet at vedtaket strider mot Bernkonvensjonen."
m.h-a.no/nyhet/naa-begynner-ulverettssaken#.Wt7V48QzenM
m.h-a.no
Retten skal de neste dagene behandle søksmålet fra WWF mot staten etter vinterens ulvejakt.NORSK ULVEFORVALTNING ER UAKSEPTABEL!
Fra NRK Nyheter
"– Vi mener at regjeringen praktiserer den loven Stortinget har vedtatt på feil måte. Det har vært for lav terskel for å skyte ulv. Det er tatt ut for mange nå. Og vi ser at viktige individ for å få ned innavl i bestanden går tapt. Det er nødvendig å gå til retten og få klarlagt hvordan forvaltningen skal være for å få en levedyktig bestand, sier Solhjell"
"– Dette ligger nå i rettsapparatet og det er bra at vi får en juridisk avklaring som kan legge grunnlag for en forvaltning i årene fremover, sier Elvestuen."
Møt opp i tingretten i morgen, eller en av de andre dagene for å vise din støtte!
www.nrk.no/norge/wwf-toppsjef_-_-norsk-ulveforvaltning-er-uakseptabel-1.14019938
WWF-toppsjef: – Norsk ulveforvaltning er uakseptabel
nrk.no
Toppsjefen i Verdens naturfond (WWF), Marco Lambertini, slakter norsk ulveforvaltning. I morgen starter rettssaken som skal avgjøre om den er lovlig.30 ULVER FELT!
Hvorfor overskriften hos Miljødirektoratet er "28 ulver felt" og ikke 30, er merkverdig når det i artikkelteksten står følgende:
"I tillegg til fellingen av 28 ulv i forbindelse med lisensjakta er det også felt 2 ulv etter vedtak om skadefelling i region 3 og region 5 før rovviltnemdene fattet vedtak om lisensfellingskvote i fjor. Totalen for jaktåret 2016/2017 er dermed 30...
...Toltalt antall felte ulv i Skandinavia dette jaktåret er 78, noe som også er det høyeste antallet ulv felt i ett jaktår. Nest høyest var jaktåret 2014/2015 da det totalt ble felt 77 ulver i Skandinavia."
LES MER HER:
www.miljodirektoratet.no/Custom/Views/Pages/StandardPageTemplate.aspx?id=26452&epslanguage=no
miljodirektoratet.no
Etter at det i fjor ble åpnet for lisensfelling av ulv er det felt 28 ulver av en samlet kvote på 42. Dette er det høyeste antallet fellinger som noen gang er registrert i forbindelse med lisensfelling av ulv i Norge.I MØTE MED ULVEN
Mange ungulver forlater i disse tider sine hjemmerevir på jakt etter en make og etablering av eget revir.
Sveriges Lantbruksuniversitet har utarbeidet en brosjyre som kan være verdt å lese.
GOD TUR!
www.slu.se/om-du-moter-varg/
Om du möter varg | Externwebben
slu.se
Hur ska man bete sig om man möter en varg? Många undrar. I vår folder ger vi råd till den som funderar på vad man kan göra för att minska sannolikheten att stöta på en varg och hur man bör agera...RETTEN AVVISTE FORSØK PÅ Å STANSE ULVERETTSSAKEN - MENER DEN KAN FÅ BETYDNING FOR FREMTIDIGE SAKER
"Verdens naturfonds søksmål mot staten om ulvejakt går sin gang etter at Oslo tingrett har avvist et forsøk på å stanse hele saken.
Utmarkskommunenes sammenslutning (USS) forsøkte før helgen å få Oslo tingrett til å avvise den bebudede rettssaken som skal starte om bare én uke. Verdens naturfond (WWF) har saksøkt staten fordi den mener ulveforvaltningen strider mot både Grunnloven, naturmangfoldloven og internasjonale avtaler.
I et siste forsøk hevdet imidlertid USS, som er statens partshjelper i saken, å få hele rettssaken avvist fordi det ekstraordinære uttaket av ulv nå er gjennomført og lisensfellingsperioden er utløpt. Både tingretten og WWF ser imidlertid annerledes på saken og mener det er av stor prinsipiell verdi at rettsprosessen går sin gang.
Etter rettens syn vil en avgjørelse knyttet til gyldigheten av disse vedtakene kunne få betydning for fremtidige saker. Dette tilsier en adgang til å prøve gyldigheten av vedtakene, selv om vedtakene er effektuert, slår tingretten fast."
Hva er USS?
"USS bistår medlemskommunene i spørsmål om bruk og vern av utmarksområder, bærekraftig næringsutvikling, forvaltningsplaner, rovviltproblematikk, motorferdsel i utmark. USS er et talerør overfor sentrale myndigheter og media, og skal arbeide for å fremme medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål av enhver karakter."
USS: utmark.no/USS/Om-USS/Organisasjonen-
www.klassekampen.no/article/20180416/NTBI/314422
Forsøk på å stanse ulverettssak avvist av retten
klassekampen.no
Verdens naturfonds søksmål mot staten om ulvejakt går sin gang etter at Oslo tingrett har avvist et forsøk på å stanse hele saken.FORSLAG TIL BETINGET SKADEFELLING AV ULV 2018/2019: 5
• Gjelder region 4 (Østfold, Akershus og Oslo) og 5 (Hedmark)
• Periode: 1. juni 2018 - 15. februar 2019
• Agendapunkt på møte i rovviltnemndene på Hamar 20. april 2018.
Link: prosjekt.fylkesmannen.no/Documents/Rovviltnemnda%20FMHE/Rovviltnemnda%202018/Fellessak%201-18%20K...
STØTT WWF!
Tirsdag om litt over en uke starter rettssaken der WWF har stevnet den norske stat ved Klima- og miljødepartementet (Norge).
Rettssaken vil også få oppmerksomhet utenfor landets grenser, og vil sette kursen for norsk ulveforvaltning. Det er viktig at saken ikke stopper opp pga manglende økonomiske midler, derfor oppfordrer vi til å støtte WWF økonomisk i denne kampen!
Hvordan?
Følg linken nederst i artikkelen.
SAMMEN ER VI STERKE!
WWF sues Norwegian state for killing wolves: next week in court
wilderness-society.org
Twenty-eight. That is the number of wolves that hunters killed in Norway this winter. As WWF states, it goes against the Norwegian constitution, the Biodiversity Act and the Bern Convention. Another case now goes to court, next week. The trial will take place April 24th to 28th.FÆRRE VALPEKULL I VARMLAND I 2017
* Länsstyrelsen i Värmland rapporterer på sin blogg om færre valpekull.
* To av revirene som er med i tellinga er trolig borte.
"Inventeringssäsongen för varg avslutades den 31 mars, men ännu pågår analyser av DNA-prover som insamlats under säsongen. När de sista proverna har analyserats inom några veckor kommer vi att publicera preliminära resultat, och slutliga resultat samt populationsuppskattning kommer från Naturvårdsverket i juni.
Antalet vargrevir i länet är på ungefär samma nivå som de senaste två åren, men antalet föryngringar (valpkullar födda våren 2017) är lägre. Inventeringsresultatet kommer att visa på färre vargindivider på grund av att populationsuppskattningen baseras på antalet föryngringar. Beräkningsmodellen för populationsuppskattning är under utvärdering, men kommer inte att förändras under 2018. "
Les alt her:
storarovdjuren.wordpress.com/2018/04/10/lagesrapport-varginventering-3/
Inventering av varg:
www.slu.se/centrumbildningar-och-projekt/viltskadecenter/Inventering/inventering-av-stora-rovdjur...
DØD ULVETISPE I ELVERUM
Det var individ V747, radiomerket i Letjenna 06.01.2018, som ble funnet død av Statens Naturoppsyn fredag. Hun stakk umiddelbart ut av reviret etter merkinga i januar.
"Fredag hentet Statens naturoppsyn (SNO) ut ei død tispe fra Letjennareviret i Elverum i Hedmark.
Rovviltkontakt i Åmot, Erling Ness, sier til Østlendingen at ulven ble merket i januar i år. Da trodde de at ulven tilhørte Letjennareviret. Ness forteller at SNO fikk analysert DNA fra dyret og at det viste seg at ulven tilhørte Borgvikreviret i Sverige.
SNO tror andre ulver kan ha drept tispa. SNO radiomerket i vinter fem ulver i Slettåsreviret og like mange i Letjennareviret. I Mangenreviret ble det merket to ulver.
Ifølge Østlendingen har SNO data som viser at de andre merkede ulvene fra Letjenna har vært på samme sted som den nå døde ulven. 19. mars begynte SNO å få signaler som fortalte dem at ulven ikke beveget på seg."
Ulveteller:
www.rovdata.no/Ulv/Ulveteller.aspx
www.nationen.no/nyhet/sno-tror-dod-tispe-ble-drept-av-andre-ulver/
SNO tror død tispe ble drept av andre ulver
nationen.no
Fredag hentet Statens naturoppsyn (SNO) ut ei død tispe fra Letjennareviret i Elverum i Hedmark.4 MÅTER Å LØSE ROVDYRKONFLIKTEN PÅ?
Utskyting av ulv er hverken en konfliktdempende eller en god langsiktig og skadeforebyggende løsning mtp beitedyr.
Hvorfor?
Fordi det nærmest krever en utradering av en ulvebestand som Norge, gjennom Bernkonvensjonen, har forpliktet seg til å bevare.
"... the removal of large carnivore specimens is ineffective or even counterproductive, both in reducing depredations to livestock and in improving the social acceptance of the presence of large carnivores. […] the rate of removal necessary to observe a significant decrease in the depredation rate is so high that it would compromise the conservation principle of the Habitats Directive..."
wilderness-society.org/four-steps-solve-wildlife-conflict/
STORTINGET BEHANDLER INNSTILLING OM ENDRING I ROVVILTPOLITIKKEN I DAG
OPPDATERING 06.04.2018 -> VOTERING 11 FOR/79 MOT
"Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Ole André Myhrvold, Sandra Borch, Geir Pollestad, Siv Mossleth og Emilie Enger Mehl om endringer i rovviltpolitikken.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
1. Stortinget ber regjeringen klargjøre den todelte målsetningen om rovviltforvaltningen, slik at det blir tydelig at dette er to likestilte målsetninger i tråd med Stortingets tidligere vedtak.
2. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om reduserte bestandsmål for de store rovviltartene. Regjeringen bes i den forbindelse gå bort fra praksisen med å fastsette bestandsmål i intervaller og dessuten legge til grunn at eksisterende beitenæring skal opprettholdes.
3. Stortinget ber regjeringen endre rovviltforskriften slik at rovviltnemndene får et reelt ansvar for forvaltningen hele året. Det må åpnes for at nemndene kan iverksette betinget skadefelling hele året. Nemndene må også få større styring over de ekstraordinære uttakene som skjer i regi av Statens naturoppsyn.
4. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at rovviltmyndighetene i prioriterte beiteområder iverksetter planmessig uttak av potensielle skadedyr før beiteslipp. Det gjennomføres planmessig overvåkning av rovvilt i aktuelle områder for å kunne gjennomføre dette. Målet er at slikt uttak skal foregå på sporsnø.
5. Stortinget ber regjeringen om å innføre stående fellingstillatelse for ulv som går inn i beiteprioriterte områder, og i områder med samisk tamreindrift.
6. Stortinget ber regjeringen endre rovviltforskriften slik at den i situasjoner der det er dokumentert større skadeomfang over flere år i samme område, gir en generell åpning i hele landet for at det tillates felling av kongeørn forut for skade og uten at det foreligger en akutt skadesituasjon, så fremt det foreligger fare for større skade. Slike tillatelser skal kunne knyttes til et bestemt område og tidspunkt uten krav til identifisering av skadegjørende individ.
7. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å endre reglene for skadefelling av stort rovvilt, slik at fellingslagene kan ta i bruk de samme metodene som brukes av Statens naturoppsyn.
8. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om stående fellingstillatelse i beitesesongen på rovdyr innenfor rovdyrsikre beitegjerder og på innmarksbeite.»
www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=70481
Representantforslag om endringer i rovviltpolitikken
stortinget.no
Forslag fra Emilie Enger Mehl, Geir Pollestad, Marit Arnstad, Ole André Myhrvold, Siv Mossleth, Sandra Borch. Saken er behandlet i energi- og miljøkomiteenKLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET SIER NEI TIL UTVIDELSE AV JAKTTIDENE PÅ ULV I ÅR
Begrunnelsen er risikoen for å felle genetisk viktige individer.
"Forslaget om å utvide ulvejakta med en måned fra forgjengeren Vidar Helgesen (H) stanses av klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
– Jeg har mottatt mange høringsinnspill i denne saken som ble sendt på høring i desember i fjor. Enkelte peker på risikoen for å felle genetisk viktige ulver. Den skandinaviske ulvebestanden lider av alvorlig innavl, lyder Elvestuens begrunnelse.
Elvestuen sier at han ennå ikke har vurdert fellingsperioden for ulvejakta neste vinter.
– Jeg vil grundig vurdere om det er behov for utvidet lisensfellingsperiode og se nærmere på hva vi kan gjøre for å sikre overlevelsen av genetisk viktige ulver før jeg fatter en endelig beslutning om lisensfellingsperiodens varighet, sier Elvestuen om kommende jaktsesonger.
Da Helgesen i desember foreslo utvidet jaktsesong utenfor ulvesonen, begrunnet han forslaget med at det utenfor ulvesonen normalt bare finnes enkeltulver – ikke familieflokker.
– Her er biologiske hensyn mindre relevante, het det i begrunnelsen.
Men ifølge Elvestuen har DNA-analyser vist at det senest under vinterens jakt ble skutt en såkalt genetisk verdifull ulv under lisensjakten utenfor ulvesonen."
Fra høringsbrevet:
"Det foreslås at § 10 femte ledd e) endres slik at lisensfellingsperioden for ulv utenfor ulvesonen utvides til 25. september - 30. april. Dette for å avverge skader på husdyr og tamrein i prioriterte beiteområder utenfor ulvesonen. Det foreslås ingen endring i lisensfellingsperioden for ulv innenfor ulvesonen, jf. § 10 femte ledd d)."
Link til høringsbrevet: Oppfølging av anmodningsvedtak om å vurdere lik jakttid for ulv i og utenfor ulvesonen:
www.regjeringen.no/no/dokumenter/oppfolging-av-anmodningsvedtak-om-a-vurdere-lik-jakttid-for-ulv-...
www.regjeringen.no/no/aktuelt/lisensfelling-ulv/id2596075/
m.nettavisen.no/nyheter/elvestuen-stanser-ulvejakt-forslag/3423433388.html
Elvestuen stanser ulvejakt-forslag
nettavisen.no
Forslaget om å utvide ulvejakta med en måned fra forgjengeren Vidar Helgesen (H) stanses av klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).BYRÅDET I OSLO SIER NEI TIL UTVIDET FELLINGSPERIODE PÅ ULV
"I et forslag som nå er ute på høring, foreslår Klima- og miljødepartementet å utvide lisensfellingsperioden for ulv utenfor ulvesonen.
I dag starter lisensfellingsperioden for ulv utenfor ulvesonen 1. oktober, og varer ut mars måned. Det nye forslaget betyr at jakta kan starte 25. september og vare ut april måned.
Oslo kommunes høringssvar sier nei til dette forslaget.
Departementet har lagt opp løpet slik at den ekstra vårmåneden kan gjøres gjeldende allerede i 2018. Departementet sier det er samfunnsinteresser som gjør at departementet velger å foreslår lengre fellingsperiode.
De sier de har gjort en avveining mellom naturmangfoldshensyn og øvrige viktige samfunnsinteresser og samiske interesser.
– Ulven er en fredet og sterkt truet art, og det gjør meg opprørt å se at regjeringen fører en politikk som styrer mot å utrydde ulven fra norsk natur, sier Oslos miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg.
Byråd Lan Marie Nguyen Berg mener at av hensyn til yngletidsfredning, bør ikke fellingsperioden utvides utover hva den er i dag. Hvis en hunn mister maken etter parring, blir mulighetene hennes for å forsørge seg selv og valpene etter fødsel betydelig mindre."
Takk til Oslo byråd!
FORSLAGET:
www.regjeringen.no/no/dokumenter/oppfolging-av-anmodningsvedtak-om-a-vurdere-lik-jakttid-for-ulv-...
LES HELE SAKEN HER:
www.vartoslo.no/byradet-i-oslo-sier-nei-til-regjeringens-forslag-om-a-utvide-fellingsperioden-pa-...
Byrådet i Oslo sier nei til regjeringens forslag om å utvide fellingsperioden på ulv
vartoslo.no
– Ulven er en fredet og sterkt truet art, og det gjør meg opprørt å se at regjeringen fører en politikk som styrer mot å utrydde ulven fra norsk natur, sier Oslos miljøbyråd Lan Marie Berg.FERSK FORSKNINGSRAPPORT: SVERIGE MÅ HA FLERE ULV FOR Å OPPNÅ "GUNSTIG BEVARINGSSTATUS" FOR ARTEN
"CLAWS AND LAWS 2013–2017" er et femårig studie som ser på EU-rett, svenske lover og ulveforvaltningen i Sverige.
Programmet er et tverrvitenskapelig samarbeid mellom Sveriges lantbruksuniversitet, Uppsala universitet, Stockholms universitet og Oviedo universitet. Finansiert av Naturvårdsverket.
"Direktivets (EUs habitatsdirektiv) formuleringar tyder på att det också är nödvändigt att en art har en evolutionär potential eller så kallad genetisk livskraft för att uppnå GYBS (gynnsam bevarandestatus). Ett internationellt vedertaget på mått på sådan livskraft är att population ska ha en genetiskt effektiv population (Ne) på minst 500.
En strikt tolkning av habitatdirektivet innebär att 1700 vargar krävs för att arten ska ha GYBS i Sverige."
Kan dette påvirke hovedforhandlingene i WWFs rettssak på noen måte?
LINKER:
Programmets side: www.clawsandlaws.eu/
Studien: www.clawsandlaws.eu/documents/Slutrapport_Claws_And_Laws.pdf
Info om habitatsdirektivet:
ec.europa.eu/environment/nature/legislation/habitatsdirective/index_en.htm
Info om ulverettssaken (WWF) i Norge:
www.wwf.no/engasjer_deg/engasjer_deg_for_ulven/
Extra inventering av varg 2017-2018:
www.slu.se/centrumbildningar-och-projekt/viltskadecenter/Inventering/inventering-av-stora-rovdjur...
HER KAN DU SE HVOR ULVEN PÅ NES HAR GÅTT
"Den første ulven som ble påført GPS-sender i Nes i år, kan følges på nettet.
Den unge ulven som ble merket i Nes 3. februar, har fått navnet V749.
På Rovdatas ulveteller kan man nå følge denne ulvens bevegelsesmønster, i likhet med flere andre ulver som enten er merket eller som er identifisert via DNA."
Rovdata: www.rovdata.no/Ulv/Ulveteller.aspx
www.raumnes.no/nyheter/her-kan-du-se-hvor-den-radiomerkede-ulven-har-vert-1.2288788
Her kan du se hvor den radiomerkede ulven har vært
raumnes.no
Den første ulven som ble påført GPS-sender i Nes i år, kan følges på nettet.ULVENE I KYNNAREVIRET
Vi deler et viltkameraopptak fra Kynnareviret gjort av Norsk institutt for naturforskning:
NYE SATSER FOR TIDLIG NEDSANKING AV SAU OG BRUK AV HJEMMEBEITE
"Det ble i fjor utbetalt 11,6 millioner kroner i tilskudd til hjemmebeite og tidlig nedsanking av sau for å forebygge rovviltskade. Miljødirektoratet har nå fastsatt nasjonale satser for slike tilskudd for å forenkle prosessen.
Staten gir støtte til slike tiltak gjennom forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak. Forskriftens bestemmelser om felles nasjonale satser for tidlig nedsanking og hjemmebeite er nå vedtatt og trådte i kraft fra 12. mars.
Miljødirektoratet har på bakgrunn av en faglig gjennomgang fra NIBIO og innkomne høringsinnspill fastsatt én felles sats for hele landet for tidlig nedsanking og en annen sats for hjemmebeite. For tidlig nedsanking vil det utbetales 7 kroner per dyr per dag og ved hjemmebeite vil det utbetales 8 kroner per dyr per dag."
Les mer her:
www.miljodirektoratet.no/Custom/Views/Pages/StandardPageTemplate.aspx?id=26323&epslanguage=no
Nye felles satser for tidlig nedsanking av sau og bruk av hjemmebeite
miljodirektoratet.no
Det ble i fjor utbetalt 11,6 millioner kroner i tilskudd til hjemmebeite og tidlig nedsanking av sau for å forebygge rovviltskade. Miljødirektoratet har nå fastsatt nasjonale satser for slike tilskudd for å forenkle prosessen.OLA ELVESTUEN: ULVEN HAR EN VERDI FOR NASJONALPARK I ØSTMARKA
I kveld møtte Marianne Mikalsen i Ulvens Dag og rådgiver for naturmangfold og rovdyr i WWF Verdens naturfond, Marte Conradi, klima- og miljøminister Ola Elvestuen på Østmarkas Venners årsmøte.
Tema var nasjonalparken i Østmarka. Regjeringen starter nå kartleggingsarbeidet av verneverdiene. I den forbindelse uttalte Elvestuen at ulven er en slik verneverdi for nasjonalparken.
Ulvens Dag ser med glede på at klima- og miljøministeren ser positivt på ulvens tilstedeværelse og dens betydning for vern av Østmarka.
Les mer om veien mot nasjonalpark her:
www.ostmarkasvenner.no/elvestuen-tar-viktig-skritt-paa-veien-til-nasjonalpark-i-ostmarka.6095056-...
Skullerudstua, Oslo:
FLERE ULV SPORLØST FORSVUNNET!
HVA KAN DU GJØRE HVIS DU VET NOE?
Vi vet at flere ulv har forsvunnet sporløst fra sine revir, og ulovlig jakt på ulv er en betydelig, alvorlig og dessverre aktuell form for faunakriminalitet både i Sverige og Norge.
Det siste tilfellet som mulig kan handle om ulovlig ulvejakt publisert i media gjelder fjorårets lederpar i Aurskogreviret.
Seniorrådgiver med fagansvar for ulv i Statens Naturoppsyn (SNO), Jan Huseklepp Wilberg, skriver til Ulvens Dag at SNO ikke har funnet DNA etter paret som var der forrige vinter.
De har derimot funnet DNA fra en eldre hannvalp og ei ny tispe. Ei ny tispe i området kan indikere at fjorårets lederpar er borte.
Hva har skjedd med ulvene som var der i fjor?
Hvis du kjenner til noe i saken, er det viktig å varsle.
SLIK VARSLER DU OM FAUNAKRIMINALITET:
1. Dokumentere så godt du kan. Send gjerne varselet til flere instanser.
2. Kontakt Aurskog-Høland lensmannskontor;
www.politiet.no/om/organisasjonen/politidistrikter/ost/aurskog-holand-lensmannskontor
3. Kontakt rovviltansvarlig for Statens Naturoppyn Akershus: Ida Glemminge mobil: 924 32 531/ e-post: ida.glemminge@miljodir.no
4. Ved større saker, kontakt Økokrims avdeling for Miljøkriminalitet:
* Telefon: 23 29 10 00
* E-post: post.okokrim@politiet.no
Kilder:
1. www.naturoppsyn.no/rovviltkontakter/
2. www.okokrim.no/
3. www.rovdata.no/Ulv/Ulveteller.aspx
4. www.svt.se/nyheter/lokalt/varmland/omfattande-illegal-vargjakt
5. (2015) www.nrk.no/ho/ulveforsker_-_-halvparten-av-ulver-som-dor-felles-ulovlig-1.12253402
6. (bilde) www.rb.no/lokale-nyheter/ulvefamilie-observert-i-aurskog/s/1-95-5755857
ULV SKUTT UTENFOR ULVESONA
Fra Nationen:
«En ulv felt i Ringsaker i dag. Gjenstående kvote er 4 dyr utenfor ulvesona og utenfor områdene til Julussareviret og Osdalsreviret», melder Fylkesmannen i Hedmark."
Jakttiden utenfor sona og etablerte revir varer fram til 31. mars.
www.nationen.no/nyhet/ulv-skutt-i-ringsaker-sondag/
MILJØDIREKTORATET AVSLUTTER ULVEMERKING
fra Miljødirektoratet sine nettsider:
"Den snørike vinteren skaper problemer for mange ville dyr, og spesielt hjorteviltet. Dyrene sliter med å finne mat, og det er kraftkrevende å bevege seg i dypsnøen. Feltpersonellet har tatt hensyn til dette når de har merket ulv i vinter, men nå har det også kommet flere bekymringsmeldinger om dette lokalt.
– Vi har vurdert at aktiviteten vår nå kan forstyrre hjortevilt i en sårbar situasjon.
I tillegg har vi allerede fått merket 12 ulver. Derfor velger vi å avslutte merkingen, sier seksjonsleder Knut Morten Vangen i Miljødirektoratet.
I både Slettås og Letjenna er det merket fem individer. To er merket i Mangen, senest onsdag 14. mars. Hannen, som trolig er halvannet år, blir også den siste."
www.miljodirektoratet.no/Custom/Views/Pages/StandardPageTemplate.aspx?id=26290&epslanguage=no
miljodirektoratet.no
Hensynet til hjorteviltet og øvrig dyreliv gjør at Miljødirektoratet avslutter forvaltningsmerkingen av ulv. Totalt er tolv ulver, fordelt på tre revir, merket i 2018. Etter planen skulle ytterligere to vært merket i Mangen-reviret i Hedmark og Akershus.NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND BER KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM Å FJERNE BUFFERSONE
"NJFF anmoder Klima- og Miljødepartementet (KLD) om å fjerne buffersonen i Hedmark slik at lisensfelling kan gjennomføres i hele området utenfor ulvesonen i siste del av jaktperioden.
Fylkesmannen i Hedmark opprettet i sin tid en buffersone i Hedmark utenfor ulvesonen for å ivareta en genetisk viktig ulvetispe i Julussareviret. Buffersonen ble utvidet til også å gjelde områdene til både Julussa- og Osdalsflokken fordi de to flokkene bidro til måloppnåelse i forhold til bestandsmålet fastsatt av Stortinget da vedtaket om felling av ulv utenfor ulvesonen ble fattet.
I et brev til Klima- og miljødepartementet poengterer NJFF at det nå er viktig at departementet raskt fjerner buffersonen i Hedmark, slik at lisensfelling kan gjennomføres i hele området utenfor ulvesonen i siste del av jaktperioden som løper ut mars måned. Som kjent er både Julussa- og Osdalsflokken tatt ut gjennom lisensfelling og tre ekstraordinære uttak i vinter.
For å hindre nyetablering i buffersonen forventer NJFF at departementet umiddelbart endrer områdeavgrensingen i sitt vedtak for lisensfelling av ulv utenfor ulvesonen til også å omfatte områdene til de tidligere Julussa- og Osdalsflokkene. Det kan ikke være ønskelig at nye ulver vandrer inn og etablerer seg i dette området utenfor ulvesonen. Når de to flokkene er tatt ut, er det ingen grunn til at buffersonen skal opprettholdes og ligge der som en fredningssone mellom ulvesona og lisensfellingsområdet som gjelder utenfor ulvesonen."
Her er dokumentet:
www.njff.no/nyheter/PublishingImages/Lists/Nyheter/NewForm/Anmodning%20om%20opphevelse%20av%20buf...
www.njff.no/nyheter/Sider/Ber-om-at-ulvebuffer-fjernes.aspx
WEBINAR: STRATEGIER FOR BEDRE SAMEKSISTENS MED STORE ROVDYR
27. mars blir det webinar i regi av EUROPARC.
"While wildlife return in Europe is seen by many as a great conservation success, it brings some new challenges too.
For centuries, the wolf, the bear, the lynx and wolverine, were chased and expelled from their natural habitats – and almost extinct in many European places. However, the current land use in Europe, habitat improvement and increase of prey species, backed by the legal protection large carnivores have in some countries, brought a new opportunity for them to come back – raising potential conflicts between farmers and livestock producers, hunters, local authorities, protected areas, and NGOs.
The ”us or them” argument seems no longer valid. It is time to find joint solutions and work together for a better coexistence between people and large carnivores."
Registrer deg her:
webinar.getresponse.com/BgNfC/large-carnivores?uid=e94e11190331e61f30b69cd59aa3252d
www.europarc.org/tools-and-training/europarc-webinars/
EUROPARC Webinars - EUROPARC Federation
europarc.org
EUROPARC Webinars are a great opportunity to share good practices and learn from your peers from across Europe: free and accessible from anywhere!DEN 11. ULVEN ER NÅ MERKA.
Link til info om vedtaket bak:
www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2018/Januar-2018/Merker-ulver-i-Hedmark/
Vi deler fra Norsk institutt for naturforskning.
Link til rapporten:
brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2489544
Norsk institutt for naturforskning
NINA har testet ut nye teknologier og metoder for å kunne studere mer detaljert hva Slettåsulvene gjør og hvor nært de kommer bebyggelsene i Hedmark. Det viste seg at ulvene av og til kom svært nærme hus, og at dette ofte skjedde etter mørkets frembrudd. Les mer her: www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/4467/Fulgte-Slettasulvene-minutt-for-minuttFoto: Viltkamera.nina.no