Ulvens Dag på Facebook

3 days ago

Ulvens Dag

RIKSREVISJONEN GRANSKER NORSK ROVVILTFORVALTNING

Rapporten offentliggjøres 18.06.2019

«Riksrevisjonen undersøker om myndighetene legger opp til å nå det todelte målet om bærekraftige rovviltbestander og en livskraftig beitenæring.

Målet med undersøkelsen

Målet er å vurdere om Klima- og miljødepartementet gjennom rovviltforvaltningen, og i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet, legger til rette for å oppnå Stortingets todelte mål om bærekraftige rovviltbestander og en livskraftig beitenæring.»

PS: minner om at alle kommentarer blir skjult automatisk grunnet innstilling.

Lenke: www.riksrevisjonen.no/kommende-rapporter/rovviltforvaltningen/
... See MoreSee Less

View on Facebook

6 days ago

Ulvens Dag

TUSEN TAKK TIL ALLE SOM STILTE OPP FOR ULVENE, DE ANDRE ROVDYRENE OG NATUREN I DAG!TUSEN HJERTELIG TAKK ALLE SAMMEN!

Takk for fantastisk oppmøte idag for ulvene og de andre truede rovdyrene! NOAH talte ca. 6000 oppmøtte foran Stortinget - og registrerer at folkemengden fylte plassen i minst like stor grad som en viss annen markering tidligere i uken 🙂 I tillegg hadde over 1000 møtt opp i de andre byene - totalt over 7000 ga sin stemme til ulvene!

Takk også til alle våre flotte appellanter, flinke frivillige over hele landet, de fantastiske menneskene i ulvesona som står opp for ulvene, partiene som står sammen med oss (Miljøpartiet De Grønne, Venstre, SV - Sosialistisk Venstreparti, Unge Venstre) og alle organisasjonene som står sammen for rovdyrene - WWF Verdens naturfond, Ulvens Dag, Foreningen Våre Rovdyr, Naturvernforbundet, Greenpeace Norge, Rovviltets Røst, Klimafestivalen § 112.

Støtt veldig gjerne NOAHs rettslige og politiske kamp for rovdyrene ved å bli medlem: www.dyrsrettigheter.no/medlem?f1=12sm2

Bilder fra markeringen legges ut fortløpende.
... See MoreSee Less

View on Facebook

7 days ago

Ulvens Dag

ROVDATAS ULVETELLER OPPDATERT I DAG

Totalt registrert antall individer siden 01.10.2018 er 61 ulv.

Lenke:
www.rovdata.no/Ulv/Ulveteller.aspx
... See MoreSee Less

View on Facebook

7 days ago

Ulvens Dag

HISTORISK LAVT TAP AV SAU/LAM TIL ROVDYR

"I en ny rapport fra NIBIO vises det til at antall sau og lam på beite har økt innenfor ulvesonen, men dette er i all hovedsak dyr som går på inngjerdet utmarksbeite.

Ifølge tall fra Landbruksdirektoratet har antall sau og lam på utmarksbeite i Norge de siste årene vært stabilt på omtrent 2 millioner dyr."

"Tap av sau og lam forårsaket av rovvilt viser samlet sett en ytterligere nedgang etter behandlingen av fjorårets erstatningssøknader. Både antall søknader og antall dyr det søkes erstatning for er rekordlavt sammenliknet med tidligere år."

www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2019/Januar-2019/Historisk-lave-tapstall/
... See MoreSee Less

View on Facebook

1 week ago

Ulvens Dag

KLD: SPØRSMÅL OG SVAR OM ROVVILTFORVALTNINGEN

Klima- og miljødepartementet (Norge) har laget en oversikt over ofte stilte spørsmål om rovviltforvaltningen.

Klikk her for å lese:
www.regjeringen.no/no/aktuelt/sporsmal-og-svar-i-rovviltforvaltningen/id2625129/
... See MoreSee Less

View on Facebook

1 week ago

Ulvens Dag

DENNE SIDEN FORTSETTER SOM INFOSIDE

Vi ønsker å gjøre deg oppmerksom på at vi har lagt inn en funksjon som skjuler kommentarene som blir skrevet under innlegg. Facebook-innstillingene til «Side» (som Ulvens Dag er) hindrer oss fra å fjerne selve kommentarfeltfunksjonen, som hadde vært en bedre løsning.

Dermed må du være forberedt på at ingen leser kommentaren din, og at det aldri vil komme svar/respons.

Denne siden fortsetter som INFOSIDE, hvor vi hovedsakelig kommer til å legge nyheter og annet fra offentlige instanser.

HÅPER DU BLIR MED VIDERE!
... See MoreSee Less

View on Facebook

2 weeks ago

Ulvens Dag

UVERDIG POLITISK SPILL OM SLETTÅSULVENE

WWF Verdens naturfond
ULVENE I SLETTÅS-REVIRET MÅTTE GI TAPT I ET UVERDIG POLITISK SPILL 🐺💔

Her ser dere bilder av ulvetispa i Østmarka fra i sommer. Siden hun holder til i ulvesonen har hun så langt kunnet leve trygt, men slik ble det ikke for ulvene i Slettås-reviret.

– Det er ufattelig trist at kritisk truede dyr som ikke har gjort noen skade blir skutt, særlig når det så klart ble vurdert i fjor at det ville være lovstridig å jakte ned denne flokken, sier WWFs Ingrid Lomelde.
– Ingenting har endret seg i ulvenes situasjon siden den vurderingen ble gjort. Dette viser med all tydelighet hvor viktig det er at vi får vurdert lovligheten av rovviltforvaltningen, gjennom rettsaken vi har anlagt mot staten, sier Lomelde.

Ankesaken skal behandles i desember. Les mer om rettsaken og hvordan du kan hjelpe her:
www.wwf.no/dyr-og-natur/truede-arter/ulv-i-norge/rettssak-for-ulven
... See MoreSee Less

View on Facebook

2 weeks ago

Ulvens Dag

DEN SISTE ULVEN PÅ KVOTA (12) UTENFOR SONEN SKUTT I HEDMARK I DAG

SNO opplyser om at det var ei tispe på 33,5 kilo.

www.nrk.no/ho/ulv-skutt-i-stange--1.14364809
... See MoreSee Less

View on Facebook

2 weeks ago

Ulvens Dag

ADVOKAT ANDENÆS: INTERESSANT Å FÅ RETTEN TIL Å VURDERE OM VEDTAKET ER GYLDIG

«Det er første gang myndighetene har tillatt jakt innenfor ulvesonen. Begrunnelsen var at Slettås-flokken var belastende å leve med for folk i området, og hensikten med å skyte flokken er å dempe konflikten rundt ulv.

– Ugyldig vedtak

NOAH mener at vedtaket er ugyldig.

– Vedtaket er meget tynt begrunnet, sier advokat Mads Andenæs, som fører saken på vegne av organisasjonen.

Han mener departementet har basert seg for sterkt på stortingsvedtaket om hvor stor bestanden skal være, og ikke vist at de har vurdert kravene i Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen om vern av ville dyr.

Byfogden i Oslo skal torsdag ta stilling til NOAHs krav om en midlertidig forføyning, som hindrer at jakten innenfor ulvesone kan tas opp igjen i påvente av at domstolen har vurdert hele vedtaket.

Andenæs mener det vil være interessant å få retten til å vurdere om vedtaket er gyldig, selv om ulvene alt er skutt. Det vil i så fall bety at det blir ny runde i retten.»

www.nationen.no/nyhet/ulvekommuner-lei-nye-runder-i-retten/
... See MoreSee Less

View on Facebook

2 weeks ago

Ulvens Dag

I DAG BEHANDLER DOMSTOLEN SLETTÅSJAKTA

«I dag avgjør byfogden i Oslo om ulvejakta i Trysil skal stanses eller fortsette. To ulver fra Slettåsflokken ble felt tirsdag. Før jakta starta, begjærte NOAH den stanset. Statssekretær Atle Hamar tilbakeviser kritikken fra NOAH.»
... See MoreSee Less

View on Facebook

3 weeks ago

Ulvens Dag
View on Facebook

4 weeks ago

Ulvens Dag

GOD JUL FRA ... See MoreSee Less

View on Facebook

4 weeks ago

Ulvens Dag

ULVETELLEREN TIL Rovdata OPPDATERT 20.12.18

Antall individer registrert med DNA siden 01.10.2018 er nå 49. Dette er ikke det samme som at det er 49 ulv i Norge.

Siste bestandsrapport (foreløpig), finner du her: www.rovdata.no/Portals/Rovdata/Dokumenter/Rapporter/Forel%F8pige%20ulverapporter/Ulv-Forlop-Statu...

Lenke: www.rovdata.no/Ulv/Ulveteller.aspx
... See MoreSee Less

View on Facebook

1 month ago

Ulvens Dag

ULVENS DAG DEMONSTRERER FOR AT NORSK ULVEFORVALTNING SKAL VÆRE LOVLIG! ... See MoreSee Less

View on Facebook

1 month ago

Ulvens Dag

FORELØPIG RAPPORT VISER 59-66 ULVER INKLUSIVE GRENSEREVIR

Fra Rovbase:
Så langt i vintersesongen 2018-2019 er det for perioden 1. oktober-12. desember dokumentert totalt 67-74 ulver i Norge eller på begge sider av riksgrensen mot Sverige (Tabell 1). Når de åtte ulvene som er kjent døde i samme periode blir trukket fra, er det foreløpig registrert 59-66 ulver her til lands i vinter, hvorav 43-50 ulver med helnorsk tilhold (Tabell 1; Figur 1).

Når det gjelder utbredelsen av ulv i Norge er den konsentrert til Sørøst-Norge i fylkene med ulvesone, dvs. Hedmark, Akershus, Oslo og Østfold. Kun fire ulver er påvist i Norge utenfor disse fylkene i undersøkelsesperioden, hvorav tre er skutt i samme periode og den ene ulven som er igjen utenfor ulvesonefylkene er påvist i Sør-Trøndelag (Tabell 1).

Så langt er det dokumentert fire sikre valpekull i helnorske revir og ett valpekull i et grenserevir der ulvefamilien har tilhold på begge sider av riksgrensen. Sporing av ulveflokker på snø har også sannsynliggjort én helnorsk yngling og yngling i to grenserevir (Tabell 1, Figur 1), men her mangler DNA-analyser av nylig innsamlet materiale og ytterligere sporing må til før det kan konkluderes med sikkerhet. Da det har vært sporsnø kun i noen få dager i undersøkelsesperioden, forventes det at ytterligere ett eller flere valpekull vil bli funnet i grenserevir i tiden framover. De fire sikre ynglingene i helnorske revir har skjedd med fullstendig tilhold innenfor den norske ulvesonen, i revirene 3,4,5 og 6 (Figur 1).

Les hele rapporten her:
www.rovdata.no/Nyheter/Nyhetsartikkel/tabid/3764/ArticleId/4661/reftab/1999/Default.aspx
... See MoreSee Less

View on Facebook

1 month ago

Ulvens Dag

3 ULV (ELLER FLERE HVIS PÅVIST) I SLETTÅS KAN SKYTES, MANGEN- OG HOBØLREVIRET SPARES

Slettås begrunnes med konfliktnivå og belastning over tid. Vi kommer med eget innlegg om dette senere. Finnes det flere ulv i reviret, ønsker man å "se på det også".

DEPARTEMENTETS VURDERING
Det er departementets vurdering at skadeomfang og skadepotensial for samtlige revirer er begrenset og at det dermed ikke er rettslig grunnlag for lisensfelling etter naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav b.
For ulvereviret Slettås, anser departementet at det foreligger offentlige interesser av vesentlig betydning som tilsier felling, slik at vilkåret for lisensfelling etter naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav c er oppfylt. Når det gjelder forståelsen av naturmangfoldloven § 18 c) viser departementet til Innst. 257 L (2016-2017) fra Energi- og miljøkomiteen om endringer i naturmangfoldloven (felling av ulv m.m.). Departementet har videre kommet til at det for Slettås ikke finnes andre tilfredsstillende løsninger enn lisensfelling. Uttak vil ikke true bestandens overlevelse. Enkelte av klagene er dermed tatt delvis til følge.Departementet konstaterer at den samlede belastningen lokalsamfunnene opplever påvirker distriktspolitiske hensyn negativt.

Departementet har over foretatt en konkret vurdering av aktuelle hensyn og interesser. Drøftelsen viser at de aktuelle hensynene hver for seg ikke kan begrunne lisensfelling innenfor sonen. Spørsmålet er derfor om momentene samlet sett viser at det foreligger tungtveiende samfunnsinteresser som kan gi grunnlag for lisensjakt. Departementet er kommet tungtveiende til å til at hensynene i dagens situasjon ikke er tilstrekkelig gi hjemmel for felling av ulvene i Mangenog Hobølreviret. Nemndenes vedtak kan derfor ikke opprettholdes for så vidt gjelder disse to revirene. Departementet har imidlertid kommet til at det er hjemmel for felling av ulvene i Slettåsreviret. Som nevnt i pkt. 5 er konfliktene knyttet til enkelte av revirene innenfor ulvesonen nå så store, at disse etter departementets vurdering virker negativt inn på nasjonale distriktspolitis ke hensyn. Det å dempe konfliktnivået knyttet til ulveforvaltningen er nødvendig, og må i dagens situasjon sies å være en tungtveiende nasjonal interesse som omfattes av nasjonale distriktspolitiske hensyn. Det er en viss grad av konflikt knyttet til sam tlige av de revirene departementet her skal ta stilling til. Konfliktene gjelder i første rekke beiteinteresser, hensynet til jaktinteresser (både som fritidsaktivitet og som næringsvei) og den frykt og ubehag som en del mennesker føler ved å ha ulv i nærh eten. Konflikten knyttet til ulvene i Slettåsreviret i Trysil skiller seg likevel noe ut, og de ulike faktorene som inngår i vurderingen som skal foretas, er etter departementets vurdering samlet sett av en slik alvorlighetsgrad at det er hjemmel i nml c for å ta ut dette reviret. Departementet er også enig med nemndene i at reviret bør . § 18 tas ut. Departementet viser til at konfliktene knyttet til dette reviret har vart i mange år. Slettåsreviret er et revir som har vært stabilt over tid og som også har hatt et relativt høyt antall dyr i flokken over tid. Departementet har lagt vekt på nemndenes vurdering. Nemndene ønsker en rullering av byrdene ved en utskifting av konfliktfylte familiegrupper når bestandssituasjonen tillater dette, slik at ikke de s amme områdene skal opprettholde familiegrupper over lang tid. Departementet er enig i at dette taler for å ta ut Slettåsreviret. Uttak av et revir er i samsvar med en forsvarlig og forsiktig forvaltning av ulvebestanden innenfor sonen."

STATUS SLETTÅS
DNA etter 1. oktober viser treff på ledertispa. Sporing på snø 10. desember viser to dyr som går sammen, hvorav minst 1 markerer. Det er ingen radiomerkede fjorårsvalper med fungerende sender igjen i reviret. Ubekrefta observasjoner fra i høst melder om 3 dyr. Dette innebærer at 2 (til 3) ulv er et sannsynlig antall i Slettås. Det er ikke meldinger eller indikasjoner på at det har skjedd yngling i Slettåsreviret i 2018. Konflikten knyttet til ulvene i Slettåsreviret i Trysil skiller seg likevel noe ut ved at den har vært sterk i mange år.

STATUS MANGEN
Hikontroll og valpetelling i Mangen viste 4 valper. Sporinger på snø de siste dagene viser 3 og 4 ulv, med markeringer fra minst 1. Dette kan være en eller to grupper. Det er sannsynligvis minimum 3-4 ulv i dette reviret.

STATUS HOBØL
Sporing på snø viser to ulver sammen som ikke markerer og enslige dyr som ikke markerer samt en enslig som markerer. DNA fra i høst (etter 1. oktober) viser treff på 2 fjorårsvalper fra reviret og den voksne hannen. Det ble påvist 3 valper på snø og DNA forrige sesong. Det er ikke funnet spor eller DNA etter noen ny (eller den gamle) ledertispen, så det er etter alt å dømme kun 3 ulv i reviret nå (maks 4). Yngling i år er ikke påvist.

ANFØRSLER FRA ULVENS DAG (I KLAGEN VI SENDTE)
Ulvens Dag og Bygdefolk for rovdyr hevder at det ikke er rettslig grunnlag for felling av ulv innenfor ulvesonen. De hevder at vedtaket ikke er tilstrekkelig begrunnet og er lite forankret i oppdatert faglig kunnskap og publisert vitenskapelig dokumentasjon. De hevder videre at det er kritikkverdig at innstillingen fra sekretariatet til vedtak om uttak av en truet dyreart blir
endret av rovviltnemndene like før fellesmøtet med organisasjonene fant sted. Videre hevder klagerne at innavl, genetisk viktig ulv og ulovlig jakt blir viet for lite oppmerksomhet i rovviltnemndenes vedtak. Situasjonen i Sverige med nedgang av antall ulv må tas hensyn til i vedtaket. Bygdefolk for rovdyr hevder at Slettås har velegnede habitater for ulv, dersom etablerte revir tas ut er det høy sannsynlighet for at det vil komme inn nye ulver og etablere seg i de samme områdene. Det vises til at flertallet av lokalbefolkningen i Slettås ikke har problemer med rovdyrene i nærområdet og for mange har rovdyrene blitt en næringsinntekt."

Vedlagt de første to sidene av avgjørelsen tilsendt oss på e-post:
... See MoreSee Less

View on Facebook

1 month ago

Ulvens Dag

VI FORVENTER AT Klima- og miljødepartementet (Norge) FØLGER LOVVERK, KONVENSJONER OG MiljødirektoratetS FAGLIGE TILRÅDNING!

Det kan ikke være tvil, Ola Elvestuen!

Hva står det så om felling av tre flokkene innenfor ulvesonen, Hobøl/Mangen/Slettås?

Jo, dette:

«Vurdering av bestandens overlevelse

Etter naturmangfoldloven §18 andre ledd skal ikke lisensfelling true bestandens overlevelse.

Beregninger utført for svenske miljømyndigheter anbefaler et nivå på 340 individer for å sikre langsiktig overlevelse for den skandinaviske ulvebestanden. Beregningen tar blant annet hensyn til svært mye innavl i bestanden. Basert på beregninger fra Skandulv vil et uttak på 43 ulver kunne redusere den felles skandinaviske bestanden til under dette nivået.

I Sverige, hvor det nå er anslagsvis 300 ulv, har Naturvårdsverket vurdert at det ikke er rom for å åpne for lisensfelling i vinter.

– Hvis lisenskvotene blir stående kan vi ikke utelukke at uttaket truer den skandinaviske bestandens overlevelse i et lengre perspektiv, særlig knyttet til genetikk. Uttaket vil også kunne ha konsekvenser for måloppnåelsen i Sverige, sier Hambro.

Lisensfelling av ulv utenfor ulvesonen og etablerte revir starter 1. oktober. Lisensfelling av ulv innenfor etablerte revir starter 1. januar.»

LENKE TIL TILRÅDNINGEN:
www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2018/September-2018/Miljodirektoratets-vurdering-av-l...

Foto: Heiko Junge/NTB scanpix
... See MoreSee Less

View on Facebook

1 month ago

Ulvens Dag

ULVEKAFÉ-OPPDATERING

Høgskolen tar opptak og legger snutten/e ut på Facebook, for oss som ikke har anledning til å være tilstede.ULVEKAFÉ PÅ EVENSTAD: DET SISTE INNEN ULVEFORSKNINGA

Torsdag 13. desember presenteres det siste innen ulveforskninga på åpen Ulvekafé på HINN Evenstad.

TID: Torsdag 13. desember kl. 1700 – 1900
STED: Anne hus (nye miljøhuset på HINN Evenstad)

Øystein Flagstad fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim formidler siste nytt fra forskningen på ulv under tittelen "Ekstrem innavl i den skandinaviske ulvebestanden: Hvilken betydning har immigranter og deres avkom?"

I tillegg vil førsteamanuesis og ulveforsker Barbara Zimmermann oppdatere oss kort på de ulike rovviltprosjektene som foregår på HINN.

Arrangør: Institutt for skog- og utmarksfag

Les mer her:
www.inn.no/om-hoegskolen/nyheter/inviterer-til-ulvekafe-paa-hinn-evenstad
... See MoreSee Less

View on Facebook

1 month ago

Ulvens Dag

ROVDATAS ULVETELLER OPPDATERT I DAG

Rovdatas Ulveteller er oppdatert fra 22 i forrige versjon til 34 individer i dag.

Ulvetelleren er individer registrert fra DNA i Norge overvåkingssesongen 2018/2019. Oppdateres fortløpende fra 1. oktober til 31. mars. Sist oppdatert: 10.12.2018.

Lenke: www.rovdata.no/Ulv/Ulveteller.aspx
... See MoreSee Less

View on Facebook

1 month ago

Ulvens Dag

FERSK RAPPORT FRA NIBIO: FLERE SAU I ULVESONA - FÆRRE SAU TATT AV ULV

«Talet på sau i forvaltningssona for ulv aukar. Færre sauer blir tatt av ulv. Paradokset er eit resultat av omfattande endringar i beitebruken i regionen.

Beitebruken er endra frå tradisjonell form der sauene blir sleppte fritt i utmarka, til inngjerda beite, for det meste på gardsnær utmark eller innmark. Bruken av vanleg utmarksbeite er så godt som avvikla. Talet på sau tatt av ulv er derfor blitt svært lågt.

Det framgår av ein analyse NIBIO og AgriAnalyse publiserer i rapporten Beitebruk i ulvesona, om etablering og auka førekomst av ulv som faktor for avvikling eller endring av beitebruken.

Prosjektet er utført på oppdrag frå Miljødirektoratet, og er det eine av fem kunnskaps- og utgreiingsprosjekt om ulv bestilt av Klima og miljødepartementet.

Medan hausting av utmarksressursen tradisjonelt er ein sentral del av sauehald, har beitebruken i ulvesona endra seg i retning av beitebruk innanfor inngjerda utmark og på innmark.

Bruk av utmarksbeite i ulvesona skjer i dag kun i to avgrensa område inngjerda med rovdyravvisende hegn, eit gjerde med seks straumførande trådar, i tillegg til noko anna på inngjerda gardsnær utmark.

- I Hedmark var situasjonen lenge prega av avvikling. Etter 2013 har dette endra seg. Avviklinga av beitenæringa i utkantområda er sluttført, og kun eit fåtal gardbrukarar driv framleis med sau som hovudnæring. I staden aukar talet på sau i mindre besetningar på bruk nær tettstadene.

- Det er same utvikling som i Østfold og Akershus der sauehaldet ofte har meir preg av kulturlandskapsproduksjon enn matproduksjon. Sauehaldet i denne regionen er oftast biinntekt for eigarane.

Strand føyer til at tradisjonelt utmarksbeite i ulvesona i dag berre skjer på øyer i Oslofjorden og Vannsjø, og i dei ulvefrie kommunane vest for Oslo.

KONFLIKTDEMPENDE ARBEID

Frå Miljødirektoratet seier oppdragsansvarleg kontaktperson og seniorrådgjevar Susanne Hanssen dette om bakgrunnen for oppdraget:

- Auka kunnskap er ein sentral del av forvaltningas konfliktdempande arbeid innanfor rovviltforvaltninga. Dei fem prosjekta som Beitebruk i ulvesona har vore det eine av, skal bidra til å tette kunnskapshol der konfliktane er opplevde som særleg høge.

- For akkurat dette prosjektet ønska vi ein historisk gjennomgang av endringar i beitebruken i ulvesona, både med direkte og indirekte konsekvenser, samfunnsmessige og økonomiske, i tillegg til påverknader for naturmangfaldet.

Hanssen legg til at føremålet med oppdraget også har vore å samanlikne forhold i ulvesona med andre område i Noreg der det er lite eller ikkje rovvilt.

Om saksgangen vidare seier ho at rapporten no vil bli oversendt Klima- og miljødepartementet.

- Vi kjem deretter til å gjennomgå denne rapporten i på linje med dei andre rapportane som blei utlyst, og vil vurdere på kva måte informasjonen og kunnskapen som kjem fram kan bidra i forvaltninga, seier Hanssen.

Ho seier rapporten vil vere eit viktig bidrag for å få belyst konsekvensar av ulvesona og dei forvaltningsmessige grepa som er gjennomført ved geografisk differensiert forvaltning.

Rapporten vil og gi oss betre oversikt over landbruksmessige og samfunnsmessige forhold i ulvesona, sett i forhold til andre område i Norge, avsluttar Miljødirektoratet sin representant.

RAPPORTEN: brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2576930

www.nibio.no/nyheter/fleire-sauer-i-ulvesona
... See MoreSee Less

View on Facebook

1 month ago

Ulvens Dag

ULVEKAFÉ PÅ EVENSTAD: DET SISTE INNEN ULVEFORSKNINGA

Torsdag 13. desember presenteres det siste innen ulveforskninga på åpen Ulvekafé på HINN Evenstad.

TID: Torsdag 13. desember kl. 1700 – 1900
STED: Anne hus (nye miljøhuset på HINN Evenstad)

Øystein Flagstad fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim formidler siste nytt fra forskningen på ulv under tittelen "Ekstrem innavl i den skandinaviske ulvebestanden: Hvilken betydning har immigranter og deres avkom?"

I tillegg vil førsteamanuesis og ulveforsker Barbara Zimmermann oppdatere oss kort på de ulike rovviltprosjektene som foregår på HINN.

Arrangør: Institutt for skog- og utmarksfag

Les mer her:
www.inn.no/om-hoegskolen/nyheter/inviterer-til-ulvekafe-paa-hinn-evenstad
... See MoreSee Less

View on Facebook

1 month ago

Ulvens Dag

WWF VS STATEN: ANKESAKEN KOMMER OPP I BORGARTING LAGMANNSRETT 3. TIL 6. DESEMBER 2019

»Rettssaken startet i Oslo tingrett 24. april 2018 og varte fire dager. Retten frifant staten ved Klima- og miljødepartementet, og idømte WWF halvparten av saksomkostningene som staten og statens partshjelpere har hatt. WWF mener dommen er uriktig, og har anket. Anken er nå til behandling.

WWF ønsket at tingretten skulle sørge for klarhet i noen av de grunnleggende premissene for norsk ulveforvaltning, som:

1. Hva slags nasjonale og internasjonale forpliktelser har Norge til å ta vare på fredede rovdyr i naturen vår?

2. Hva betyr det at ulvebestanden skal være levedyktig i hele sitt utbredelsesområde?

3. Hva slags krav stiller lovverket til begrunnelse av vedtak om å skyte dyr som er fredet?

– Disse og andre spørsmål har vi dessverre ikke fått svar på av tingretten. Tvert imot: Dommen er svakt begrunnet, og lar argumentene til WWF stå igjen uten drøftelse. Det kan vi ikke akseptere, sier miljøpolitisk leder Ingrid Lomelde i WWF Verdens naturfond.

DERFOR BLE DET SØKSMÅL
WWF gikk høsten 2017 til søksmål mot Klima- og miljødepartementet med påstand om at den norske rovdyrforvaltningen strider med Grunnloven, Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Vi tapte i Oslo tingrett, men WWF har anket saken. Anken kommer opp i desember 2019.

Bakgrunnen er denne: Ulven er kritisk truet i Norge. Likevel har myndighetene i flere år åpnet for omfattende lisensjakt.

Ulven får kun etablere seg innenfor en ulvesone som utgjør i underkant av 5 prosent av Norges areal. Det har ført til store konflikter. Utenfor sonen blir det raskt innvilget fellingstillatelse på ulv som befinner seg på feil side av den usynlige grensen.

Ulv i Norge er i tillegg truet av innavl. Årsaken er blant annet at lisensjakten fører til at ulver som kunne bedret den genetiske sammensetningen i bestanden, skytes ut. Ulovlig jakt utgjør også en alvorlig trussel.

Ulven er kritisk truet i Norge. Likevel jakter Norge på ulv, og vi er det landet i Europa som er dårligst på å ta vare på ulven vår. Les mer om ulven i Norge her.

Grunnloven, Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen setter de overordnede rammebetingelsene for forvaltning av arter og uttak av vilt, herunder rovvilt, i Norge.

Det klare utgangspunktet er at ulv er totalfredet og oppført på norsk Rødliste for truede arter 2015 som Kritisk truet, med ekstremt høy risiko for å dø ut.

Ulv står dessuten i en særstilling som oppført i liste II til Bernkonvensjonen som igjen stiller særskilt strenge krav til beskyttelse av arten og dens leveområder.

Lovverket åpner, slik WWF ser det, kun for noen snevre unntak fra forbudet mot å avlive ulv."

LENKE TIL SAKEN:
www.wwf.no/dyr-og-natur/truede-arter/ulv-i-norge/rettssak-for-ulven?fbclid=IwAR3kW98KtSc_ZqJX-eZz...
... See MoreSee Less

View on Facebook

2 months ago

Ulvens Dag

MILJØDIREKTORATET VURDERTE ANDRE TILTAK ENN Å SKYTE ULVEN I FINNMARK I DAG, MEN BESLUTTET I STEDET EKSTRAORDINÆR FELLING PÅ EGET INITIATIV!

"En hannulv er i dag skutt i Aitevarri i Karasjok kommune i Finnmark av Statens naturoppsyn på oppdrag fra Miljødirektoratet. Begrunnelsen er stort skadepotensial knyttet til tamrein.

Miljødirektoratet fikk forrige uke melding om tamrein som var påvist tatt av ulv på finsk side av grensen sør for Øvre Anarjohka nasjonalpark. Samme helg ble det også meldt inn tamrein mistenkt drept av ulv i Finnmark. Statens naturoppsyn sporet en ulv søndag og mandag inn mot området hvor en annen ulv ble felt 28. oktober etter å gjort betydelig skade på sau og rein.

Fellingsleder i Statens naturoppsyn i Finnmark fikk i oppdrag å lokalisere ulven med helikopter. På grunn av stort skadepotensial på tamrein i dette området vedtok Miljødirektoratet ekstraordinær felling av ulven etter eget initiativ da ulven ble lokalisert.

– Ulven ble felt nært det område som var utsatt for en omfattende skadesituasjon forårsaket av ulv i oktober, sier Knut Morten Vangen, seksjonsleder i Miljødirektoratet.

FARE FOR SAMMENBLANDING
I denne perioden er flokker fra flere reinbeitedistrikter på vandring inn i vinterbeiteområder sør i Karasjok og Kautokeino kommuner. I tillegg til direkte skader vil tilstedeværelse av ulv i dette området medføre forstyrrelser og økt risiko for sammenblanding av rein.

– I dette tilfellet har vi ikke vurdert det som mulig eller hensiktsmessig med andre tiltak enn felling. Det er mye tamrein i området og skadepotensialet er svært høyt, sier Vangen.

SANNSYNLIGVIS ET GENETISK VIKTIG INDIVID
Den felte ulven har høyst sannsynlig opphav i den finsk-russiske bestanden, det vil si et genetisk viktig individ. Ulvebestanden i Norge er preget av innavl og det er dermed verdifullt med tilførsel fra innvandrende ulver.

– Forvaltningen skal så langt som mulig unngå å felle såkalte genetisk viktige individer av ulv. I dette tilfellet har vi imidlertid vurdert at videre tilstedeværelse av ulven i området ville medføre uforholdsmessig belastning for berørte reinbeitedistrikter, sier Vangen.

VURDERTE SKREMMING OG FLYTTING
Miljødirektoratet har vurdert andre tiltak enn felling, blant annet å bedøve og flytte ulven.

Miljødirektoratet vurderte også gjennomføring av skremmeforsøk som en siste utvei, men konkluderte med at sannsynligheten for å lykkes er begrenset. Sikkerhetshensyn til de som hadde utført skremmeforsøket i snøfattige områder med svak is har også vært med i vurderingen, i tillegg til mulighetene for oppfølging av skremmingen grunnet de få timer med dagslys i dette området nå og framover.

Ulven var en hannulv og ble felt fra helikopter ved lunsjtid 29. november etter en kort tids sporing.

Lenke: www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2018/November-2018/Ulv-skutt-i-Karasjok/
... See MoreSee Less

View on Facebook

2 months ago

Ulvens Dag

KJÆRE STØTTESPILLER

Vi engasjerer oss litt over gjennomsnittet i ulvesaken, gjør alt på fritiden og nå strekker dessverre ikke dagene riktig til.

Vi har bestemt oss for å disponere annerledes, i hvert fall en stund framover, og velger å sette inn støtet der det er mulig å påvirke forvaltningen. Vi kommer fortsatt til å poste viktige hendelser, men ikke like ofte eller like mange innlegg som vi har gjort til nå.

Håper du fortsetter å følge oss.

Sammen er vi sterke!

Hilsen
Ulvens Dag

Foto: Villmarksfotografen Fotograf Tommy Solberg
... See MoreSee Less

View on Facebook

2 months ago

Ulvens Dag

VEDTAKET OM Å SKYTE ULVEN I FINNMARK SOM VISTE SEG Å VÆRE GENETISK VIKTIG

Vi poster beslutningen Miljødirektoratet gjorde om å skyte ulven i Finnmark i oktober. Den samme ulven viste seg å være et viktig genetisk individ. Nå er det en ny ulv i nord, som også kan ha samme status.

Hva vil skje med dette individet??

MILJØDIREKTORATETS VURDERING:

"Miljødirektoratet legger til grunn at den nasjonalt fastsatte ulvesonen, som vedtatt av Stortinget og fastsatt i forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt § 2 d, ivaretar de hensyn som er nedfelt i naturmangfoldloven § 12. Dette innebærer at avgrensningen av forvaltningsområder er foretatt ut fra en samlet vurdering og avveiing, og forventes å gi de beste samfunnsmessige
resultater. Det aktuelle området er i Finnmark og region 8. Dette er utenfor den fastsatte ulvesonen og region 8 har ikke bestandsmål for ulv.

Miljødirektoratet legger til grunn at det er overveiende sannsynlighet for at ulven har finsk-russisk opphav og dermed klassifisert som genetisk viktig individ. Per 27. oktober foreligger ikke analyseresultat fra innsamlet DNA-prøve fra den aktuelle ulven. Etter avtale med Sverige skal genetisk viktige individer så langt som mulig skjermes fra felling. Miljødirektoratet har vurdert andre aktuelle forebyggende tiltak med hensyn til individets sannsynlige genetiske status, herunder også flytting av individet. Før en eventuell flytting kan gjennomføres må flere ting utredes, blant annet hvor det ville være aktuelt å flytte ulven til, samt å innhente nødvendige tillatelser for gjennomføring av tiltaket. Slik utredning vil ta tid og på bakgrunn av påvist skadeomfang og
merarbeid og at iverksatte akutte tiltak ikke har kunnet begrense skadene, vurderer Miljødirektoratet at eksisterende og framtidig skadepotensiale knyttet til videre tilstedeværelse av ulven i området ville medføre uforholdsmessig belastning for berørte reinbeitedistrikter.

På bakgrunn av en helhetsvurdering av situasjonen pr. i dag, vurderer direktoratet at det ikke foreligger noen annen tilfredsstillende løsning i det aktuelle området enn iverksettelse av skadefelling av ulv i det aktuelle området. Skadepotensiale for tamrein er gitt betydelig vekt i vurderingen. Bestandssituasjon for ulv og geografisk differensiering nedfelt i forvaltningsplan for den aktuelle regionen er andre momenter som direktoratet har vektlagt i sin vurdering. Et slikt uttak vurderes ikke å være til skade for ulvebestandens overlevelse, eller for å komme i konflikt med det nasjonale bestandsmålet for ulv, jf. Innst. S. nr. 174 (2003-2004) og rovviltforskriften §§ 3 og 4.

MILJØDIREKTORATETS BESLUTNING:

Ut fra vurderingene ovenfor og med hjemmel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 18 første ledd b) og § 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) § 13, jf. §§ 1 og 3, gir direktoratet tillatelse
til skadefelling av én (1) ulv innenfor et nærmere avgrenset område i Karasjok og Kautokeino kommuner i Finnmark fylke. Miljødirektoratets vedtak erstatter Fylkesmannens vedtak av 22. oktober 2018

Ref. tidligere innlegg fra i dag, om genetisk viktige ulver:
www.facebook.com/577348289086250/posts/1196353480519058/

Hele vedtaket kan sees her:
... See MoreSee Less

View on Facebook

2 months ago

Ulvens Dag

GENETISK VIKTIGE ULVER - HVORDAN BLIR DE IVARETATT, ELLER IKKE, I NORGE?

I et brev datert 24.04.2018, skriver Klima- og miljødepartementet (Norge) til Miljødirektoratet følgende om tilstanden til den sør-skandinaviske ulvebestanden:

"Den genetiske situasjonen for den sør-skandinaviske ulvebestanden er alvorlig. Det er derfor nødvendig å gjøre tiltak for best mulig beskyttelse av genetisk verdifulle ulver, dvs. finskrussiske innvandrere og deres førstegenerasjons avkom. Vi har også felles retningslinjer mellom norske og svenske myndigheter som stiller krav om at begge land så langt det er mulig skal unngå utilsiktet felling av slike ulver.

Dersom immigrasjon av nye ulver mislykkes er de faglige vurderingene at den sør-skandinaviske ulvebestanden må tillates å øke i antall. I så fall kan dette medføre også en betydelig endret situasjon for beitenæringene sammenlignet med i dag.

Det som nå er særlig aktuelt i den nærmeste fremtid, er vurderinger av skadefelling av streifulver som dukker opp utenfor ulvesona i forkant av beitesesongen. Departementet ber i den sammenheng Miljødirektoratet om å sørge for en tett oppfølging av slike streifulver, og så langt det er mulig avklare individenes genetiske status i forkant av fellingsforsøk."

Respons fra Miljødirektoratet den 21.05.2018:

"Vi viser til brev fra Klima- og miljødepartementet 24. april 2018 om skadefelling og ekstraordinære uttak av ulv samt den genetiske situasjonen for ulvebestanden, samt vårt brev om kvote for betinget skadefelling av ulv gitt til samtlige fylkesmenn 30. april 2018.

I vår kvote for betinget skadefelling skriver vi:
"Det kan ikke forutsettes at ethvert genetisk verdifullt individ i populasjonen kan identifiseres til enhver tid, for eksempel ved akutte skader på sau og tamrein på sommeren, eller i områder uten snødekke. Det skal likevel, så langt det er mulig, gjennomføres forsøk på innsamling av prøve for identifisering av genetisk status før det fattes vedtak om felling."

VIDERE KAN VI LESE OM PÅVISTE GENETISKE INDIVIDER:

"Direktoratet har mottatt informasjon fra Viltskadecenter i Sverige om kjente genetisk viktige individer påvist i Sverige i overvåkingsperioden 1. oktober til og med 31. mars 2018.

Det er påvist 12 genetisk viktige individer i denne perioden:

• F1 født 2017: 7 valper født i henholdsvis Tiveden (6 valper, Örebro län) og Svartedalen (1 valp, Västra Götalands län). Samtlige ble sist påvist innenfor eller nært sitt fødelserevir.

• F1 født 2016: 4 ungulver født i henholdsvis Tunturi (3 ungulver, Dalarna län) og Prästskogen (1 ungulv, Östergötlands län). To av disse ungulvene er på vandring (en sist påvist i Uppsala län, den andre sist påvist i Östergötlands län), en har ukjent tilstedeværelse og en er sannsynligvis stasjonær i eget revir i Dalarna län.

• F0 – immigrant: Finsk-russisk immigrant påvist i Norrbotten i november. Nåværende tilstedeværelse er ukjent og individet er potensielt på vandring."

Statens naturoppsyn vil ha beredskap på å følge opp meldinger om streifdyr av ulv utenfor ulvesonen i felt, for å gjennomføre forsøk på innsamling av prøve til DNA-analyser. Det vil også kunne vurderes å følge opp enkeltindivider innenfor ulvesonen i forbindelse med eventuell skadesituasjon hvor skadefelling vurderes på ulveindivid som ikke mistenkes tilhøre etablert revir. Statens naturoppsyn har tilgang til spesialtrente hunder for sporing av ulv, både internt i SNO og kjente ekvipasjer i privat regi, som kan benyttes til en økt innsats for å sikre prøver i forbindelse med skadedokumentasjon. Disse ekvipasjene kan også benyttes ved oppfølging av andre observasjoner av ulv, men da må observasjonen meldes til Statens naturoppsyn omgående for å gi best mulig forutsetning for sporing.

Vi opplyser for øvrig at vi er i dialog med Rovdata for å få redegjort for mulighet for å teste innsamling av salivprøve for DNA-analyser fra ulv fra bittsår i kadaver. Dette vil i så fall bli et oppdrag gitt til SNO i forbindelse med kadaverdokumentasjon."

Den 27.10.2018 besluttet Miljødirektoratet å vedta skyting av "Finnmarksulven", som etter at den var død, viste seg å være et genetisk viktig individ. Vi poster dette vedtaket i eget innlegg senere i dag.

Når det nå viser seg at det er en ny ulv i Finnmark, lurer vi på hva som vil skje med den. Vil den få bidra til genetikken i en hardt prøvet bestand, eller vil den bli vedtatt skutt?

KILDER:

Klima- og miljødepartementet:
www.miljodirektoratet.no/Global/Nyhetsbilder/Brev%20fra%20KLD%20om%20genetisk%20viktige%20ulv%202...

Miljødirektoratet:
www.fylkesmannen.no/globalassets/fm-oppland/dokument-fmop/miljo-og-klima/rovvilt/mote-i-rovviltne...

Nrk:
www.nrk.no/finnmark/tror-ulven-er-fra-sor-finland-1.14311304

Foto: viltkamera.nina (Østmarkaulver, for øvrig innavla)
... See MoreSee Less

View on Facebook

2 months ago

Ulvens Dag

MULIG NYTT GENETISK VIKTIG INDIVID I NORD - HVA GJØR Miljødirektoratet DENNE GANGEN?

Bilde 1: den aktuelle nyheten.
Bilde 2: vedtaket på den forrige "Finnmarksulven".

www.nrk.no/finnmark/tror-ulven-er-fra-sor-finland-1.14311304
... See MoreSee Less

View on Facebook

2 months ago

Ulvens Dag

FERSKE DATA: 73 ULVEFLOKKER I TYSKLAND
I NORGE BLE DET FØDT VALPER I 8 HELNORSKE REVIR I 2017

Stortinget har fastsatt et nasjonalt bestandsmål for hvor mange valpekull som skal fødes i Norge og grenserevir hvert år. Bestandsmålet er nå på 4-6 årlige ulvekull (ynglinger) i Norge og i grenserevir, hvorav minst 3 kull skal være født i helnorske revir.

La oss se på noen tall som sammenlikner Norge og Tyskland. Vi mener det er interessante tall, tatt i betraktning ulv:

Tyskland landareal: 348 540 km²
Norge landareal: 304 125 km²

Tyskland innbyggertall: 80 970 732
Norge innbyggertall: 5 258 317

Tyskland innbyggere per km²: 232, 31
Norge innbyggere per km²: 17,3

Dette kan man jo reflektere litt over...

Sakser også litt fra saken vi har linket inn fra Tyskland (Google translate):
"Bonn, November 22, 2018: 73 wolf packs are currently confirmed in Germany. This is clear from new surveys of the federal states, which were brought together by the Federal Agency for Nature Conservation (BfN) and the Documentation and Counseling Center of the Federation of the Wolf (DBBW).

This means that the number of packs confirmed in the federal states for the 2017/2018 monitoring year has risen by 13 compared to 22 November 2017. In addition, the number of wolf couples has risen from 21 to 30. In addition, three settled single wolves were confirmed. "The continued positive development of the wolf population in Germany is in stark contrast to the dramatic worldwide loss of biodiversity. This success shows us that species benefit from strict protection, "says BfN President Prof. Beate Jessel. The wolf is strictly protected under the Fauna Flora Habitat Directive of the European Union. "The monitoring not only showed an increase in the number of packs, but also the number of dead finds has increased," she says."

KILDER:

Bestandsovervåking av ulv vinteren 2017-2018:
brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2500013

Bestandsstatus - Ulv:
www.rovdata.no/Ulv/Bestandsstatus.aspx

Store norske leksikon (november 2017):
snl.no

The Federal Agency for Nature Conservation (BfN):
www.bfn.de/presse/pressemitteilung.html?no_cache=1&tx_ttnews[tt_news]=6528&cHash=7c4f7f6a22d9be2141bcdf6a32b67a7c&fbclid=IwAR2iqsOXV8IrcGrp75uq01k2h0Dgw9q5hqfbDwx8Ea37stKNmXzTsxxQX8c
... See MoreSee Less

View on Facebook

2 months ago

Ulvens Dag

ULVETURISME SKAPER MER VERDI ENN ULVEJAKT

Denne saken er fra Spania, og ble publisert den 16. november. Et lite utdrag:

«Wolf tourism is bringing more benefits than hunting.

Historically, the people of this region haven’t shared his enthusiasm for the wolves. Shot at to protect farmers’ sheep and a favorite target of hunters, wolves have long been considered vermin. After centuries of decline the wolf population had fallen to just a few hundred by the 1970s, says Talegón.

But as this rural slice of Spain reels from depopulation, with young people leaving in droves for jobs in bigger towns and cities and the effects of the financial crisis of 2008 still lingering, much of the once heavily farmed area has fallen back to the wilds of the sierra.

The result? Fewer sheep, meaning less conflict, meaning more wolves. Now Sierra de la Culebra is considered one of the best places in the world to see wolves in the wild.

Exact numbers are hard to pin down, but it’s believed there are now about 2,000 wolves in Spain, with some 60 percent of the population found in the Castile and León region. Wolf tourism has subsequently seen a rise, and while official figures on its financial contribution are hard to come by, Talegón, who conducted a study with other wolf experts, estimates it generates annual revenue of about $500,000 for the area.

Even if not quite everyone is on board, the once reviled wolf could ironically be one of the region’s saviors, providing an unexpected boost to the local economy as well as helping rewild the landscape.»

En saubonde uttaler dette:
«Asked what he thinks about the new boom in ecotourism, he says, “In the end, you need contact with nature, or else you go crazy. I know that I have to live with the wolf, because I know it will not go away. … There are ways of living together, and with dogs, I have no problem.”

Les hele saken her:
m.huffpost.com/us/entry/us_5bd06b3fe4b055bc9486e617?guccounter=1
... See MoreSee Less

View on Facebook

2 months ago

Ulvens Dag

GJEMS VALGT TIL NY LEDER I NJFF

«Knut Arne Gjems fra Hedmark ble i helgen valgt til ny leder i NJFF. Han overtar ledervervet etter Runar Rugtvedt som gikk av etter seks aktive år. Arild Gjertsen og Ann-Eva Isaksen ble valgt som nestledere.»

www.njff.no/nyheter/Sider/Nytt-forbundsstyre-i-Norges-Jeger--og-Fiskerforbund.aspx
... See MoreSee Less

View on Facebook

2 months ago

Ulvens Dag

ROVDATAS ULVETELLER OPPDATERT

Rovdatas Ulveteller er oppdatert med individer registrert fra DNA i Norge overvåkingssesongen 2018/2019.

• Telleren oppdateres fortløpende fra 1. oktober til 31. mars.

• Sist oppdatert: 15.11.2018: antall 22.

Lenke til Ulvetelleren: www.rovdata.no/Ulv/Ulveteller.aspx

Lenke til ulv registrert mai-september 2018 utenfor overvåkingssesongen:
www.rovdata.no/Portals/Rovdata/Dokumenter/Rapporter/DNA-registrerte%20ulver%20mai-september%20201...

3. Lenke til Rovbase:
www.rovbase.no/
... See MoreSee Less

View on Facebook

2 months ago

Ulvens Dag

FINSK-RUSSISK GENETISK VIKTIG ULV SKUTT!

Ola Elvestuen Ola Elvestuen HVORDAN?!
VI SPØR - HVORDAN ER DETTE MULIG?!

(Dette innlegget har blitt postet og fjernet flere ganger i dag. Vi håper det blir stående som eget innlegg denne gangen.)

Norge har nok en gang klart å skyte et genetisk viktig individ på vandring sørover. Hvordan skal innavlsgraden reduseres, når viktige gener aldri kommer fram?

Vi har også stilt dette spørsmålet til Miljødirektoratet uten å ha fått svar.
www.facebook.com/577348289086250/posts/1174405652713841/

"Sverige og Norge har en mellomstatlig avtale om å, så langt som mulig, SKJERME genetisk viktige individer (immigranter (F0) og deres første generasjons avkom (F1)) FRA FELLING.

I forbindelse med dette har Klima- og miljødepartementet (Norge) (KLD) i brev av 24. april 2018 bedt Miljødirektoratet om å ha en SÆRLIG BEREDSKAP for å, så langt som mulig, følge opp ulveindividers genetiske status før det fattes vedtak om felling av ulv."

Er ikke avtalen med Sverige eller oppfølging av genetisk viktige individer som det oppfordres til, verdt papiret det står på?

Naturvårdsverket Viltförvaltning Värmland

Kilder:
www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Arter-og-naturtyper/Rovvilt/Statens-samlede-beredskap-i-rovvilts...

www.rovbase.no/?type=1&rovdyr=6&fylker=1-20&tidsperiode=m%C3%A5ned&aktivindividsok=UI411059
... See MoreSee Less

View on Facebook

2 months ago

Ulvens Dag

VÅRT INNLEGG OM DEN FINSK-RUSSISKE ULVEN SOM BLE SKUTT HAR BLITT SLETTET AV ANDRE ENN OSS FOR 3. GANG!

Vi vet ikke hvorfor dette skjer, men kontakter Facebook for å få bistand til å finne ut av det nå. I tillegg til å ha gjort de åpenbare justeringene.

Her er innlegget som blir slettet:
... See MoreSee Less

View on Facebook

2 months ago

Ulvens Dag

NTNU SKAL GJENNOMFØRE ANDRE DEL AV OPPDRAGET: ULVEBESTANDENS OPPRINNELSE

"Etter en bred og åpen anbudsprosess er oppdraget med å gjennomføre en genetisk utredning av ulvebestanden gitt til Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet, Vitenskapsmuseet (NTNU). Det er lagt opp til et omfattende prosjekt som vil vare i 3 år.

Stortinget ba i 2016 om en ny uavhengig utredning av den genetiske opprinnelsen til ulvestammen i Norge.

Med bakgrunn i dette har Klima- og miljødepartementet (KLD) bedt Miljødirektoratet om å undersøke den norske (Skandinaviske) ulvebestandens opprinnelse, både genetisk og geografisk, samt å undersøke spørsmål knyttet til hybridisering mellom ulver og hunder.

Første del av oppdraget ble levert høsten 2017 i form av en vitenskapelig evaluering av eksisterende forskning.

Utredningen som NTNU Vitenskapsmuseet nå skal gjøre er del to av oppdraget, hvor KLD har bedt om en undersøkelse som "benytter ny metodikk, teknologi og/eller annen kunnskap". KLD presiserte at oppdraget om utredning skulle skje innenfor rammene av EØS regelverket for anskaffelser.

På grunn av oppdragets kompleksitet og omfang ble det estimert tids- og økonomiske rammer som tilsvarer 3-4 år og mellom 5-10 millioner kroner.

Sluttrapporten skal vurderes av uavhengige eksperter
Prosjektets varighet er estimert til 3 år, og det legges opp til en fagfellevurdering av resultatene i forbindelse med sluttrapportering, som spesifisert i oppdraget fra Klima- og miljødepartementet. En endelig rapport fra denne utredningen forventes i 2021/2022.

Resultatene og dataene fra undersøkelsen vil bli gjort offentlig tilgjengelig, blant annet i offentlige forskningsdatabaser på lik linje med resultater fra andre genetiske studier, og vil bidra til at resultatene kan etterprøves og/eller benyttes av andre."

RELEVANTE LENKER:

"Første rapport om ulvegenetikk er klar":
www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2017/September-2017/Forste-rapport-om-ulvegenetikk-er...

Om utlysningen av oppdraget:
Ny utredning av ulvens genetikk
www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2018/Februar-2018/Ny-utredning-av-ulvens-genetikk/

Oppdraget fra KLD:
www.miljodirektoratet.no/Global/bilder/Oppdrag%20genetisk%20utredning%20ulv.pdf

www.miljodirektoratet.no/Custom/Views/Pages/StandardPageTemplate.aspx?id=28362&epslanguage=no&fbc...
... See MoreSee Less

View on Facebook

2 months ago

Ulvens Dag

EU GÅR INN FOR ENDRING AV ERSTATNINGER OG STØTTE TIL FOREBYGGENDE TILTAK

EU går inn for full kompensasjon for husdyr som blir skadet/drept av de store rovdyrene som gaupe, ulv og bjørn. Videre skal anskaffelse av elektriske gjerder, vokterhunder og veterinærkostnader støttes.

«The EU is to allow farmers to receive full compensation for any damages caused by attacks from protected animals like lynxes, wolves and bears.

Other expenses including installing electric fences or acquiring guard dogs to prevent damage will also be fully reimbursed.

The EU says the move will help protect large predators in areas where they have come into conflict with humans. Campaigners hope it will limit the need for culls.»

Les hele saken her:
www.bbc.com/news/science-environment-46153727?fbclid=IwAR15ew59BYK1rF_yD4hthaUUQ3A1KyH1Yb95HPkLMS...

«European Commission state aid decision to cover damages caused by wolves and other protected animals»:
ec.europa.eu/info/news/european-commission-state-aid-decision-cover-damages-caused-wolves-and-oth...
... See MoreSee Less

View on Facebook

2 months ago

Ulvens Dag

OPPLAND: TAP AV SAU TIL ULV HAR GÅTT NED I 2018

"Det totale tapsomfanget av sau som er søkt erstattet som tap til rovvilt er i 2018 4699 sau/lam. Dette er noe nedgang siden i fjor. En må tilbake til 1995 for å finne lavere omsøkte tapstall. Fylkesmannen vil behandle de 236 søknadene i løpet av november/desember 2018.

Tap til ulv har gått ned sammelignet med i fjor, 665 dyr er omsøkt som drept av ulv. "

Graf: legg merke til fargene på de ulike artene. Jerven er største skadevolder i Oppland fylke.

Les mer her:
www.fylkesmannen.no/nn/Oppland/Miljo-og-klima/Rovvilt/omsokte-rovviltskader---fortsatt-noe-nedgang/
... See MoreSee Less

View on Facebook

3 months ago

Ulvens Dag

REPRESENTANTFORSLAG FRA SENTERPARTIET OM ERSTATNINGSREGLENE VED TAP AV BEITEDYR TIL ROVVILT

* Status: Forslaget er til behandling i energi- og miljøkomiteen.
* Høring planlagt 15.11.2018

Representantforslaget kommer fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Emilie Enger Mehl, Ole André Myhrvold, Sandra Borch og Ivar Odnes.

"BAKGRUNN

Utilstrekkelige erstatninger
Næringsdrivende innenfor yngleområdene for stort rovvilt er sterkt presset av det nåværende forvaltningsregimet. Én av flere utfordringer er at erstatningsordningene ikke er innrettet slik at de næringsdrivende får full kompensasjon for de tap som rovviltpolitikken medfører, og som grunneierne har krav på i medhold av naturmangfoldloven § 19 og eiendomsvernet etter den europeiske menneskerettskonvensjon, tilleggsprotokoll 1 artikkel 1 (EMK T1.1).

For det første tar ikke erstatningsordningene høyde for at det i enkelte områder ikke lenger er mulig å opprettholde reindrift og/eller husdyrhold, og i andre områder innebærer rovdyrforekomstene reduserte næringsmuligheter for grunneierne. Paradoksalt nok fremstilles dette av rovviltforvaltningen som en gevinst ved at opphør i dyrehold gir færre rovviltskader.

Staten kompenserer ikke fullt ut de nødvendige skadeforebyggende tiltak som den enkelte næringsdrivende må gjennomføre i og ved rovviltsonene. Hovedproblemet i denne sammenhengen er at det ikke er avsatt tilstrekkelig med midler (FKT-midler) til å dekke de forebyggende tiltak som dyreeier må gjennomføre. Slike tiltak er som regel en forutsetning for erstatning. Over tid fører dette til at husdyreierne gir opp og legger ned driften.

I sum påføres grunneiere i yngleområder for rovdyr tilsvarende og i noen tilfeller større økonomiske belastninger enn grunneiere innenfor verneområder som nasjonalparker, landskapsvernområder og naturreservater. Grunneierne i verneområder har krav på erstatning for økonomisk tap når vernet medfører at det blir vanskelig å drive videre, jf. naturmangfoldloven § 50. I henhold til de folkerettslige forpliktelser som Norge har sluttet seg til, skal staten bære de økonomiske belastninger som enkeltborgere påføres ved rådighetsinnskrenkninger og redusert mulighet til å utnytte egen eiendom i næringsøyemed.

For å sikre dette mener forslagsstillerne at staten må erstatte de reelle kostnadene til forebyggende tiltak og driftsomlegging i rovviltsonene på linje med erstatningsreglene ved etablering av verneområder. Naturmangfoldloven § 19 må derfor endres slik at den er likelydende med § 50 i samme lov.

For det andre sikrer ikke dagens erstatningsordning full kompensasjon for de berørte beitebrukerne ved rovviltangrep.

En utfordring er forvaltningspraksis ved anvendelse av forskrift om erstatning når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt. Ved tap av husdyr til rovdyr ytes det erstatning når kadaver gjenfinnes. I tilfeller hvor kadaver ikke gjenfinnes, noe som ofte ikke lar seg gjøre, kan det likevel gis erstatning ut over normaltapet dersom det er sannsynlighetsovervekt for at det enkelte dyr er drept eller skadet av rovvilt. I mange saker konkluderer forvaltningen med at rovvilt ikke er sannsynlig skadevolder, til tross for at det er dokumentert forekomst av rovvilt i området og det ekstraordinære tapet ikke kan forklares på annen måte. Dette skjer selv om beitebruker kan dokumentere at dyra har vært friske, og at det ikke er noe kritikkverdig for øvrig ved beiteholdet. Resultatet er dermed at erstatningen urettmessig avkortes slik at full erstatning ikke ytes.

En annen utfordring er at i den grad det ytes erstatning for merarbeid ved rovdyrangrep, gis dette bare til dem som faktisk har tapt husdyr. Ved forekomst av rovdyr i et beiteprioritert område nedlegger beitelagene utallige timer med merarbeid og har ekstrakostnader for å begrense skadeomfanget, samt for å dokumentere oppstått tap. Dagens erstatningsordning sikrer bare erstatning for en begrenset del av disse utgiftene, og heller ikke for alle beitebrukerne. Når dyrene ikke kan nytte utmarksbeitene i den perioden som er nødvendig for å oppnå utmarksbeitetilskudd, påføres bonden tap som følge av dette.

For å sikre full erstatning etter de store tapene til ulv i 2017 ble det gitt egne retningslinjer til Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Oppland. Behovet for egne retningslinjer understreker at dagens erstatningsordning ikke er tilfredsstillende. Forslagsstillerne mener derfor at forskrift om erstatning ved tap av husdyr til rovvilt må endres slik at den kommer i samsvar med de retningslinjene som ble utarbeidet for Oslo, Akershus og Oppland i 2017."

FORSLAGET SER DU PÅ BILDET UNDER:

Lenke til representantforslaget:
www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2017-2018/dok8-2017...
... See MoreSee Less

View on Facebook

3 months ago

Ulvens Dag

BYRÅDET I OSLO VIL GJØRE MARKA TIL PIONÉROMRÅDE FOR RIKERE OG VILLERE NATUR

Et strålende eksempel til etterfølgelse Enebakk kommune Lørenskog kommune Ski kommune Rælingen kommune

Litt fra den nye planen for kommuneskogene:

"Sammendrag:
Saken fremmes med det formål å angi overordnede mål og retningslinjer for forvaltning og drift av Oslo kommunes skogseiendommer, og vil erstatte de mål og retningslinjer bystyret vedtok 22.06.2005.

I en tid hvor artsmangfoldet utfordres og samfunnet går raskere og raskere, vil byrådet verne om kommuneskogene og sikre byens befolkning tilgang på
kortreiste, storartede naturopplevelser. Markagrensa skal ligge fast. Byrådet vil styrke Marka som et pionerområde for restaurering av rikere og villere natur, og overlate byens viktige naturarv i minst like god stand til de neste generasjonene.

5.3 Dyreliv, bestandsregulering og jakt

* Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares.

* Viktige viltområder, reirplasser, hekketrær, trekkveier, hi, spillplasser, dagområder mv. skal registreres og brukes aktivt i forvaltning og drift av kommuneskogene.

* Bestemte biotoper skal bevares for å sikre og forbedre forholdene for enkelte dyre- og fuglearter.

* Jakt på småvilt og kvotejakt på gaupe eller lisensfelling av store rovdyr (gaupe, ulv, jerv og bjørn) er forbudt på Oslo kommunes skogeiendommer.
Unntak: Løvenskiold forvalter jaktretten på Oslo kommunes eiendom på Finnerud i Sørkedalen som tilleggsareal til sin eiendom, siden Finnerud ligger adskilt fra øvrige arealer kommunen forvalter. Til gjengjeld har Oslo kommune et tilleggsareal ved Lørenseter-
Skjaersjøen-Kobberhaugen der det ikke er tillatt med
småviltjakt.

* Det kan gis tillatelse til jakt på småvilt i Oslo kommunes skogeiendommer i andre kommuner, men ikke tillatelse til kvotejakt på gaupe eller lisensfelling av store rovdyr.

* Kommunen skal utføre forebyggende tiltak, for eksempel ulvesikre gjerder, for å avverge rovviltskader på husdyr.

* Kommunen kan foreslå regulering av bestanden av hjortedyr, og bestemme hvem som skal utføre reguleringen. I denne forbindelse kan det inngås leieavtaler med jegerforeninger og jaktlag."

"Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak:

Bystyret vedtar følgende mål og delmål for forvaltning og drift av Oslo kommunes skoger
2018-2027:

Hovedmål:
* Kommuneskogene skal forvaltes og drives i pakt med økologiske og bærekraftige prinsipper. Det biologiske mangfoldet skal bevares og videreutvikles. Forvaltningen
skal ha friluftslivs- og verneeinteressene som det bærende grunnlag og disse hensynene skal veie tyngst. Økonomiske hensyn skal underordnes disse.

* Forvaltning og skjøtsel skal legges opp på en måte som tar hensyn til forholdet mellom friluftsliv, idrett og naturvern. Fellesverdier mellom disse interessene skal styrkes, og det skal søkes gode løsninger i de tilfeller interessene er motstridende.

* Helhetlig og kunnskapsbasert forvaltning og drift skal bidra til at kommuneskogene er et forbilde i flerbruk både nasjonalt og internasjonalt.

Lenke til byrådssaken:
tjenester.oslo.kommune.no/ekstern/einnsyn-fillager/filtjeneste/fil?virksomhet=976819837&filnavn=b...
... See MoreSee Less

View on Facebook

3 months ago

Ulvens Dag

HVORDAN SKAL GENETISK VIKTIGE ULVER BIDRA MED SITT GENMATERIALE HVIS ALLE ULVER UTENFOR SONEN SKYTES FØR DNA ER AVKLART?

Ulvens Dag har i dag sendt e-post til direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet, med kopi til relevante personer i Klima- og miljødepartementet (Norge) og spurt om følgende:

"Hvordan ser Miljødirektoratet for seg at genetisk viktige individer skal kunne komme inn østfra og spre verdifulle gener i en presset norsk delbestand og sør-skandinavisk stamme, når det gis fellingstillatelser før DNA er avklart - spesielt i et område som Finnmark?"

E-postens innhold:

"Kjære direktør Ellen Hambro,
vi skriver deg i anledning innsamling og analyse av DNA på mulig genetisk viktig ulv før skadefellingstillatelser gis.

I brevet (lenke 1) avdelingsdirektør Torbjørn Lange og seniorrådgiver Tommy Andersen i Klima- og miljødepartementet sendte Miljødirektoratet og fylkesmennene 24. april i år, står følgende om viktigheten av å samle inn DNA før skadefellingstillatelse gis:

"Den genetiske situasjonen for den sør-skandinaviske ulvebestanden er imidlertid alvorlig. Det er derfor nødvendig å gjøre tiltak for best mulig beskyttelse av genetisk verdifulle ulver,
dvs. finskrussiske innvandrere og deres førstegenerasjons avkom. Vi har også felles retningslinjer mellom norske og svenske myndigheter som stiller krav om at begge land så langt det er mulig skal unngå utilsiktet felling av slike ulver.

De faglige utredningene som er gjort i Sverige sier at det som et minimum må være en innvandringstakt på én finskrussisk ulv hvert femte år for at en ulvebestand på dagens nivå er tilstrekkelig for å tilfredsstille kriteriene for såkalt gunstig bevaringsstatus. Immigrantene medregnes ikke før de har etablert seg i bestanden, reprodusert seg og deres førstegenerasjons avkom spres videre i bestanden. Dersom immigrasjon av nye ulver mislykkes er de faglige vurderingene at den sør-skandinaviske ulvebestanden må tillates åøke i antall. I så fall kan dette medføre også en betydelig endret situasjon for beitenæringene sammenlignet med i dag.

Departementet ber i den sammenheng Miljødirektoratet om å sørge for en tett oppfølging av slike streifulver, og så langt det er mulig avklare individenes genetiske status i forkant av fellingsforsøk."

Ulvens Dag har fulgt tett med (Miljøvedtaksregisteret, lenke 2) på skadefellingstillatelsene gitt i sommer, hvor det ser ut til at anmodningen fra KLD blir tilsidesatt i de aller fleste tilfellene. Nå er vi vitne til at den også settes til side i Finnmark (lenke 3), begrunnet med:

"Identifisering av skadevolder
Ulv registreres kun sporadisk i Finnmark. Det dreier seg i de fleste tilfeller om individer som kommer østfra og er på vandring. Fylkesmannen har foreløpig ingen opplysninger om det er et tidligere kjent individ som befinner seg i det aktuelle området. Etter instruks fra Miljødirektoratet 21. mai 2018 skal Fylkesmannen ved vedtak om skadefelling på ulv beskrive hvilken innsats som er gjort for å avdekke genetisk status, samt beskrive andre relevante vurderinger knyttet til dette. I den aktuelle situasjonen har SNO plukket ekskrementer som trolig stammer fra ulven som er involvert i skadesituasjonen ved Sjuosjávre. Disse ble samlet 16. oktober og er sendt til Rovdata for analyse. Resultatene fra disse analysene vil bli vurdert når de foreligger. Imidlertid vurderer Fylkesmannen at skadepotensialet i den nåværende situasjon er så stort at man ikke kan vente med å iverksette en skadefelling til ekskrementene er analysert."

Relevante lenker:

1. Brevet fra KLD:
www.miljodirektoratet.no/Global/Nyhetsbilder/Brev%20fra%20KLD%20om%20genetisk%20viktige%20ulv%202...

2. Miljøforetaksregisteret:
www.miljovedtak.no/VedtakS%C3%B8k/Resultat?Tema=2

3. Vedtak i Finnmark:
www.miljovedtak.no/VedtakS%C3%B8k/VisSak?SakId=29701
... See MoreSee Less

View on Facebook

3 months ago

Ulvens Dag

SKADEFELLINGSTILLATELSEN PÅ DEN UKJENTE ULVEN I FINNMARK

BAKGRUNN
"Mandag 15. oktober 2018 ble det avdekket skader på sau som gikk på innmark ved Sjuosjávre i Karasjok kommune. Det ble etter hvert klart at skadene var forårsaket av ulv. Det er pr. d.d. 19 sau og som er dokumentert skadet eller drept av ulv i det aktuelle området.

I søknaden fra Fielbmajoga siida opplyses det at det ble funnet 8 kadaver den 19.10.2018 som er bekreftet drept av ulv av SNO. I tillegg har Fylkesmannen gjennom kontakt med siidaen fått opplyst at det er funnet rein både 20., 21. og 22. oktober som trolig er drept eller skadet av ulv. Fielbmajoga siida fikk 19. oktober tilbud fra Fylkesmannen om tilskudd til akutte forebyggende tiltak.

IDENTIFISERING AV SKADEVOLDER
Ulv registreres kun sporadisk i Finnmark. Det dreier seg i de fleste tilfeller om individer som kommer østfra og er på vandring. Fylkesmannen har foreløpig ingen opplysninger om det er et tidligere kjent individ som befinner seg i det aktuelle området. Etter instruks fra Miljødirektoratet 21. mai 2018 skal Fylkesmannen ved vedtak om skadefelling på ulv beskrive hvilken innsats som er gjort for å avdekke genetisk status, samt beskrive andre relevante vurderinger knyttet til dette.

I den aktuelle situasjonen har SNO plukket ekskrementer som trolig stammer fra ulven som er involvert i skadesituasjonen ved Sjuosjávre. Disse ble samlet 16. oktober og er sendt til Rovdata for analyse. Resultatene fra disse analysene vil bli vurdert når de foreligger. Imidlertid vurderer Fylkesmannen at skadepotensialet i den nåværende situasjon er så stort at man ikke kan vente med å iverksette en skadefelling til ekskrementene er analysert."

Lenke til NRK-sak:
www.nrk.no/sapmi/ulv-drepte-13-sau-i-finnmark-_-na-frykter-reineier-johan-henrik-skum-massakre-1....

Lenke til vedtaket:
www.miljovedtak.no/VedtakS%C3%B8k/VisSak?SakId=29701
... See MoreSee Less

View on Facebook

3 months ago

Ulvens Dag

SKADESKUTT ULV I LILLEHAMMERFJELLET ER SVENSK

"Ulven som ble skadeskutt av en storviltjeger er et hanndyr, trolig halvannet år gammel, opplyser Steinseth. Ulven ble observert i Sverige like før den krysset grensen til Norge. Noen uker før den ble påskutt i elgjakta, ble den registrert i Ringsaker.

– Det er DNA-sporingen som gir oss disse opplysningene. Bjørnåsreviret ligger langt øst i Sverige. Ulven hadde lagt bak seg lange avstander før den kom til Oppland, fastslår Ole Knut Steinset."

"De fleste streifdyr kommer fra Sverige

Historisk har vi sett at streifdyr fra norske revir ser ut til å trekke inn mot kjernen av ulveområdet i Skandinavia, det vil si inn i Sverige. Og tilsvarende har vi sett at ulver som har vandret inn i prioriterte beiteområder i Norge har hatt sitt fødselsrevir i Sverige. Bakgrunnen for disse vandringene kan være for å øke den genetiske utvekslingen i bestanden.

– De fleste ulver som har blitt felt utenfor ulvesonen i sammenheng med skadesituasjoner i Norge har vist seg være streifulver fra Sverige, slik som ulven forårsaket store skader på Hadeland i fjor sommer. Det forekommer likevel at ulver fra norske revir trekker vestover eller nordover i Norge og gjør skade, sier Hambro."

KILDER:

GD: "Påskutt ulv i Lillehammer kom fra Bjørnåsreviret"
www.gd.no/gdnorddalen/nyheter/lillehammer/paskutt-ulv-i-lillehammer-kom-fra-bjornasreviret/s/5-18...

Miljødirektoratet: "Nå dukker streifulvene opp"
www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2018/April-2018/Na-dukker-streifulvene-opp/

Ulveteller/Rovbase:
rovdata.no/Ulv/Ulveteller.aspx?udt_12240_param_orderby=Kommentar&udt_12240_param_direction=descen...
... See MoreSee Less

View on Facebook

3 months ago

Ulvens Dag

NOK EN SVENSKE UTENFOR ULVESONEN I NORGE

Den sist registrerte ulven i Rovdatas Ulveteller er en svenske som har tilbakelagt noen mil på søken etter partner og revir. Se kart.

"De fleste streifdyr kommer fra Sverige

Historisk har vi sett at streifdyr fra norske revir ser ut til å trekke inn mot kjernen av ulveområdet i Skandinavia, det vil si inn i Sverige. Og tilsvarende har vi sett at ulver som har vandret inn i prioriterte beiteområder i Norge har hatt sitt fødselsrevir i Sverige. Bakgrunnen for disse vandringene kan være for å øke den genetiske utvekslingen i bestanden.

– De fleste ulver som har blitt felt utenfor ulvesonen i sammenheng med skadesituasjoner i Norge har vist seg være streifulver fra Sverige, slik som ulven forårsaket store skader på Hadeland i fjor sommer. Det forekommer likevel at ulver fra norske revir trekker vestover eller nordover i Norge og gjør skade, sier Hambro."

KILDER:

Rovdata Ulveteller: www.rovdata.no/Ulv/Ulveteller.aspx

Miljødirektoratet: "Nå dukker streifulvene opp":
www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2018/April-2018/Na-dukker-streifulvene-opp/
... See MoreSee Less

View on Facebook

3 months ago

Ulvens Dag

SESONGENS ULVEREGISTRERING ER I GANG

«Vinterens registrering av ulv i Norge startet 1. oktober og før snøen har lagt seg er det påvist seks kull med ulvevalper i helnorske revir og grenserevir. I Kynnareviret i Hedmark passerte nylig en flokk på minst ni ulver foran et viltkamera.

Ulv registreres i Norge og Sverige hver vinter med felles metoder i perioden fra 1. oktober til 31. mars. De viktigste metodene som anvendes er sporing av dyrene på snø og innsamling av hår, urin og ekskrementer for DNA-analyser.

– Det er påvist til sammen seks kull så langt, og de fleste før registreringsperioden startet. Vi har fått inn bilder av årsvalper i revirene Flisdalen og Kynna, og DNA-analysene bekrefter at det er lederparene i de respektive revirene som er foreldre til valpene. I tillegg har Høgskolen i Innlandet påvist et kull i Juvbergsreviret i forbindelse med forskningsmerking. Fra før har Statens naturoppsyn (SNO) i mai påvist kull i Østmarka, Mangen og Letjenna, forteller Jonas Kindberg, leder i Rovdata.»

Les mer her:

www.rovdata.no/Nyheter/Nyhetsartikkel/tabid/3764/ArticleId/4620/reftab/1999/Default.aspx
... See MoreSee Less

View on Facebook

3 months ago

Ulvens Dag

ULVETELLEREN ER OPPDATERT

Rovdatas «Ulveteller», en oversikt over ulv registrert utenfor overvåkningssesongen, er i dag oppdatert.

Legg merke til kjønn på valpene:

www.rovdata.no/Ulv/Ulveteller.aspx
... See MoreSee Less

View on Facebook

3 months ago

Ulvens Dag

DR. L. DAVID MECH AVLIVER 5 MYTER OM ULV.

Dr. L. David Mech har forsket på ulv i 60 år, og har skrevet mange bøker om ulvens liv, atferd, flokkstruktur og økologi.

I dette intervjuet avliver han 5 myter som fortsatt forfølger ulven den dag i dag.

1. THE ALPHA WOLF
"In 1999, after I did quite a few studies in the wild, I found that a pack is really a family. They're about as monogamous as people. The parents are dominant to the offspring. But they didn't get there by fighting their way to the top like they did in that behavioral study. So, rather than the alpha male, we call them the breeding male."

2. WOLVES KILL FOR SPORT
"There are some times that they can kill more than they can eat at that minute. If they were left alone entirely, they would keep coming back to eat them."

3. WOLVES KILL WHATEVER THEY WANT
"They do tend to take the old, the young, the sick and the weak. That's the true part of it. The fallacy of it is that they can kill anything they want."

4. WOLVES NEED WILDERNESS TO SURVIVE
"The fallacy is that people think that wolves need to have wilderness to live. If you protect wolves, they can live anywhere. All they need is something to eat, just like dogs. They can eat things right outside our back door."

"We killed them everywhere except the wilderness. They lived places like this, but they caused too much trouble, so we poisoned them out. The only ones left were the ones out in the wilderness that were harder to reach, which leads people to believe that they can only survive in the wilderness."

5. WOLVES ARE EXTREMELY DANGEROUS TO PEOPLE
"Potentially they're dangerous, like potentially bears are dangerous, but bears don't kill that many people. It's sort of the same with wolves. They've gotten kind of a bum rap in that respect. Some people are afraid to go into the woods because there's wolves there. You can see that that's not really a rational fear."

HELE ARTIKKELEN:
"http://www.brainerddispatch.com/news/science-and-nature/4511382-expert-dispels-5-common-wolf-myths-ahead-international-wolf

Foto: Brainerd Dispatch
... See MoreSee Less

View on Facebook

3 months ago

Ulvens Dag

MARKED OG NÆRING I UBALANSE

Fra Bondebladet:
"Som kjent, har det allerede i lengre tid vært overproduksjon i sau- og lam-markedet. Norturas prognose for hele 2018, vier et overskudd på 1 100 tonn."
...
"For småfe, er det først da – om syv år – at det kan bli en markedsbalanse, ifølge Nortura Men selv dét er ikke sikkert."
www.bondebladet.no/aktuel/risikerer-noenlunde-smafe-balanse-forst-i-2025/
... See MoreSee Less

View on Facebook