Vi deler egen sak fra to år tilbake i anledning fokuset regjeringen har på miljøkriminalitet i disse dager.

MØTET OM MILJØKRIMINALITET NÆRMER SEG

Møte om miljøkrim fredag 29. mars i forbindelse med regjeringens strategi for å styrke innsatsen mot miljøkriminalitet nasjonalt og internasjonalt nærmer seg.

"Vi er særlig interessert i områder der det kan være behov for styrket innsats og forslag til hvordan man kan styrke innsatsen."

Den tematiske avgrensningen av strategien er ikke endelig avklart, men foreløpig er arbeidet avgrenset til naturkriminalitet, avfall, forurensning, produktkontroll, kulturminnekriminalitet og miljøkriminalitet i polare områder. Arbeidsmiljøkriminalitet og dyrevelferdskriminalitet omfattes ikke.

– FORDØMMER UTPLASSERING AV GIFTIG ÅTE
Klima- og miljøministeren fordømmer utplasseringen av kjøtt dynket i kjølevæske i Kynnareviret, som rommer Norges største ulveflokk. NRK var først til å omtale saken, i forrige uke.

– Dette er dyreetisk forkastelig og grov miljøkriminalitet. Det er bra at politiet tar dette alvorlig og etterforsker saken, sier Elvestuen til Dagsavisen.

– BØR HEVES TIL TI ÅR
Leder av Miljøkrimavdelingen i Økokrim, Hans Tore Høviskeland, påpeker at giftåte som det i Hedmark, «rammer blindt». Følgelig kan det påføre ikke bare ulver, men også andre ville dyr og dessuten hunder, «store lidelser og langsom død». Bare for om lag ett år siden var det en hund som døde etter å ha spist giftåte, forteller Høviskeland.

– Jeg ser derfor på dette som en særlig farlig og skadelig hendelse, påpeker han om de nye giftåtene.

– Bør strafferammen for miljøkriminalitet heves?

– I dag kan denne formen for miljøkriminalitet straffes med fengsel i inntil seks år. Vi mener strafferammen bør heves til ti års fengsel, noe vi foreslo overfor Miljødirektoratet i fjor. En slik heving vil kunne gi strengere straffer i de mest alvorlige sakene, noe vi mener vil virke avskrekkende. Videre vil det også gi oss mulighet til kommunikasjonskontroll i de groveste sakene, for eksempel ved avlytting av telefoner, svarer Høviskeland.

Han er blant dem som stiller til et møte om nettopp miljøkriminalitet, som Elvestuen har innkalt til i neste uke. Møtet finner sted i forbindelse med regjeringens arbeid med en ny strategi mot miljøkriminalitet både nasjonalt og internasjonalt.

– UNDERGRAVER
– Denne typen ulovligheter undergraver forvaltningen av ulv. Vi er avhengige av å kunne stole på at bestandstallene er reelle for å kunne forvalte ulven på en god måte. Hvis ikke blir det mye vanskeligere å ta beslutninger om hva som kan være forsvarlige uttak. Vi må nå se om vi trenger å heve strafferammene for miljøkriminalitet, sier Elvestuen."

LENKER
Invitasjonen:
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/dep/kld/nyheter/2019-nyheter/miljokriminalitet/id2630366/?utm_source=www.regjeringen.no&utm_medium=epost&utm_campaign=nyhetsvarsel+01.03.2019&utm_content=Naturmangfold&fbclid=IwAR2M8rK07Yfbb_17IBj_r-pCoKg-n6htonq2zCkzZJmK2y43bWJdi-TSmOw

Tidligere publisert sak på Ulvens Dag:
https://www.facebook.com/577348289086250/posts/1261186847369054?sfns=mo

https://www.dagsavisen.no/innenriks/giftblandere-i-skuddlinja-1.1450070

DNA PÅ DE FLESTE ULVER INNENFOR LANDETS GRENSER

Til info: antallet individer (87) som vises i Ulvetelleren til Rovdata inkluderer også døde individer.

"Vinterens registrering av ulv i Norge pågår fortsatt, men nærmer seg slutten. Per 1. februar var det registrert 93-99 ulver innenfor landets grenser. En svært stor andel av disse er også registrert med DNA-prøver.

I Rovdatas ulveteller, som kun viser ulv registrert med DNA-prøver, var det per 8. mars 87 registrerte individer innenfor landets grenser siden 1. oktober. Til sammenligning var det 93-99 registrerte ulver ved forrige foreløpige statusrapport 1. februar.

– Differansen mellom tallene skyldes at det kun er angitt DNA-registrerte individer i ulvetelleren, mens man i statusrapportene anslår antall ulv både fra sporinger av ulv og DNA-analyser, forklarer Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata.

Krever ikke DNA-prøve
Det er for eksempel sporet 7-8 ulver i Letjenna-reviret i vinter, mens bare fem av dem er registrert med DNA i reviret så langt. Lederhannen i Varåa-reviret er så langt heller ikke registret med DNA.

– Det er selvsagt en stor sjanse for at vi ikke finner DNA fra samtlige individer. Alle ulver, både de som er registrert med DNA, og de som er sporet uten DNA vil likevel telle med i det endelige bestandstallet, understreker Flagstad.

Foreløpige tall
Det er Høgskolen i Innlandet (Inn) som kvalitetssikrer og sammenstiller dataene i de foreløpige statusrapportene fra vinterens overvåking, på oppdrag fra Rovdata. Prosjektleder hos Inn, Petter Wabakken, minner om og presiserer at tallene i disse rapportene er nettopp foreløpige.

– De viser data som kan endre seg hvis det kommer inn ny informasjon. Ulv registreres og telles fortløpende gjennom vinteren fra 1. oktober til 31. mars og kartlegging av revirgrenser pågår ytterligere en måned, til og med 30. april. Det er først når sesongen er over at Rovdata trekker de endelige konklusjonene. Sluttrapporten i mai vil vise hvor mange ulv det var i landet nå i vinter i perioden 1. oktober-31. mars, forklarer Wabakken."

Ulveteller: https://rovdata.no/Ulv/Ulveteller.aspx

LES HELE SAKEN HER:
https://www.rovdata.no/Nyheter/Nyhetsartikkel/tabid/3764/ArticleId/4709/reftab/1999/Default.aspx