Ulvens Dag

4 days ago

NOAH VS STATEN OM MIDLERTIDIG FORFØYNING

Som kjent ble kravet om midlertidig utsettelse av jakt behandlet etter at ulvene i Slettås var skutt. Retten mente saken likevel var av rettslig interesse og førte saken videre.
Bakgrunnen oppsummert av Oslo Byfogdembete:

"I begjæring av 28. desember 2018 fremmet NOAH – for dyrs rettigheter (heretter NOHA eller saksøker) krav om midlertidig forføyning for utsatt iverksettelse av vedtaket om å felle inntil 3 ulver i Slettåsreviret. Denne saken gjelder derfor vedtaket om felling av disse ulvene. Retten berammet møtet til 3. januar 2019. Departementet inngav tilsvar tidlig den 3. januar. USS erklærte partshjelp i prosesskriv av 2. januar 2019. Rettsmøte ble avholdt den 3. januar. Det vises til rettsboken.

Den 1. januar ble to av ulvene felt. Det er forklart for retten at en ikke har sett sporene til den tredje ulven, som en antar er en ulv født i 2017. Vedtaket åpner for felling av denne ulven og det er fylkesmannen som administrerer den praktiske gjennomføringen av jakten. Retten legger til grunn at det fortsatt foreligger rettslig interesse for avgjørelse av spørsmålet."

Les hele kjennelsen her:

lovdata.no/dokument/TRSIV/avgjorelse/tobyf-2018-194766?q=Noah ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

2 weeks ago

NATURVERNFORBUNDET: FAKTA OG MYTER OM ULV

Ulvedebatten er ofte preget av harde fronter. Her er svar på en del spørsmål og myter knyttet til ulv i Norge.

1. Ulven hører ikke til i norsk natur. Feil.
Ulven har vært i norsk natur i tusenvis av år. Det har vært registrert ulv jevnlig i Norge de siste 100 år. Den har dog vært nesten utryddet i Sør-Skandinavia en periode på 1960-tallet, før det igjen ble påvist yngling på 1980-tallet. Det var svært lite ulv en periode i Sør-Skandinavia, og kun en yngling ble registrert mellom 1964 og 1983. Men det fantes streifdyr, og bare på 1980-tallet ble fem ulver skutt i Norge. Norge har et selvstendig forvaltningsansvar for å sikre ulvens langsiktige overlevelse i norsk natur. Det gjelder for alle naturlig tilhørende arter, jevnfør naturmangfoldloven. Ulven er fredet og er i Norge rødlistet som kritisk truet. artsdatabanken.no/Rodliste2015/rodliste2015/Norge/48025 I tillegg har vi for ulv og mange andre truede arter et selvstendig ansvar knyttet opp mot Bernkonvensjonens forpliktelser.

2. Norsk ulv er satt ut. Feil.
Noen få ulvemotstandere og deres organisasjoner påstår at ulven i Norge er satt ut av mennesker. I mange år har skogeierorganisasjoner hatt en «ulvedusør» pålydende mange hundre tusen kroner til den som kan dokumentere utsetting av ulv i Norge. Ingen har greid å bevise dette, men myten om utsetting holdes fremdeles i live av noen få personer og organisasjoner. Vi minner om at det alltid har vært ulv i Norge, dog med veldig sporadiske dyr en periode fra 1950-1970. Det er skutt ulv i hvert tiår så lenge det har vært ført jaktstatistikk i Norge. Det betyr at det alltid har vært ulv her, men i perioder veldig få individer. Solide forskningsdata, av både gamle museumsulver og nye ulver viser at de har samme avstamning og at bestanden etter all sannsynlighet har finsk-russisk opprinnelse og gjennom tidene har hatt en viss genetisk utveksling. Dagens skandinaviske ulvebestand kan spores tilbake til fem finskrussiske ulver.

3. Ulven har paret seg med hund (er en hybrid). Delvis feil.
Ja det hender faktisk at ulv og hund parrer seg fordi dyrene er i svært nært slektskap. I nyere tid er ett tilfelle oppdaget i Norge, den såkalte Mosseflokken tidlig på 2000-tallet. På grunn av ulv-hund-hybridisering som er uønsket i naturen ble alle dyrene skutt. Høsten 2017 ble det oppdaget en flokk i Katrineholm kommune, 10 mil vest for Stockholm, som er hybrider. Miljømyndighetene har også vedtatt at disse skal skytes. Genetiske analyser viser at de verken er renraset ulv eller hund, men en mellomting. Slike dyr blir forsøkt skutt raskt for å hindre spredning av hybridgener i den ville ulvepopulasjonene. Utover dette er det ikke påvist hybrider i Skandinavisk materiale. Alle kjente norske ulver, både levende og døde samt mange svenske ulver blir gentestet.

4. Ulven er farlig for mennesker. Feil.
Erfaringer fra de siste 100 år tilsier at ulven er lite farlig for mennesker. Over 1000 ulver ble drept i Norge i løpet av 1900-tallet. Ingen av dem hadde drept folk. Ulven er naturlig sky, men ungulver kan være nysgjerrige og urutinerte når de vandrer ut fra flokken sin. Slike dyr kan observeres i kulturlandskapet uten at de av den grunn har mistet sin skyhet. Noen oppsøker også slakteavfall, døde dyr og åter nært folk. Ulven et stort og kraftig hundedyr som er fysisk i stand til å drepe et menneske. Likevel er de aller fleste historier om at mennesker er drept av ulv knyttet til vandrehistorier og myter. Det er også kjent at rabiessyke dyr kan angripe mennesker - men det gjelder alle rabiessyke dyr, ikke bare ulv!

5. Ulven er en lystmorder. Feil.
Men enkelte, særlig ungulver, kan ta en del sau og tamrein hvis slike dyr er tilgjengelige. Selv om både enkelte organisasjoner og stortingspolitikere hevder at ulven er en lystmorder så er dette biologisk sett helt feil. I naturen er aldri ulv en «lystmorder». Særlig viser stabile ulveflokker artens måte å skaffe seg mat på. En flokk oppholder seg ved en drept elg i dagevis til hele dyret er oppspist. Ulv tar dyr som har dårlig kondisjon. Ulven spiser helst elg, og hos oss er omkring 90 prosent av dietten elg. Ellers tar ulven rådyr, hjort, bever, grevling, rødrev, smågnagere og fugler. Som en topp-predator i økosystemet er ulven helt avhengig av å utnytte den maten som finnes, Den kan ikke tillate seg å drepe for moro skyld, fordi det vil arten selv tape på ved at den fjerner sitt eget livsgrunnlag.

6. Ulveforskningen er ikke uavhengig. Feil.
All forskning, overvåking og genetiske undersøkelser på ulv i Skandinavia er offentlig publisert i fagfellevurderte og til dels svært prestisjefylte vitenskapelige tidsskrifter. Det har vært store internasjonale forskerteam på ulv i Skandinavia i flere tiår. Denne ulveforskningen, inkludert genetisk forskning er svært anerkjent internasjonalt, med norske forskere som Petter Wabakken og genetiker Øystein Flagstad helt i front på ulveforskningen.

7. Det er tvil om genene til norsk ulv. Feil.
Dette er myter spredd av noen få ulvemotstandere, blant annet organisasjoner som har en vedtatt politikk om å utrydde ulven i Norge.

8. Det trengs ny forskning om ulven. Feil.
Vi har allerede svært mye kunnskap om ulv og andre store rovpattedyr i Norge. Ulv er sammen med bjørn, jerv og gaupe noen av de dyrene i hele verden som vi har best bestandsovervåking av og kunnskap om. Vi har allerede mer enn nok kunnskap til å forvalte de fire store rovpattedyrene på en biologisk best mulig måte, men mye av kunnskapen blir satt til side i debatten til fordel for særinteresser og politikk. Samtidig vil ikke nødvendigvis mer kunnskap om ulv være en konfliktdempende faktor.

9. Ulv vandrer langt og innvandring fra Russland er både naturlig og sannsynlig. Sant!
Ei ulvetispe født i Gråfjellflokken i Hedmark i 2002 ble skutt i Nord-Finland i 2005 etter å ha vandra 1100 kilometer! Flere andre langtvandrende ulver er registrert, blant annet ble en ulv med finsk-russiske gener skutt ulovlig i Trysil i 2015. Ulver født i Hedmark har vandret til Finnmark og Russland. Dette er grundig dokumentert fordi dyra har vært radiomerket. Faglig er det ingen tvil om at ulv kan vandre svært langt, og distansen Russland - Norge er uproblematisk. Ulvemotstandere hevder naturlig innvandring fra Russland til Sør-Skandinavia er utenkelig, men dokumentert kunnskap beviser det motsatte.

10. Ulven tar stadig større områder (den er ute av kontroll. Feil.
For 150 år siden fantes det ulv over hele Norge fordi hele landet har naturlige habitater som tilfredsstiller ulvens levevis og økologi. Nå er yngling i bestandene politisk avgrenset til ei ulvesone i sør-øst-Norge, som utgjør 5% av Norges landareal. Utenfor denne ulvesonen finnes enkelte streifulver, de fleste nært sonens grenser. Men enkeltindivider på jakt etter revir kan vandre langt, både til Agder, Møre og Trøndelag. De vil, om de ikke skytes, vandre tilbake til artens kjerneområder øst i Norge og i Midtre deler av Sverige, der hoveddelen av bestanden finnes i dag.

11. Det er for mange ulver i norsk natur. Feil.
Ulven er definert som kritisk truet i norsk natur. Den har vært fredet i hele landet siden 1973. Det er svært lite ulv i Norge. Vinteren 2016/17 ble det registrert 70-71 helnorske ulver. Disse var fordelt på 8 helnorske flokker. Dette er biologisk sett alt for lite til å sikre langsiktig overlevelse av ulv i norsk natur, slik naturmangfoldloven krever og slik vi er forpliktet til ifht Bernkonvensjonen. I tillegg hadde fem flokker reviret sitt både i Norge og Sverige (grenseflokker), og de utgjorde til sammen 45 ulver. Ettersom valpekull i grenserevir teller som et halvt kull, tilsvarer dette 10,5 kull i Norge. Kilde: Rovdata

12. Ulven har ikke naturlig plass i norsk natur. Feil.
Ulv har vært her siden isen forsvant for tusenvis av år siden og har alltid vært en naturlig art hos oss på linje med furu, elg, villrein og fjellrev. Ulven er en del av vårt biologiske mangfold, noe all forskning og kunnskap underbygger. Bare innenfor den minimale ulvesonen mener forskerne at det er plass til mer enn ti helnorske ynglinger

13. Det er andre arter som trenger vern mer enn ulv. Feil spørsmål.
Det er svært mange arter, inkludert ulv, og natur generelt som trenger bedre beskyttelse. Dette arbeider Naturvernforbundet for hver eneste dag. Naturvernforbundet ønsker å bevare alle arter som hører naturlig til i Norge. Det samme er slått fast i naturmangfoldlovens § 5 (forvaltningsmål for arter) som sier: «Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av». Dette gjelder for ulv og alle andre arter. Naturvernforbundet setter ikke en art opp mot en annen. Ulven er kritisk truet, med kun noen titalls levende helnorske individer.

14. Det er ikke Norges ansvar å ta vare på ulven. Feil.
Norge har som selvstendig nasjon en egen lov, naturmangfoldloven, som slår fast vårt ansvar for bevaring av ulv og alle andre arter i norsk natur. Samtidig har vi internasjonale forpliktelser til å bevare blant annet ulv i tråd med Bernkonvensjonen, som Norge har ratifisert. Der står ulven på listen over de artene som vi har aller størst ansvar for å bevare. Skyting av ulv for å redusere skader på bufe og tamrein skal bare kunne gjøres som en aller siste utvei når alle andre tiltak er prøvd ut. Derfor mener Naturvernforbundet at vilkårlig skyting av ulv som ikke har gjort skade eller svært liten skade på bufe og tamrein er i strid med Bernkonvensjonen. Vi har også forpliktet oss til å stanse tapet av arter i Norge gjennom ratifisering av konvensjonen for biologisk mangfold (CBD).

15. Ulven ødelegger norsk landbruk og sauenæring. Feil.
Det har vært en betydelig økning av antall sau og lam på utmarksbeite de siste årene, og antallet nådde historiske høyder i 2017. Derfor er dette en feilaktig påstand. Når det i tillegg er en massiv overproduksjon av sauekjøtt i Norge så kan ingen påstå at verken ulv eller de tre andre store rovpattedyrene kan være ødeleggende for norsk landbruk. Bondelaget, Sau og Geit og Norges Bonde og Småbrukarlag uttaler 27.08. 2015 «Det er et paradoks at nettopp klima- og miljøministeren ikke ser at rovdyra utraderer den kjøttproduksjonen i landet som har to åpenbare fordeler».

I 2017 ble snaue 47 millioner kroner utbetalt i erstatning for husdyr tapt til rovvilt. Dette er erstatning for 18 405 sau og lam. Cirke 10 prosent av disse er dokumentert tatt av rovdyr, 90 prosent er utbetalt/erstattet ut fra skjønn. 18 405 sauer og lam utgjør grovt regnet 400 tonn kjøtt (snittvekt på lam 20 kg og sau 30 kg) som igjen er 30 prosent av den overproduksjonen av sauekjøtt som lå på norske fryselager per november 2018.

Naturvernforbundet anerkjenner at tap av sau og rein til rovdyr kan være en stor belastning for enkelteiere, men ikke for næringen som sådan. I forhold til enkeltpersoners tap og utfordringer mener Naturvernforbundet at samfunnet skal stille opp med penger, omstillingsmidler og forebyggende tiltak og hjelp.

16. Ulven ødelegger for elg-jakten. Delvis feil.
Helt lokalt kan bestanden av elg bli noe redusert fordi naturen (ulven) skal ha sitt. Men jegerne skal alltid bare høste av det overskuddet som naturen gir, uavhengig av hvilke årsaker som har betydning for størrelsen på elgbestanden. Når ulven spiser elg gjør dette at vi mennesker kan jakte litt mindre. På samme måte som en ekstra rik snøvinter eller svært sein vår fører til mindre elg å jakte på høsten etter. Dette er naturlig. I tillegg har vi mennesker de siste 40 årene dyrket fram en ekstremet høy bestand av elg, som både er svært uheldig med tanke på biologisk mangfold, skogproduksjon og elgbestandens egen kondisjon. Elgskader på spesielle treslag er stedvis så høyt at det truer det biologiske mangfoldet, bla.a svært sjeldne lavarter i Midt-Norges kystregnskoger. I Glommen skog sine arealer i Hedmark er det estimert elgskader på skogen til en verdi av over 100 millioner kroner årlig. Mange steder på Sør- og Østlandet er gjennomsnittlig vekt på elg betydelig redusert, sykdom har stedvis spredt seg og andre naturlige begrensende miljøfaktorer som slår inn i alt for høye dyrebestander er påvist. Biologisk sett er det bra at ulv reduserer en kunstig og kritisk høy elgbestand i Norge.

17. Ulven koster det norske samfunn store penger hvert år. Riktig.
Rovdyrpolitikken er lagt opp slik at beitenæringen får erstattet dyr som tapes på beite. Av omkring 120 000 sau og lam som årlig blir borte fra utmarksbeite, så ble det i 2017 betalt ut erstatning for ca 15 prosent - altså 18 405 sauer og lam. Av de som ble er erstattet var omkring 10 prosent dokumentert tatt av rovdyr. Hele 90 prosent er i tillegg erstattet som «antatt» tapt til rovdyr. En relativt rundhåndet erstatningsordning koster penger. I tillegg brukes mye penger på forebyggende tiltak og en del på forskning. Naturvernforbundet mener flere midler burde brukes på omstilling fra sau til kjøttfe-produksjon eller andre landbruksprodukskjoner. Særlig må det prioriteres i områder der det tas relativt mye sau. Samtidig er rovdyr en rammebetingelse for utmarksnæring og det må påregnes et normaltap av sau og rein til rovdyr når utmarksbeitet drives slik vi gjør i Norge. Tap til rovdyr er like naturlig som at sauer dør av ryggvelt, flått, forgiftninger, fall og drukning.

18. Ulven er den som tar flest sauer og lam. Feil.
Ulven er den arten som tar færrest sau på utmarksbeite. I 2017 ble bare 1850 sauer og lam erstattet registrert som tapt til ulv. Det utgjør 10 prosent av alt erstattet som tapt til rovdyr og det utgjorde 1,5 prosent av alle sauene som forsvant på utmarksbeite! Derfor er ikke ulv en reell trussel mot norsk sauenæring men ulven er blitt en metafor for en generell negativ utvikling for landbruksinteressene i samfunnet.

naturvernforbundet.no/naturvern/vern_av_arter/rovdyr/fakta-og-myter-om-ulv-article37571-747.html ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

2 weeks ago

VEL, SENTERPARTIET - DET GJØR NOK OLA ELVESTUEN LETT!

Under ser dere nemlig faginstansenes vurdering. Eller prøver Senterpartiet å hoppe bukk over faginstansene?

1. Sekretariatenes innstilling var slik:
«Sekretariatene i region 4 og 5 anbefaler overfor rovviltnemndene at det fattes vedtak om:
• Det åpnes for lisensfelling av ulv utenfor ulvesona med en kvote på inntil 12 dyr
• Det åpnes ikke for lisensfelling av ulv innenfor ulvesona»

2. Miljødirektoratets tilrådning forteller oss dette:
«Miljødirektoratet konstaterer videre at det ikke kan utelukkes at den samlede kvoten som vedtatt av de regionale rovviltnemndene kan medføre at bestandens overlevelse trues, med hensyn til at uttaket kan bringe den samlede skandinaviske bestanden under 340 individ etter endt lisensfelling i 2019. Det er også sannsynlig at uttak i den norske delen av bestanden kan ha en ikke uvesentlig betydning for bestandsmåloppnåelsen i den svenske delen av bestanden, og dermed påvirke handlingsrommet til svenske forvaltningsmyndigheter.»

Burde være lett match for Ola Elvestuen Klima- og miljødepartementet (Norge).

LENKER:

Fellessak 3/18: Fastsetting av kvote og område for lisensfelling av ulv i 2018-2019:
prosjekt.fylkesmannen.no/Documents/Rovviltnemnda%20FMHE/Rovviltnemnda%202018/Fellessak%203%20-18%...

Faglig tilrådning - lisensfellingskvoter på ulv i Norge i 2018/2019:
www.miljodirektoratet.no/Global/Nyhetsbilder/Faglig%20tilrådning%20-%20lisensfellingskvoter.pdf

m.nettavisen.no/nyheter/innenriks/ola-elvestuen-ma-svare-om-vern-av-ulveflokker/3423575678.html ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

2 weeks ago

TO ULV SKUTT I SLETTÅSREVIRET

»Det var klokken halv elleve at den første meldingen kom om at den første ulven skulle være skutt. Ikke lenger etter ble også den andre tatt av jegerne.

Rundt 130 jegere er i dag ute på jakt. Jakten startet i forbindelse med at statsråd Elvestuen har besluttet at Slettåsflokken i Trysil skal tas ut. Ulveflokken holder til i ulvesonen, men det er likevel vedtatt at den skal felles.

Trysil Fellesforening organiserer og gjennomfører jakten.»

Les mer her:
www.nrk.no/norge/ulvejakt-1.14361455 ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

3 weeks ago

JAKTA PÅ SLETTÅSULVENE STARTER I MORGEN

«Oslo byfogdembete bestemte mandag at den ikke vil behandle dyrevernsorganisasjonen NOAHs krav om midlertidig forføyning om å stanse ulvejakta før torsdag 3. januar, melder NRK. Dette innebærer at den planlagte jakten på Slettåsflokken i Hedmark kan starte som planlagt.»

www.nationen.no/nyhet/ulvejakta-kan-starte-som-planlagt-tirsdag/ ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

3 weeks ago

FORSKERE OM FOLKS OPPLEVELSE AV ULV

Vi har tidligere delt den aktuelle rapporten på denne siden. Dette er en fersk kronikk skrevet av samfunnsforskerne Helene Figari og Ketil Skogen ved Norsk institutt for naturforskning - NINA, om samme rapport, som de publiserte like før jul.

«I studien intervjuet vi folk som bor rundt Osensjøen i Hedmark (der blant annet det berømte Slettås-reviret finnes) og rundt Østmarka. Intervjuene har gitt oss innsikt i hvordan det oppleves å ha ulv i nærheten av der man bor og ferdes.

Et hovedfunn var den store variasjonen. Alle varianter av erfaringer med ulv forekommer i begge områder. Vi kan ikke se at det er trekk ved selve møtet med ulv som avstedkommer den ene eller den andre forståelsen av det som har skjedd. Det kan oppleves både negativt og positivt.

Hovedbildet er at hendelser med ulv tolkes inn i et bilde av ulv og ulveforvaltning som finnes fra før. Enten som en del av en persons etablerte virkelighetsforståelse eller – og det er viktig – som en tolkningsramme som allerede finnes, og som gir opplevelsene mening.»

Les hele rapporten her:
brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2576976

Les hele kronikken her:
www.nationen.no/motkultur/kronikk/opplevelser-av-ulv/ ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

3 weeks ago

NOAH HAR BEGJÆRT MIDLERTIDIG FORFØYNING

"Like før jul tillot regjeringen for første gang å skyte ulv innenfor skjermingssonen. Klima- og miljødepartementet vedtok å felle Slettås-flokken innenfor ulvesonen, men å verne Hobøl og Mangen. Dermed sa departementet ja til å felle 29 ulv, tre av dem innenfor ulvesonen.

Dette er 14 færre ulver enn det rovviltnemndene foreslo. Stortinget har fra før fastsatt et nasjonalt bestandsmål på fire-seks ulvekull i året.

Jakten på Slettås-flokken i Hedmark starter 1. januar, med mindre klima- og miljøministeren etterkommer NOAHs begjæring 28. desember om at jakten stanses til vedtaket prøves rettslig.

I en pressemelding fredag 28. desember melder dyrerettighetsorganisasjon NOAH følgende:

– NOAH mener regjeringens vedtak er ulovlig og et brudd på Grunnlovens paragraf 112 om rett til naturmangfold, og Bernkonvensjonen. Derfor har NOAH valgt å gå til rettslige skritt for å overprøve lovligheten av dette vedtaket, og har begjært midlertidig forføyning.Vi håper at departementet behandler vår anmodning om jaktstans raskt slik at ulvene får leve inntil saken er avklart i domstolen. Grunnene for skyting i sonen er svært mangelfulle, og ulvene bør få leve, sier Siri Martinsen, leder i NOAH.

I den midlertidige forføyningen, levert i dag på vegne av NOAH av advokat og jussprofessor Mads Andenæs ved UiO, understrekes det: «Grunnloven er ingen formalitet. Vi minner om Grunnloven § 89: «I saker som reises for domstolene, har domstolene rett og plikt til å prøve om lover og andre beslutninger truffet av statens myndigheter strider mot Grunnloven». § 112 er relevant og må ha klar vekt i tolkingen av lovens bestemmelser. Grunnloven gir alle en rett, også utover lokalsamfunn som er berørt. Grunnloven krever at marginale lokale interesser kan ikke veie tyngre enn hovedbestemmelsen og formålet i § 112.»

Departementet innrømmer selv, i vedtaket, at hensynene som er vurdert i seg selv ikke er vektige nok for å gi rettslig grunnlag til skyting av en flokk i ulvesonen. Allikevel kommer regjeringen til at ulvene må bøtes med livet på grunn av det høye «konfliktnivået» i området. Og dette til tross for at forskning gjennomført i 2017 har funnet at ulvene i Slettås-reviret ikke har noen unormal adferd og ikke anses utgjøre fare, heter det i skrivet fra NOAH.»

LES MER HER:

www.tk.no/nyheter/politikk/rovdyr/regjeringens-ulvevedtak-noah-til-soksmal-mot-staten/s/5-51-5788... ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

4 weeks ago

DAGENS LEDER I DAGBLADET: ULVEN STÅR STERKT I DET NORSKE FOLK

"Ulven skal være en del av norsk natur, men det er nødvendig å finne løsninger som også kommer ulvemotstanderne i møte. En slik linje er meget krevende, men også den eneste som kan redusere konflikten."

LES HELE SAKEN HER:
www.dagbladet.no/kultur/ulven-star-sterkt-i-det-norske-folk/70584993 ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

4 weeks ago

SLETTÅS-VEDTAKET: POLITISK SIRKUS - IKKE FAGLIG BASERT FORVALTNING

»Slettås-vedtaket viser at det som skulle være en faglig basert forvaltning av naturmangfoldet i Klima- og miljødepartementet er blitt erstattet med et politisk sirkus hvor partene kappes om hvem som kan bidra til at flest mulig ulv skytes før kommunevalget til neste år.

Venstre avholdt landsstyremøte forrige helg og fattet vedtak om krav til ny regjeringsplattform. Der heter det at de vil øke bestandsmålene for de store norske rovdyrene.

Rett etterpå ga altså partiets klima- og miljøminister Ola Elvestuen klarsignal til at Slettås-flokken innenfor ulvesonen i Hedmark kan skytes. Ulven er kritisk truet av utryddelse, ifølge den norske rødlista. Jakten starter 1. januar.

Det er ikke nytt at mange, særlig lokalt, lenge har hatt lyst til å bli kvitt Slettås-flokken – de siste åra har rovviltnemndene bestemt at ulvene her skal skytes ut fordi mange i lokalmiljøet mener at dyra har mistet sin naturlige skyhet.

For å finne ut om det er hold i dette, er ulvene blitt radiomerket og fulgt tett. Men ingenting indikerer at ulvene i Slettås er mer eller mindre sky enn andre ulver. Snarere tvert imot. Det viser seg at når ulvene nærmer seg bebyggelse, er det sjelden og helst på natta.

De to siste åra har ikke dette vært nok for Klima- og miljødepartementet (KLD) til å tillate jakt på ulvene i Slettås-reviret. Faktisk uttalte KLD i desember i fjor at «Departementet er enig i at en forutsigbar og tydelig forvaltning, og konfliktdemping er viktig av hensyn til alle berørte. Dette taler for at felling av ulv i revir innenfor ulvesonen, som i Slettåsreviret, ikke tillates.»
Og når de kommer nærmest husene, er det fordi de velger den minst energikrevende traseen gjennom dyp snø, følger etter elg, eller tiltrekkes menneskeskapte åteplasser.

Ulvene i Slettås har ikke endret atferd siden i fjor. Men i år, når departementet ledes av Venstre – et parti som framhever natur som en av sine viktigste kampsaker – kastes all forutsigbarhet, konfliktdemping og faglig kunnskap ut av vinduet, og den personen som er satt til å passe på umistelig norsk natur gjør knefall for politisk press fra særinteresser."

LES HELE SAKEN HER:
www.dagbladet.no/kultur/venstre-og-elvestuen-svikter-norsk-natur-nar-det-er-som-viktigst-a-ta-var... ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

1 month ago

OSLOFOLK HAR HATT ULV I NÆRHETEN SIDEN 2013

Bare en liten kommentar til SP-politiker Sandra Borch sitt utspill: "Det kan bli spennende å være skiløper med hund på tur i Oslomarka i årene som kommer."

Vel - i Østmarka har det vært ulv siden 2013, og det i et svært lite ulverevir med et høyt antall friluftsbrukere (ca. 110.000), også med hunder.

Fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus:
"Det har vært ulv i Østmarka siden 2013, med yngling både i 2013, 2015, 2017 og nå også i 2018."

LENKER:
"Ulvene i Østmarka" (Fylkesmannen):
www.fylkesmannen.no/nb/Oslo-og-Akershus/Miljo-og-klima/Rovvilt/Ulvene-i-Ostmarka/
"Ulv" (Rovdata):
rovdata.no/Ulv.aspx

www.dagsavisen.no/oslo/far-flere-osloulv-1.1249686 ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

1 month ago

FERSK RAPPORT FRA Norsk institutt for naturforskning: FLERTALLET LIKER AT DET ER ULV I NORGE

"2200 personer har svart på en undersøkelse med en lang rekke spørsmål om nordmenns meninger om ulv og ulveforvaltning. Forskerne nærmet seg temaet på flere måter, og et av spørsmålene var om deltakerne liker eller misliker at det finnes ulv i Norge.

57 prosent av de spurte liker eller liker godt at det finnes ulv i Norge, mot 24 prosent som misliker eller misliker det sterkt. Omtrent hver femte informant stiller seg nøytral, viser en studie som NINA har gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet.

– Det er mer vanlig å like enn å mislike at vi har ulv her i landet. Det gjelder både i byer og på landsbygda, i områder med og uten ulv. Samtidig ser vi at ulven er enda mer populær i byene, sier forsker Olve Krange.

Når spørsmålet handler om ulv i Norge, ser vi at et klart flertall er positive til ulv. Når vi plasserer ulven i naturen nær folk, er det omtrent like store grupper som svarer «vil like» som «vil mislike» å ha ulv i naturen nær stedet der de bor."

LES HELE RAPPORTEN HER:
hdl.handle.net/11250/2577847

www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/4657/Nordmenns-holdninger-til-ulv?fbclid=IwAR0ezWSZc... ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

1 month ago

PRESSEKONFERANSE STRØMMES
KLOKKA 10

«Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V), landbruksminister Bård Hoksrud (Frp) og helseminister Bent Høie (H) vil i formiddag orientere om vedtak knyttet til lisensfelling av ulv og andre tiltak i rovviltforvaltningen.

Tid: Mandag 17. desember kl 10.00
Sted: Auditoriet i R5, Akersgata»

Pressekonferansen strømmes via nettsiden. Klikk på lenka og scroll ned:

www.regjeringen.no/no/aktuelt/pressekonferanse-mandag/id2622721/ ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

1 month ago

AVGJØRELSEN ER VENTET OFFENTLIGGJORT I MORGEN, MEN DET SKRIVES OM AT KLD LAR SLETTÅSFLOKKEN I STIKKEN

«Rovviltnemndene ville felle til sammen tre revir innenfor ulvesonen. Etter klagebehandling har Klima- og miljødepartementet bestemt at to av flokkene likevel får leve, opplyser kilder til NRK.

Etter det NRK får opplyst blir det kalt inn til pressekonferanse om lisensfelling innenfor ulvesonen mandag formiddag.»

www.nrk.no/norge/kilder-til-nrk_-_-regjeringen-sier-nei-til-felling-av-to-flokker-i-ulvesonen-1.1... ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

1 month ago

TO ULV SKUTT I RENDALEN

«Søndag ettermiddag vart det felt to ulvar i Rendalen i Hedmark. Fellinga er ein del av den pågåande lisensjakta, og no står det att ein ulv på kvoten.

Lars Gangås, fellingsleiar i Statens naturoppsyn (SNO) seier til Nationen at dei felte ulvane er ein hanne og ei tispe.

– Tispa er chippa. Vi har ikkje kontrollert chipen endå, men det er ikkje så mange dyr som er chipa, så det er truleg snakk om den kvalpen som gjekk att frå i fjor.

Hannulven var 47 kilo, truleg 2,5 år, og Gangås fortel at han ikkje har vore merka.

– Har fellinga skjedd på reglementert vis?

– Eg har ikkje fått kontrollert skotplassane fordi det er for mørkt no, så det må eg gjere i morgon. Men begge ulvane vart felt med eitt skot og datt på staden.

Ulvane vart felt på søraustsida av Storsjøen, i Osdalsreviret.

Dersom tispa er den SNO dei trur ho er, var ho truleg i ferd med å etablere eit nytt par i reviret ho var fødd i.»

www.nationen.no/nyhet/to-ulvar-felt-i-rendalen/ ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

1 month ago

KVELDENS ULVEKAFÉ FRA HØGSKOLEN INNLANDET VIL BLI STREAMET HER:

Torsdag 13. desember presenteres det siste innen ulveforskninga på åpen Ulvekafé på HINN Evenstad.

TID: Torsdag 13. desember kl. 1700 – 1900
STED: Anne hus (nye miljøhuset på HINN Evenstad)

Øystein Flagstad fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim formidler siste nytt fra forskningen på ulv under tittelen "Ekstrem innavl i den skandinaviske ulvebestanden: Hvilken betydning har immigranter og deres avkom?"

I tillegg vil førsteamanuesis og ulveforsker Barbara Zimmermann oppdatere oss kort på de ulike rovviltprosjektene som foregår på HINN.

Arrangør: Institutt for skog- og utmarksfag

Les mer her:
www.inn.no/om-hoegskolen/nyheter/inviterer-til-ulvekafe-paa-hinn-evenstad

Arrangementet vil bli streamet via lenken:

tcs.hihm.no/tcs/?a=3486#page:recordingList&pageNumber:1&category:24FA5022-AEA8-4DE8-AA5F-4860C072... ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

1 month ago

FERSK PUBLIKASJON FRA NINA: JAKTHUNDER MEST UTSATT FOR ULVEANGREP

"Ulveangrep på hunder er knyttet til jakt. De fleste tilfellene skjer fra september til desember, nær ulverevir. Drøyt åtte av ti som angripes er hunder benyttet til elgjakt og harejakt, og noen ulver synes å være mer tilbøyelige til å angripe hunder enn andre.

617 ulveangrep på hund er registrert i Skandinavia fra 1995 og fram til mai 2018. 400 av dem endte med at hunden ble drept. Gjennomsnittlig angripes 30,6 hunder årlig av ulv i Skandinavia, og 6,8 av dem skjer i Norge. Det viser statistikk fra Rovbase.

– Konflikter mellom ulv og beitedyr får mye oppmerksomhet i diskusjonene om norsk ulveforvaltning, men mange er også bekymret for hvordan ulven påvirker ulike former for rekreasjon. Vi vet lite om årsakene til at ulver angriper hunder, men det kan blant annet skyldes jakt på byttedyr, forsvar av revir og dominans, sier forsker John Odden.

I rapporten «Ulveangrep på hunder i Skandinavia» belyser han og kolleger faktorer som kan bidra til å forklare hvorfor dette skjer, ved å analysere mønstre for angrep på hunder i Skandinavia i tid og rom. I tillegg er det gjennomført en spørreundersøkelse besvart av 2200 personer, der forskerne har undersøkt holdninger til ulv blant folk generelt – og hundeeiere spesielt.

EIERE AV JAKTHUNDER ER OFTE SKEPTISKE TIL ULV
– Undersøkelsen viser at hundeeiere er noe mer negative til ulv enn resten av befolkningen, og det er særlig eiere av jakthunder som misliker ulv. Samtidig ser vi klare forskjeller mellom eiere av jakthunder og de vi har kategorisert som eiere av «annen hund», sier forsker Olve Krange.

Hundene ble delt inn i tre kategorier: Jakthund, brukshund og annen hund. På spørsmål om de liker eller misliker ulv i Norge svarte nesten halvparten av de som eier «annen hund» at de like ulv godt, mens knapt en firedel av eiere av jakthunder svarte det samme. Hundeiere er mer polarisert i synet på ulven enn befolkningen for øvrig. Hva slags hund man eier, har stor betydning for hva man mener.

LAV RISIKO FOR ANGREP
Risikoen for at ulv skal angripe hunder er generelt lav, og er som ventet knyttet til områder hvor ulv er etablert. Mellom 1998 og 2018 skjedde henholdsvis 77 prosent (Norge) og 72 prosent (Sverige) av angrepene innenfor et revir eller i en radius på 10 kilometer fra grensen til et ulverevir i Norge og Sverige.

Statistiske analyser viser også at noen få revir har flere registrerte angrep på hunder i noen sesonger enn forventet. Det kan skyldes forskjell i atferd, der enkelte individer og flokker har en sterkere tilbøyelighet til å angripe hunder enn andre. Det samme mønsteret bekreftes fra studier i Finland og USA.

Trenden for drepte og skadde hunder er lik i Norge og Sverige. Antall angrep når en topp i på høsten, fra september til desember. Det samsvarer med jakttida på hjortevilt og småvilt i begge land. I ni av ti tilfeller angrep ulven ulike former for jakthunder, og 82 prosent av disse var elghunder og løs på drevet halsende hunder (hunder som springer løs mens de driver viltet foran seg og halser).

ULV PÅVIRKER IKKE HUNDEHOLDET
At det er ulv i området påvirker ikke nødvendigvis hundeholdet. Nesten halvparten av de som ferdes med hund der det er ulv forteller at de ikke har endret på noen ting, og at de bruker hunden i skogen som før. 34 prosent gjør det samme som før men «passer bedre på» hunden. Det betyr at åtte av ti ikke har endret praksis i særlig grad på grunn av ulv.

Når det gjelder holdning til å ta forholdsregler, for eksempel å bruke beskyttelsesvest, skifte hunderase eller jakte med hund i bånd, svarer én av fem at de helt sikkert ikke kommer til å ta forholdsregler. Nesten én av fire svarer at de helt sikkert kommer til å ta forholdsregler. Drøyt fire av ti svarer enten at de helt sikkert – eller trolig – vil ta forholdsregler for å forebygge angrep på hunden sin.

Rapporten er laget av Norsk institutt for naturforskning på oppdrag fra Miljødirektoratet."

LENKE TIL RAPPORTEN:
"Ulveangrep på hunder i Skandinavia. En tverrfaglig utredning"
brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2570673

www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/4651/Jakthunder-mest-utsatt-for-ulveangrep?fbclid=Iw... ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

1 month ago

"ERFARINGER MED ULV" - FERSK PUBLIKASJON FRA NINA

Norsk institutt for naturforskning har på oppdrag for Miljødirektoratet kartlagt menneskers opplevelse av å ha ulv i nærheten, samt å undersøke både negative og positive emosjonelle reaksjoner på ulv blant folk flest.

"Denne studien viser at bekymring og annet engasjement vedrørende ulv som mennesker gir uttrykk for, må diskuteres på en nyansert måte. Vi kan konstatere at frykt for å møte ulv i naturen er underordnet mange andre samfunnsmessige trusler eller farer, og det finnes andre dyr i norsk natur som forårsaker sterkere uro enn ulv.

Selv om følelse av uro og frykt har fått stor plass i den offentlige debatten, vekker tanken på å møte ulv også positive følelser som glede og interesse
hos mange mennesker. De negative følelsene utgjør dessuten et bredere spektrum og omfatter også sinne og avsky."

Her er sammendraget:
(rapporten finner du på vedlagt lenke)

"I senere tid har spørsmålet om ulvens oppførsel overfor mennesker og nær bebyggelse vært sentralt i diskusjonen om norsk ulveforvaltning. Det har blitt framholdt at en del ulver er nærgående, på den måten at de synes å oppsøke bebodde områder, og ikke viker unna i møte med mennesker. Det sies at nærgående ulver er skremmende, og bidrar til redusert livskvalitet. Denne studiens formål har vært å kartlegge menneskers opplevelse av å ha ulv i nærheten, samt å undersøke erfaringer med ulv og emosjonelle reaksjoner på ulv i befolkningen. Dette har vi gjort ved å gjennomføre en spørreskjemaundersøkelse i et representativt befolkningsutvalg fra hele landet og et spesialutvalg som dekker deler av ulvesonen, samt en intervjuundersøkelse i områdene rundt Osensjøen i Hedmark og Østmarka ved Oslo. Spørreskjemadata viser at det er et skille mellom kognitive forestillinger om ulven som et farlig dyr, og den personlig opplevde frykten for å møte ulv. Forestillingen om at ulven er farlig, må i større grad forstås som knyttet til en sosial diskurs om ulv. Denne forestillingen bidrar til opplevelse av frykt, men er ikke i seg selv uttrykk for en slik emosjon. Samtidig er det slik at en betydelig gruppe kjenner frykt for å møte ulv i naturen, men har likevel en positiv holdning til at det finnes ulv i Norge. Dette tyder på at noen mennesker som er redde for ulv har behov for tilgang til mestringsstrategier i sin hverdag. Det er forskjeller mellom hvilke faktorer som har betydning for menneskers frykt for ulv i urbane og rurale områder. Vi ser at tillit til miljøinstitusjoner har større betydning for opplevelse av frykt i rurale enn i urbane strøk. Det betyr at tiltak som er innrettet på å gjøre noe med folks forhold til dyret ulv har mindre sjanse til å lykkes der fryktproblematikken i stor grad er et spørsmål om tillit. Også våre kvalitative data viser at tillit til sentrale aktører er et kjernepunkt, ikke bare når det gjelder generelle holdninger til ulv og ulveforvaltning, men også når det gjelder tolkning og diskursiv innpakning av konkrete hendelser, oppfatning av ulven som farlig, og opplevelse av egen frykt. Dette er et hovedfunn, som styrkes av den metodiske trianguleringen. De fleste mulige varianter av fortolkning av erfaringer med ulv forekommer i begge studieområder, både positive og negative. Hovedbildet er at hendelser med ulv tolkes inn i et bilde av ulv og ulveforvaltning som finnes fra før. Slike etablerte tolkningsrammer er tilgjengelige fordi de er tett knyttet til større diskurser om dagens samfunn, ikke minst om maktforhold mellom by og bygd, og tillit eller mangel på tillit til myndigheter og forskning. Fortellingene om ulven som en potensiell trussel mot liv og helse lenkes opp mot en framstilling av en urimelig maktskjevhet mellom «storsamfunnet» og små bygdesamfunn. Det har ikke vært mulig for oss å identifisere trekk ved hendelser med ulv som i seg selv leder til bestemte reaksjoner. Vi finner likevel at en betydelig del av frykt for ulv har sin opprinnelse i opplevd sårbarhet, dog ikke primært på grunn av tidligere erfaringer med ulv. Et hovedtema i våre intervjuer har vært at visse ulver er mindre sky enn andre. Blant informantene er det stor tilslutning til en slik forståelse uansett oppfatning om ulv for øvrig. Informanter som bor nær lite sky ulv gir uttrykk for at de ville ha langt mindre problemer med å godta ulver som oppfører seg slik de mener andre flokker i området har gjort: De holdt seg unna hus og folk. Imidlertid ble nettopp disse ulvene skutt i 2018. Det er et gjennomgående budskap at jakt burde ta utgangspunkt i behovet for å gjøre noe med lite sky ulv, og at ulv som holder seg for seg selv kan få være i fred. Å ta ut flokker som ikke plager noen ble møtt med kritikk på bred front. Å endre retningslinjene for uttak ville signalisere at man tar lokale erfaringer alvorlig. Den store enigheten om prioritering av uttak kan også være utgangspunkt for bedre dialog mellom interessegrupper.

Skogen, K., Johansson, M., Figari, H., Flykt, A. & Krange, O. 2018 Erfaringer med ulv. NINA Rapport 1567. Norsk institutt for naturforskning."

LENKE TIL RAPPORTEN:
brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2576976

www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/4650/Erfaringer-med-ulv-frykt-og-glede ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

1 month ago

FERSK STUDIE OM YELLOWSTONE - ROVDYRS, OG SPESIELT ULVENS, POSITIVE EFFEKT PÅ ØKOSYSTEMET

«In the first study of its kind, research by Oregon State University scientists shows that the return of large terrestrial carnivores can lead to improved stream structure and function.

The findings, published today in Ecohydrology, are important because they highlight the role big predators play in the health of aquatic and riparian ecosystems.

Robert Beschta and William Ripple of the OSU College of Forestry looked at stream-bank willows over a 13-year period along two forks of a creek in Yellowstone National Park, first in 2004 and again in 2017.

The study, funded in part by the National Science Foundation, began nine years after wolf reintroduction in Yellowstone and two decades after cougars had returned to the park.

Gray wolves and cougars had been hunted to extirpation in Yellowstone by the early 1900s, allowing for an abundance of elk that ate so much willow as to erode stream banks and damage waterways the shrubs had historically protected.

...Nevertheless, the ecosystem improvements that have already happened show the many positives of having a full guild of large carnivores present.

"The cougars had been back for a while, and the bears have always been there, but they were unable to control the elk populations or at least their browsing," Beschta said. "It wasn't until wolves were returned that we got this reshuffle in what elk were doing and we began to see improvement in plant communities and streams. This is the first study showing improving stream morphology in Yellowstone's northern elk range, or anywhere else in the U.S. as it relates to the return of a large predator."

Lenke til den publiserte forskningsartikkelen
«Can large carnivores change streams via a trophic cascade?»:
onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1002/eco.2048

www.sciencedaily.com/releases/2018/11/181108134136.htm ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

1 month ago

ULVENE HOLDER AFRIKANSK SVINEPEST UNNA

Afrikansk svinepest er en svært alvorlig smittsom virussykdom hos gris. Foreløpig er den ikke registrert i Nord-Europa, men har tatt veien fra Afrika og nordover til EU og de baltiske landene ila de siste årene.

Vi kjenner til at villsvinbestander i Norge øker:
"Villsvinet er på full fart inn i norsk natur igjen. Nesten 40 000 svin spredt på 70 000 kvadratkilometer kan bli resultatet dersom det ikke settes inn drastiske tiltak for å hindre at villsvin etablerer seg i Norge.

Det konkluderer forskere ved Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) etter å ha vurdert hvilke konsekvenser en økning i villsvinbestanden kan ha for miljø og helse."

Vi vet altså at villsvinsbestanden øker, og vi vet at pesten er på vei nordover. I tillegg vet vi at ville dyr i Norge sliter mer og mer med skrantesjuke. Kan dette også være relevant i den forbindelsen?

HVA ER DET BESTE MIDDELET MOT PESTEN?
Det viser seg at passiv overvåking er det mest effektive våpenet mot denne pesten,- hvilket betyr naturlige tiltak eller utvelgelse av ikke-menneskelige jegere. I de fleste delene av Europa er det ulven utfører denne jobben. Villsvin står høyt oppe på ulvens meny nedover kontinentet, og syke og svake villsvin vil være et lettvint bytte ulvene bruker så lite energi som mulig på å nedlegge.

Flere studier viser ulvens påvirkning på økosystemet, som vi her leser om, og i Slovakia forteller studier fra 1990- og 2000-årene oss at ulvene holder sine territorier så og si fri for den afrikanske svinepesten.

"Numerous studies prove the wolf’s far reaching effects on ecosystems. The management of wild boar or deer populations are just two examples of them. Two Slovakian studies from the 1990s and 2000s show that the Slovakian wolf packs keep their territories mostly or completly free of the Swine fever.

“Spread of the wolf in Slovakia and localities with Classic Swine Fever (CSF) in wild boars in 1994-1998” Blue: areas where no wolves live. White: areas with wolf pack. Little black rings: wolf occurrences. Black spots: locations where CSF has broken out. 93% of CSF cases occurred outside the areas with wolf packs (blue colour). Only 7% of CSF cases have been recorded in wolf areas (white colour).

Infested animals show signs of the infection within a few days and are consequently weaker and slower than healthy individuals. This makes them easy prey for the wolves. The killing of infested animals diminishes the epicentres of the disease and thus reduces the possibilities of further spreading it. And even though human hunters tried to take this task on, the two studies show that wolves, particularly wolf packs, are significantly more successful in keeping the disease at bay. This further underlines the important role the wolf plays for a healthy ecosystem. Ultimately, there is a reason why we call the wolf the doctor of the wild.

“Wolf records in Slovakia and places where Classic Swine Fever (CSF) broke out in the years 2001-2003” Green: areas with wolf pack. White: areas where no wolves live. Blue spots: localities where CSF erupted in 2003 Green spots: localities where CSF erupted in 2002 Red spots: localities where CSF erupted in 2001."

KILDER:

1. What does the wild boar mean to the wolf?
www.researchgate.net/publication/311527435_What_does_the_wild_boar_mean_to_the_wolf

2. Afrikansk svinepest:
www.vetinst.no/sykdom-og-agens/afrikansk-svinepest

3. Afrikansk svinepest har kommet til Vest-Europa:
www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2018/09/14/195432901/afrikansk-svinepest-har-kommet-til-vest-europa

4. Vlk obyčajný (Canis lupus L.):
www.wolf.sk/sk/vlky?fbclid=IwAR15ozQbAO42EblDn8OwJT5NflWyJnc_56-6PhpbiW5PrHJvrT0C5on24cw

5. Wolves restore nature’s balance in Europe:
wilderness-society.org/wp-content/uploads/2017/10/Wolves-restore-natures-balance-in-Europe_ENG.pd...

6. Qualitative Risikobewertung:
www.openagrar.de/servlets/MCRFileNodeServlet/openagrar_derivate_00003303/ASP_Risikobewertung_2017...

7. National Park Šumava Counts On The Wolf:
wilderness-society.org/national-park-sumava-counts-on-the-wolf/?fbclid=IwAR19s3dZhdTj31wXPy4qC3Mc...

8. Survival of Europe's fittest
www.theguardian.com/world/2010/oct/19/france-wild-boar-numbers-rise

9. Titusener flere villsvin i Norge på få år
forskning.no/vitenskapskomiteen-for-mat-og-miljo-dyreverden-partner/titusener-flere-villsvin-i-no...

wilderness-society.org/wolfpacks-manage-disease-outbreaks/?fbclid=IwAR3el3Vj8bzvUOnW8qTx2ezuJRcwE... ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

1 month ago

VENSTRE VIL ØKE BESTANDSMÅLENE FOR ULV

«Venstre vil gå inn i de nye regjeringsforhandlingene med skjerpede krav på miljøfronten enn Jeløya-plattformen de forhandlet i fjor.

- Vi ønsker å øke bestandsmålene for de store rovdyrene. Selv om vi har klima- og miljøministeren har vi ikke klart å flytte regjeringen i forhold til ulv. Det skytes ulv i altfor stor grad. Det gjør at ulvebestanden er for lav og preget av innavl. Vi er nødt til å gjøre noe for å øke bestandsmålene sier han.»

Vedtatt på Venstres landsstyremøte 8.-9. desember 2018:
www.venstre.no/artikkel/2018/12/09/uttalelse-ny-regjeringsplattform-for-et-gronnere-og-mer-baerek...

www.dagbladet.no/nyheter/vil-ha-okt-ulvebestand-og-dobling-av-co-avgiften/70548292 ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

1 month ago

AVANSERTE BESTANDSPROGNOSER FOR ROVDYR

«Hva om vi, på samme måte som vi lager værkart, kan forutsi dyrebestanders vekst og fall? Hvordan de vil bruke landskapet rundt seg i fremtiden? Den drømmen er nå i ferd med å bli virkelighet. Et nytt internasjonalt prosjekt ledet av NMBU skal knytte økologisk kunnskap, big data og statistiske beregninger sammen på et helt nytt vis.

– «Hvor mange rovdyr kommer vi til å ha i fremtiden?» «Hva skjer hvis…?» Både forskere og forvaltere stiller seg selv de samme spørsmålene om og om igjen, sier NMBUs forsker Richard Bischof.
– Vi har gode metoder for å kartlegge rovdyr, men vi mangler forståelse for hva som skjer med bestandene når effektene av tid og rom påvirker dem.
Hittil har forskerne manglet verktøyene for å skjønne denne dynamikken og dens effekt på rovdyrbestandene. Det skal Bischof sitt nye rovdyrprosjekt gjøre noe med.
– Ved hjelp av nye metoder skal vi både få en bedre forståelse av nåtidens dynamikk, og lage gode bestandsprognoser for fremtiden.

Hovedmålet med prosjektet er bruke eksisterende rovdyrbaser til å lage nye og innovative kart over arter, utbredelse og vitale data.
– Basert på to tiår med overvåkingsdata på jerv, ulv og brunbjørn kan vi nå sette dette sammen og dekke bestandene i både Norge og Sverige.»

Les hele saken her:

www.nmbu.no/fakultet/mina/aktuelt/node/36199 ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

1 month ago

BYRÅDET I OSLO SIER NEI TIL ULVEJAKT

«Oslo kommune eier rundt 167.000 dekar skogeiendom i Oslo-området, hovedsakelig i Nordmarka og Østmarka.

Der skal det ikke drepes ulv, gaupe eller andre store rovdyr, foreslår byrådet i sitt forslag til regler for kommuneskogen.

– Ulven er en sterkt utrydningstruet art. Med dette ønsker Oslo kommune som grunneier å sende et signal om at vi er beredt til å ta vår del av ansvaret for å sikre en levedyktig ulvestamme i Norge, sier miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG).

I byrådets nye skogplan er reglene om jakt klare:

• Jakt på småvilt, kvotejakt på gaupe og lisensfelling av store rovdyr (gaupe, ulv, jerv og bjørn), er forbudt.

• Det kan gis tillatelse til småviltjakt i Oslos skogeiendommer i andre kommuner, men ikke til kvotejakt på gaupe eller lisensfelling av store rovdyr.»

«Mål og retningslinjer for forvaltning og drift av Oslo kommuneskoger 2018-2027»:
tjenester.oslo.kommune.no/ekstern/einnsyn-fillager/filtjeneste/fil?virksomhet=976819837&filnavn=b...

www.aftenposten.no/osloby/i/qnaqq1/Byradet-vil-forby-ulvejakt-i-Oslo-marka?fbclid=IwAR0TT3pQ6NaSl... ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

1 month ago

SVERIGE: 60 ULVER FORSVINNER SPORLØST HVERT ÅR

Hele 60 ulver forsvinner sporløst i Sverige hvert år. Årsakene er trolig forskjellige, men ifølge Sveriges Lantbruksuniversitet handler det i stor grad om ulovlig jakt.
Totalt beregnet antall individer i 2018 skal være 305.

"Olof Liberg, vargforskare och docent på Sveriges Lantbruksuniversitet: enligt Liberg och SLU försvinner uppemot 60 vargar per år, eller drygt 20 procent av stammen, på grund av tjuvjakt.

– Den ökar hela tiden. 2011 var siffran 12-13 procent och när vi gjorde vår undersökning var siffran 15-18 procent och nu ligger den närmare 20 procent skulle jag tro, säger Liberg.

Enligt Liberg har tjuvjakten ökat med nästan femtio procent de senaste 6-7 åren.

Undersökningen som SLU genomfört har baserats på förlorade radio- och gps-sändare samt DNA-tester av stationär varg. Man räknar bort kända dödsorsaker som trafikolyckor och lagstadgad jakt."

KILDER

Sveriges Lantbruksuniversitet:
www.slu.se/

Inventering av varg vintern 2017-2018:
www.naturvardsverket.se/upload/sa-mar-miljon/statistik-a-till-o/varg/varg-arsrapport-2017-2018.pdf

www.svt.se/opinion/60-vargar-forsvinner-sparlost-varje-ar?fbclid=IwAR1ntqs3psKr2oDsf3cPoVAZpOzEmB... ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

2 months ago

NATURBRUKSALLIANSEN HAR SENDT BREV TIL ERNA SOLBERG OM ULVEFORVALTNINGEN

"Hovedbudskapet i brevet er at ulveforliket vedtatt av Stortinget våren 2016 må gjennomføres og at bestandsmålet for ulv i Norge må overholdes."

HVEM ER NATURBRUKSALLIANSEN?

"Naturbruksalliansen er et samarbeid som er opprettet for å samle ulike nærings-, friluftsliv- og distriktsinteresser til felles/koordinert arbeid for å forbedre forvaltningen av ulvebestanden i Norge slik at den er i tråd med Stortingets vedtak og intensjoner. Samarbeidet Naturbruksalliansen består av følgende organisasjoner:
Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norges Skogeierforbund, Glommen Skog, Folkeaksjonen Ny Rovviltpolitikk, Norsk Almenningsforbund samt NJFF i Hedmark, Oppland, Akershus og Østfold."

PRESSEMELDINGEN:

"Felles brev om ulveforvaltningen til Erna Solberg fra lederne i tolv organisasjoner

Lederne i de tolv organisasjonene i Naturbruksalliansen har i dag sendt et felles brev til Erna Solberg om forvaltningen av ulv i Norge. Hovedbudskapet i brevet er at ulveforliket vedtatt av Stortinget våren 2016 må gjennomføres og at bestandsmålet for ulv i Norge må overholdes. Dette innebærer at rovviltnemdenes vedtak om å tillate felling av tre ulveflokker innenfor ulvesonen kommende vinter må opprettholdes av Klima- og miljødepartementet. Selv ikke et uttak på tre flokker vil bringe bestanden ned på bestandsmålet etter endt jakt. «Dersom det kommende vedtaket innebærer uttak av mindre enn tre flokker vil det være helt uakseptabelt for
våre organisasjoner, og vil bli oppfattet som ren symbolpolitikk» sier Gunnar Gundersen, leder i Naturbruksalliansen. Ulvebestanden ligger i dag godt over bestandsmålet for ulv i Norge på 4-6 familiegrupper. Den høye ulvebestanden medfører store konsekvenser for beitenæring, jakt- og friluftsinteresser og befolkningen generelt i de mest belastede områdene."

LENKE TIL BREVET:
www.smabrukarlaget.no/sfiles/9/05/5/file/felles-brev-om-ulveforvaltningen-til-statsminister-erna-...

www.smabrukarlaget.no/norsk-bonde-og-smabrukarlag/tema/rovvilt/felles-brev-om-/ ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

2 months ago

HVEM HAR ANSVAR FOR ROVVILTET I NORGE?

"På nasjonalt nivå er Klima- og miljødepartementet øvste styremakt i rovviltforvaltinga. Departementet har hovudansvaret for budsjett, regelverk og for at det som Stortinget og regjeringa fastset blir følgt opp. Miljødirektoratet har det faglege ansvaret for rovviltforvaltinga på nasjonalt nivå.

Noreg er delt inn i åtte rovviltregionar. Kvar rovviltregion styrast av ein statleg rovviltnemnd, som er samansett av fylkespolitikarar og representantar utnemnd av Sametinget. Det er rovviltnemnda som med hjelp av Fylkesmannen har hovudansvaret for at talet på rovvilt holdast på det nivået som er vedteke.

Rovviltnemndene deler kvar rovviltregion inn i område der rovviltet skal ha forrang og område der vi tar eit spesielt omsyn til beitedyra. Da er det viktig å sette av store nok område både for rovvilt og for beitedyr. I område prioritert til rovvilt skal det være vanskelegare å få lov til å felle rovvilt enn i område prioritert til beitedyr.

KVEN TELLER ROVVILTET?
Det er Rovdata som skal levere årlege oversikter over kor mykje rovvilt som er i Noreg. Rovdata er uavhengig av rovviltstyresmakta og er ein del av Norsk institutt for naturforskning. Noreg har i dag ein av dei beste overvakingar for rovvilt i verda. Dette er særleg viktig fordi vi har fastsett så klare bestandsmål for kvar enkelt rovviltart. Lokal deltaking og medverking i kartlegginga og overvakinga av rovvilt er i dag betydelig. Utfyllande informasjon om korleis du kan delta finner du på Rovdata sin nettstad.

LOVER OG REGLER
Naturmangfaldlova er saman med viltlova dei viktigaste lovene i forvaltinga av rovvilt. Noreg har også ratifisert Bernkonvensjonen, som er ein forpliktande internasjonal avtale. Både Bernkonvensjonen og naturmangfaldlova seier at rovvilt skal bevarast i norsk natur, men også at det skal vere mogleg å ta ut rovvilt for å unngå at desse drep husdyr og tamrein.

I Noreg har vi også to rovviltforlik (2004 og 2011) som seier korleis vi i dag skal forvalte rovvilt i norsk natur. Det siste, rovviltforliket av 2011, er vedteke av eit samla Storting. Ulvepolitikken blei vurdert på nytt og endra i tråd med ein fleirtalseinighet på Stortinget våren 2016."

RELEVANTE LENKER:

Klima- og miljødepartementet: www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/naturmangfold/id1298/

Miljødirektoratet:
www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Arter-og-naturtyper/Rovvilt/

Rovviltregioner:
www.rovviltportalen.no/content/1726/Inndeling-i-forvaltningsregioner

Regionale rovviltnemnder:
www.rovviltportalen.no/content/1290/Regionale-rovviltnemnder

Fylkesmannen:
www.fylkesmannen.no/

Norsk institutt for naturforskning:
www.nina.no/

Bestandsstatus: www.rovdata.no/

Naturmangfoldloven:
lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-100

Viltloven:
lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-05-29-38

Rovviltforliket 2011:
www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=50863

Innstilling 2016:
www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=65090

Regelverket ved forvaltning av rovvilt:
www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Arter-og-naturtyper/Rovvilt/Regelverket-ved-forvaltning-av-rovvilt/

www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/naturmangfold/innsiktsartikler-naturmangfold/rovvilt-og... ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

2 months ago

MULIG NY ULV I FINNMARK - SNO ER UTE OG SPORER

avvir.no/2018/11/vuohttan-stuora-ealli-balla-sahtta-leat-gumpe ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

2 months ago

HANNULV SKUTT I FINNMARK - NOK ET GENETISK VIKTIG INDIVID Miljødirektoratet Klima- og miljødepartementet (Norge)?

"En ulv er avlivet i Karasjok i Finnmark for å beskytte tamrein i området. Ulven ble avlivet i Aitevarri av Statens naturoppsyn på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Fellingstillatelse er gitt på bakgrunn av høyt skadepotensial på tamrein i området.

Også i slutten av oktober ble det felt en ulv i Finnmark etter at en ulv hadde felt minst 50 sauer og reinsdyr i området rundt Kautokeino og Karasjok."

Ref. saken vi skrev tidligere i dag:
www.facebook.com/577348289086250/posts/1197763977044675/

www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/ulv-avlivet-i-finnmark/3423564011.html ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

2 months ago

JAKT PÅ NOK EN ULV, TROLIG GENETISK VIKTIG INDIVID, ER I GANG!

HVA er det som skjer, Miljødirektoratet, Klima- og miljødepartementet (Norge) og Ola Elvestuen?

HVORDAN skal ulver med nye gener bidra i den norske delbestanden når de skytes?

HVORDAN?

Vi oppdaterer med lenke til vedtaket når det foreligger.

"Tror ulven er fra Sør-Finland":
www.nrk.no/finnmark/tror-ulven-er-fra-sor-finland-1.14311304

avvir.no/oddasat/2018/11/alggahan-gumpebivdu?fbclid=IwAR1tZBqxjkW8sAyCDRzX7-kQC_4EzXvddpYuJ6gKAlg... ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

2 months ago

SEKS OPPLEVELSESRIKE ÅR MED OSLOULVENE

Litteraturhuset: Foredrag om Osloulvene ved friluftsmann André Holm

• Mandag 3. desember 2018, kl. 19:00 til kl. 20:30
• Sal: Kjelleren
• Inngang: Gratis

«Et ulvepar slår seg ned innenfor Oslos grenser i 2012.
Hva skjer videre?
Kom å se video, bilder og hør historien om Osloulvene.

Friluftsmannen André Holm har over 800 overnattingsdøgn i norsk og svensk villmark. Han har flere møter med bjørn, jerv, gaupe og ulv. Det som er fellesnevneren for hans turer er at det finnes store rovdyr hvor han ferdes. Andre er født og oppvokst i Østmarka, hvor Osloulvene har sitt revir. Etter at de slo seg ned der i 2012 har han gjennom sporing lært dem å kjenne og også fått noen få, men uforglemmelige møter med dem.

Arrangementet er også godt egnet for barn fra 12 år.»

litteraturhuset.no/arrangement/seks-ar-med-osloulvene/?fbclid=IwAR25O_HIZDUgqZfnQsCS58vC-HnhzQMTB... ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

2 months ago

LÄNSSTYRELSEN I VÄSTRE GÖTALAND SØKER OM MIDLER TIL Å JOBBE MOT ILLEGAL JAKT PÅ ROVDYR

"Länsstyrelsen i Västra Götaland söker 750 000 kronor i bidrag av Naturvårdsverket. I projektbeskrivningen skriver länsstyrelsen att pengarna ska användas till mer fältpersonal och utökat samarbete med bland annat polis, åklagare och jägarorganisationerna.

”Efter inventeringsperioden behöver vi lägga tid på att analysera var det försvunnit vargar sedan förra inventeringen, för att veta var extra fältinsatser är befogade”, skriver länsstyrelsen till Naturvårdsverket.

Anita Bergstedt på länsstyrelsens naturvårdsavdelningen säger till Jaktjournalen att man egentligen inte vet hur utbredd den illegala jakten på rovdjur är eller hur den ska stoppas.

www.jaktjournalen.se/nytt-projekt-ska-hindra-att-vargar-forsvinner/?fbclid=IwAR3Tk1PbZ5DudBNdf6MR... ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

2 months ago

ROVDYRAVVISENDE GJERDER OG VOKTERHUNDER ANBEFALES SOM FOREBYGGENDE TILTAK

• Rovdyravvisende gjerder anbefales i de mest utsatte områdene.
• Vokterhunder anbefales på gårdsnære beiter.


"Leder av Norsk viltskadesenter, Inger Hansen, anbefaler rovdyravvisende gjerder i de verst utsatte områdene. Og vakthund fungerer godt på gårdsnære beiter, påpeker hun.

Forskeren anbefaler imidlertid bruk av flere tiltak som har høstet motstand i næringa. lant disse er rovviltavvisende, elektriske gjerder. Gjerdet skal tilpasses den enkelte rovdyrart. I områder med flere rovdyrarter, må gjerdet dimensjoneres etter den art som er vanskeligst å holde ute, fremgår det av en egen standard.

– Rovviltavvisende gjerder blir mer og mer aktuelt i de verst utsatte rovdyrområdene. All erfaring fra utlandet viser at dersom gjerdet er satt opp forskriftsmessig, har det en forebyggende effekt – selv om det ikke kan forhindre alle tap, sier Nibioforsker og leder av Norsk viltskadesenter Inger Hansen til Bondebladet.

Hun påpeker samtidig at gjerdene er en økonomisk belastning for bonden. Han/hun får FKT-midler til å sette opp gjerder, men bonden må foreta årlig vedlikehold og tilsyn av gjerdetraseene. I tillegg kommer utfordringer med innvollsparasitter knyttet til hold av sau på et begrenset beiteareal.

VOKTERHUND PÅ GÅRDSNÆRE BEITER

Nibioforskeren anbefaler også bruk av vokterhund i visse tilfeller, selv om dette virkemiddelet kan være vanskelig å tilpasse til norske forhold.

– Vokterhundene gjør en kjempejobb i utlandet, der sauene går mer i flokk. Norske sauer sprer seg derimot noe innmari på beite, sier Hansen.

Det beste under norske forhold, er å bruke vokterhund på inngjerda beite, mener forskeren.

– Da får bikkja en flokk å forholde seg til, og da er de begrenset på et areal. Vi har anbefalt pyreneerhunder og Maremma, først og fremst på inngjerda beite. Det er som oftest der de fungerer best. Der kan de vokte sau 24 timer i døgnet, syv dager i uka.

NRK Hedmark og Oppland har tidligere skrevet om sauebonde Thorbjørn Bakken i Trysil. Han kjøpte pyreneerhunder som han brukte som vokterhunder i 2001. Bonden hadde mistet mange sauer i bjørneangrep.

Hans konklusjon var at bruk av hund var vellykket. Det ble kjemisk rent for rovdyr etter en sommer. Da hadde han gjerdet inn et område på 150 mål som sauene beitet på.

LENKER:

"Forskrift om rovdyravvisende gjerde":
lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-06-22-652

"Standard - Oppføring og vedlikehold av
rovdyravvisende elektriske gjerder":
lovdata.no/static/SF/sf-20120622-0652-01-02.pdf?timestamp=1541530938000

www.bondebladet.no/landbruk/mener-rovviltgjerder-blir-mer-aktuelt/ ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

2 months ago

NJFF MELDER AT DE ER GODT I GANG MED Å FORBEREDE LISENSFELLING AV ULVEFLOKKER INNENFOR ULVESONEN

Vi satser på at disse forberedelsene viser seg å bli forgjeves, når Klima- og miljødepartementet (Norge) og Ola Elvestuen velger å vektlegge lovverk, konvensjoner og natur framfor nærings- og særinteresser.

«Rovviltnemndene i ulvesonen fattet i juni vedtak om lisensfelling av tre ulveflokker i ulvesonen. Vedtakene er påklaget og det er Klima- og miljødepartementet som har siste ord i saken.

Etter at vedtaket ble fattet av rovviltnemndene er det lagt ned en stor arbeidsinnsats i våre tre fylkeslag i Akershus, Østfold og Hedmark, for å etablere en velfungerende organisering av kommende lisensfelling og sikre nødvendige grunneiertillatelser.

Våren 2017 ba Stortinget Regjeringen om å endre rovviltforskriften slik at rovviltnemndene kunne ta i bruk et utvidet hjemmelsgrunnlag for å fastsette kvoter for lisensfelling av ulv. Likevel har vi ennå ikke hatt kvote for lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen. Ulvesonen er i ferd med å utvikle seg til et reservat der Stortingets vedtatte bestandsmål i realiteten ikke gjelder. NJFF aksepterer ikke denne utviklingen.»

www.ntbinfo.no/pressemelding/regjeringen-ma-apne-for-lisensfelling-av-ulv-innenfor-ulvesonen?publ... ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

2 months ago

LÄNSSTYRELSEN I VÄSTMANLAND LÅNER UT BESKYTTELSESVESTER TIL JAKTHUNDER

«Som enda länsstyrelse i Sverige lånar Västmanland ut skyddsvästar till jakthundar sedan 2014. Men intresset för att köpa är svalare.

Länsstyrelsen Västmanland lånar ut skyddsvästar till jakthundar och kan ge bidrag om man vill köpa skyddsväst till sin hund.

Sofia Sollenberg, vilthandläggare hos Länsstyrelsen Västmanland, tycker att intresset är svalt för att köpa skyddsvästar. Men de västar som finns för utlåning finns det desto större intresse för.

– Vi tänkte att man får låna under säsong eller så innan man gör den stora investeringen.

En skyddsväst kostar ungefär 5000 kronor.

– Vi har fått mycket positiv respons för att vi gör satsningen i länet.»

sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=112&artikel=7091826 ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

2 months ago

ER DET IKKE SLIK DET SKAL GJØRES, NORGE?

I anledningen den genetisk viktige ulven som ble skutt i Finnmark, er det ikke slik det skal gjøres, Ola Elvestuen Klima- og miljødepartementet (Norge)Miljødirektoratet?

FØRST DNA - DERETTER ta beslutningen!

"Nu har DNA-proven på den varg som rivit renar på gränsen mellan Arjeplog och Sorsele analyserats. Vargen kommer från ett revir beläget mellan Jämtland och Gävleborg.

Vargen är en tredje generationens invandrare, den föddes i ett revir mellan Jämtland och Gävleborg och i dagsläget finns inga särskilda riktlinjer från Naturvårdsverket kring dess öde, vilket innebär att skyddsjakt kan bli aktuellt om den skulle fortsätta att ställa till med problem.

– Det är en hane som är född i Prästskogen-reviret. Det primära med DNA-analyserna är för att ta reda på om det är en genetiskt viktig varg, säger Linda Backlund som är rovdjursförvaltare på länsstyrelsen i Västerbotten.

Så är alltså inte fallet, vargen är klassad som en skandinavisk varg vilket innebär att den inte har en särskild skyddsvärd status."

sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=109&artikel=7089545 ... See MoreSee Less

Ulvens Dag har delt et innlegg.

2 months ago

FORTSATT BILLETTER IGJEN OG FORTSATT GRATIS ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

2 months ago

SVERIGES LANTBRUKSUNIVERSITET: DEN ILLEGALE JAKTA PÅ ULV HAR ESKALERT

"– Mellan år 1999 och 2008 berodde 50 procent av den totala dödligheten av varg på illegal jakt, säger Olof Liberg som är vargforskare vid Grimsö forskningsstation på Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU).

Han var med och forskade om tjuvjakt på varg genom det skandinaviska vargforskningsprojektet Skandulv som resulterade i en rapport år 2012.

Nu arbetar han tillsammans med kollegor på en ny rapport om den illegala vargjakten där resultatet presenteras i en rapport som snart är färdig.

– Vår data tyder på att den illegala jakten har ökat efter 2011. Det har inte skett någon tillväxt i vargstammen på 2–3 år. Den illegala vargjakten är förmodligen en del av orsaken till det.

Vad beror det på att den illegala jakten har ökat?

– Varg har alltid varit en kontroversiell djurart. Många tycker illa om varg eftersom den dödar får, kor och hundar. För jägarna är det en konflikt om viltet. På många håll har älgstammarna minskat.

– Nu har vi använt en ny metod. Normalt sätter vi radiosändare på ett stort antal djur och följer dem. Den förra rapporten byggde på data från 104 radiomärkta vargar. Vid illegal jakt skjuts sändaren ofta sönder direkt vid dådet. Men att vi tappar kontakten med radiomärkta vargar kan också bero på att batteriet tagit slut eller på andra tekniska problem. Vi måste göra en enskild bedömning i varje enskilt fall vad orsaken är.

Med den nya metoden tar de istället hjälp av länsstyrelsens årliga inventeringar av vargstammen och DNA-analyserna som identifierar vargindivider.

– Honorna och hanarna håller ihop året om, livet ut. Vi följer vargparet tills den ena eller båda har dött av en känd orsak eller försvunnit. De flesta av dem som inte dött genom exempelvis laglig jakt, trafikolyckor eller någon annan naturlig orsak har förmodligen dött av illegal jakt. En del hittar vi, det handlar om knappt hälften av dem som har försvunnit."

LENKER:

Grimsö forskningsstation:
www.slu.se/institutioner/ekologi/resurser1/grimso-forskningsstation/

"Dödlighet och illegal jakt i den skandinaviska vargstammen" (2008):
www.researchgate.net/publication/28610153_Dodlighet_och_illegal_jakt_i_den_skandinaviska_vargstammen

vastmanlandsnyheter.se/2018/11/illegal-jakt-pa-varg-okar/?fbclid=IwAR000FWmkVw2y38RQWYQl5jlfvk5jU... ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

2 months ago

SKADEFOREBYGGENDE VESTER STADIG MER POPULÆRT BLANT LANDETS JEGERE

"– Stadig flere ønsker å sikre hunden mot ulveangrep. Vi har solgt over 200 ulvevester de siste to årene.

– Det å bli utsatt for et ulvebitt er kraftige saker. Derfor består ulvevesten av stoffet kevlar, som også er å finne i skudd- og stikksikre vester. Dessuten er det stålpigger på ryggen. En ulvevest dekker det meste av hunden. De vitale delene av kroppen er beskyttet og vil være til god hjelp ved et ulveangrep, forteller han.

– Det er mange lokale jegere som kjøper, men folk kommer også langveisfra for å skaffe seg en ulvevest. Vi oppfordrer hundeeiere til å ta med hunden hit, slik at vi kan få tilpasset vesten riktig, sier Jesper Maj Larsen.

En ulvevest koster noen tusenlapper.

– Vesten koster i underkant av det en GPS koster. Mange hundeeiere går ikke av veien for å sikre hunden sin – husk at mange jakthunder også er som et familiemedlem å regne, påpeker han."

www.oa.no/landet-rundt/ulv/rovdyr/har-solgt-over-200-ulvevester/s/5-35-747816?fbclid=IwAR0p4Tg70Q... ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

2 months ago

FÆRRE HUNDER DREPT AV ULV I SVERIGE I 2018 ENN FOREGÅENDE ÅR

«Ovanligt få hundar har dödats av varg hittills under 2018. Det visar Svensk Jakts statistik.
– Jag tror det främst beror på att jägarna släpper färre hundar i jaktområdena samt att vargstammen stagnerat, säger vargforskaren Olof Liberg.»

Les hele saken her:
svenskjakt.se/start/nyhet/farre-hundar-vargdodade-tydlig-trend-i-ar/?fbclid=IwAR3TUTzx989YO8M9ELj... ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

2 months ago

FERSK BESTANDSSTATUS I FINLAND: 228-311 ULV

* Bestandstallet er regnet ut med en ny prognosemodell basert på kunnskap om ulv med halsbånd, ulvebiologi og allerede kjent kunnskap om variasjoner i den finske bestanden.

* Årets valper utgjør omtrent halvparten av bestanden.

* Flest revir i vest.

"Vargstammen i Finland har ökat med omkring hälften, alltså 50 procent, jämfört med läget i mars i år. Det uppger Naturresursinstitutet Luke i en prognos, som nu används för första gången. Vargarnas antal är mellan 228–311 i november, skriver Luke i ett pressmeddelande och påpekar att de flesta vargarna finns i västra Finland.

Fra Luke:
"Naturresursinstitutets prognosmodell används för första gången – beskriver förändringarna i vargstammen efter stamuppskattningen i mars.

Naturresursinstitutet publicerar årligen en uppskattning av vargstammen. Uppskattningen beskriver vargsituationen i mars det aktuella året. Vargstammen kan dock förändras betydligt under året. Under snöfria perioder är det svårt att få ett lika omfattande material om terrängen som vintertid. Därför har Naturresursinstitutet utvecklat en modell för att prognostisera förändringar i vargstammen från och med april.

Datorsimulationen har tagits fram utifrån finländsk och internationell forskningsinformation och material om vargar med halsband. Vargbiologin avgör modellens basstruktur. Variationerna i valpproduktionen bygger på materialet om vargar med halsband insamlat i Finland och Sverige.

Dödlighetsuppskattningarna bygger på internationella undersökningar, materialet om vargar med halsband och informationen om tidigare variationer i vargstammen i Finland. Det finländska materialet om vargar med halsband har använts för att uppskatta när vargar separerar från sina flockar, hur fort vargar rör sig och hur stora reviren i genomsnitt är.

– Med 90 procents sannolikhet är antalet vargar 228–311 i november."

Prognosen fra Luke:
www.luke.fi/sv/om-naturresurser/villebrad-och-jakt/varg/vargprognos/

svenska.yle.fi/artikel/2018/11/08/naturresursinstitutet-lukes-forsta-vargprognos-visar-nu-ar-stam... ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

2 months ago

BUSKERUD: LAVESTE ANTALL SØKNADER OM ERSTATNING FOR SAU DREPT AV FREDET ROVVILT SIDEN 1995

«Fylkesmannen har mottatt 46 søknader om erstatning for sau drept av fredet rovvilt i 2018. Samlet erstatningskrav er 930 sauer. Det er det laveste antall omsøkte dyr siden 1995.

Årets erstatningskrav i Buskerud er 14 prosent lavere enn i fjor og det laveste siden 1995. Siden 2010 er søknadsomfanget redusert med 66 prosent. Kravet i forhold til gaupe er nærmest halvert fra i fjor, mens antall sau og lam søkt erstattet som tap til ulv er det høyeste noen sinne. Det er ikke fremmet krav om erstatning for tap til jerv. Det er kommet inn 46 søknader om erstatning fra 15 av 21 kommuner. Flest erstatningskrav er fremmet fra Nes og Ringerike kommuner der det ble påvist ulv gjennom store deler av beitesesongen.

Fordelingen av erstatningskravet på de ulike rovviltartene er gjort av brukerne ved innsendelse av søknader om erstatning for tap til rovvilt. Tap til gaupe utgjør 54 prosent av erstatningskravet og ulv 44 prosent.»

Les hele saken her:

www.fylkesmannen.no/nb/Buskerud/Miljo-og-klima/Rovvilt/Erstatning/reduserte-tap-til-rovvilt2/ ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

2 months ago

FRP, SP OG AP ADVARER ELVESTUEN MOT Å REDDE DE TRE ULVEFLOKKENE INNENFOR ULVESONEN - MEN HVA SIER DEN FAGLIGE TILRÅDNINGEN?

Fremskrittspartiet FrPSenterpartiet Arbeiderpartiet ->

Ta en kikk på hva Miljødirektoratet sier om "Vurdering om effektuering av vedtatte kvoter truer bestandens overlevelse" ifm lisensfelling av familiegrupper innenfor ulvesonen:

"Miljødirektoratet konstaterer at det, både ut fra en vurdering av sannsynligheten for å oppnå bestandsmålet etter yngling i 2019, og ut fra beregninger av uttak i den norske delen av ulvebestanden, er sannsynlig at den samlede kvoten som vedtatt av de regionale rovviltnemndene ikke medfører at bestandsmålet ikke nås også i 2019.

Miljødirektoratet konstaterer videre at det ikke kan utelukkes at den samlede kvoten som vedtatt av de regionale rovviltnemndene kan medføre at bestandens overlevelse trues, med hensyn til at uttaket kan bringe den samlede skandinaviske bestanden under 340 individ etter endt lisensfelling i 2019. Det er også sannsynlig at uttak i den norske delen av bestanden kan ha en ikke uvesentlig betydning for bestandsmåloppnåelsen i den svenske delen av bestanden, og dermed påvirke handlingsrommet til svenske forvaltningsmyndigheter."

Vi legger vår lit til at Ola Elvestuen og Klima- og miljødepartementet (Norge) vektlegger ulvebestandens overlevelse!

Fra Bondelaget.no:

"Både FrP, Sp og Ap mener det vil være et brudd på føringene fra Stortinget dersom klima- og miljøministeren stanser ulvejakta denne vinteren.

Før nyttår må klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) avgjøre om han skal tillate rovviltnemndene beslutning om å ta ut tre ulveflokker innenfor ulvesona. Årsaken til at beslutningen nå ligger hos departementet er fordi vedtaket er påklagd av aktører fra begge sider av rovdyrdebatten.

Det var et sterkt amputert panel av stortingsrepresentanter som møtte opp for å diskutere dette og andre sider av norsk rovdyrpolitikk under beiteseminaret på Thon Hotel Opera i Oslo tirsdag. Ingen fra klima- og miljødepartementet var tilstede og stortingsrepresentantene fra Høyre og KrF hadde begge meldt avbud.

Bare FrP, Senterpartiet og Arbeiderpartiet var representert. De var samtidig enige om at dersom jakta blir stanset vil det være et direkte brudd på ulveforliket fra 2016 og de presiseringene som Stortinget gjorde i fjor vinter da regjeringen stanset lisensjakta på ulv inne i sona.

- Når vi har satt et bestandsmål på 4-6 ynglinger hvert år så er det inkludert ulvesona, og da skal det selvfølgelig forvaltes også innenfor sona. Hvis ikke ender vi opp i et ulvereservat, sa stortingsrepresentant Terje Lien Aasland fra Arbeiderpartiet."

Tilrådningen fra Miljødirektoratet kan leses i sin helhet her:
www.miljodirektoratet.no/Global/Nyhetsbilder/Faglig%20tilr%C3%A5dning%20-%20lisensfellingskvoter.pdf

Kan felle 26 ulver utenfor ulvesonen:
www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2017/Oktober-2017/Kan-felle-26-ulver-utenfor-ulvesone...

www.bondelaget.no/nyhetsarkiv/advarer-miljoministeren-mot-a-stanse-ulvejakta-article100837-3805.html ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

2 months ago

TENDESIØS JOURNALISTIKK HOS ARBEIDETS RETT

Først: full forståelse for at det er vondt å finne døde og skadde sau og lam.

Dernest: for å forsøke å unngå dette i framtiden, må gode løsninger gjennomføres, og det er selvsagt viktig at nyhetsformidlere skriver om temaene.

Sist, men ikke minst - og dette innleggets poeng: hvis vi skal komme videre i denne debatten, bør vi vel kunne kreve at seriøse nyhetsformidlere velger mindre ladede ord og uttrykk enn i denne saken lenket inn, og at det henvises til faktakilder?

Dette er dessverre et relativt beskrivende eksempel som gjelder flere nyhetsformidlere enn Arbeidets Rett.

For å dra fram ordvalg i en typisk sak som omhandler ulv, publisert av Arbeidets Rett i dag 5. november 2018:

1.Overskrift: "Hvis DETTE er et normalår ..."
- Spesielt å utheve "DETTE" på denne måten i en seriøs avis?

2. "Det startet i slutten av april, lenge før noen dyr var sluppet på beite, med at det ble observert mange ulike ulver i Tolga og Tynset".
- Hva med kilder som underbygger påstanden om "mange ulike ulver i Tolga og Tynset, og hvor mange"?

3. "Dyra var ennå ikke sluppet på beite og tispa var kanskje en streifulv. Til alt overmål kunne den være genetisk viktig."
- "Til alt overmål"? Hvorfor har journalisten benyttet seg av den formuleringa? Ville det ikke være mer fornuftig og interessant å legge fram hva som er årsaken til at genetikken skal tas hensyn til, i den grad man kan?

4. "I løpet av sesongen var kanskje enda dobbelt så mange ulver i området."
- "...kanskje enda dobbelt så mange ulver i området"? Kanskje?
Igjen - fint med kilder som dokumenterer fakta?

5. "Brukerne vasset i døde og lemlestede lam og søyer i uker og måneder."
- Vasset de virkelig i lam og søyer i uker og måneder?

Vi bare spør.

www.retten.no/rettens-mening/leder/rovviltforvaltning/hvis-dette-er-et-normalar/s/5-44-287255?key... ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

2 months ago

SAMEKSISTENS MELLOM MENNESKER OG STORE ROVDYR: NØKKELEN ER BESKYTTELSE AV HUSDYR

Flere og flere innser at menneske-dyreliv-konflikten egentlig er en menneske-menneske-konflikt mot dyrelivet.

I september foregikk det en workshop arrangert av EU Platform on Coexistence between People and Large Carnivores, hvor tema var sameksistens mellom mennesker og store rovdyr, og husdyrtap.

HVA ER THE EU PLATFORM ON COEXISTENCE BETWEEN PEOPLE AND LARGE CARNIVORES?

"The EU Platform on Coexistence between People and Large Carnivores is a grouping of organisations representing different interests groups which have agreed a joint mission:

"To promote ways and means to minimize, and wherever possible find solutions to, conflicts between human interests and the presence of large carnivore species, by exchanging knowledge and by working together in an open-ended, constructive and mutually respectful way"

People realise more and more that a human-wildlife conflict is very often a human-human conflict about wildlife. Typically in Europe the conflict is between nature conservation organisations, governments, hunters and shepherds. Therefore one aspect of tackling human-wildlife conflict is to first of all tackle the human-human conflict. The workshop focused on this, and identified topics to tackle the conflicts."

FRA WORKSHOP`EN:

"On 18th September 2018, the European Wilderness Society participated in the workshop of the EU Platform on Coexistence between People and Large Carnivores, at the Pathways Europe 2018 Conference in Goslar, Germany. The workshop covered current uses of EU funding to support human-large carnivore coexistence and prevent the depredation of livestock. Furthermore, the outcome was a series of recommendations for the future of European human-large carnivore coexistence.

UTFALLET AV WORKSHOP`EN:

The workshop identified two main topics to tackle, which will lead to the prevention of livestock depredation by large carnivores. These are; administrative burdens, because you need to react fast to effectively protect livestock, and acceptance of measures, because the will has to be there to want to minimise conflict. The workshop resulted in a series of recommendations for how organisations can use EU funding to support local communities and prevent livestock depredation. To minimise a human-wildlife and a human-human conflict, people should apply the following recommendations:

ANBEFALINGER:

* Simplify the application process so that forms are easier to fill in for individual farmers.
* Increase support to include cost of maintenance and additional work as well as the cost of equipment.
* Reduce the number of tools used to support coexistence.
* Communicate the requirements for financial support more effectively.
* Engage local champions, who are able to provide advice, training and support to potential beneficiaries.
* Communicate clearly to political parties the presence of large carnivores and the need for prevention measures.

HVA SKJER FRAMOVER:

These recommendations will be taken forward and implemented under the new Common Agricultural Policy in 2020. Together, Europe will work towards a human-large carnivore coexistence, where livestock are sufficiently protected, and support is provided to cover this."

Erna Solberg Ola Elvestuen - noe å sette seg mer inn i?

wilderness-society.org/european-perspectives-livestock-protection-is-the-key/?fbclid=IwAR0mqLCqt8... ... See MoreSee Less

Ulvens Dag har delt et innlegg.

3 months ago

DET STORE ULVEPARADOKSET

"Kan de motstridende fortellingene om ulven forklare den polariserte ulvedebatten?

Ulven har med sine rovdyrpoter ikke bare satt blodige avtrykk i norsk landbruk – den har også krafset i kulturhistorien. I folkesagn, bøker og skrekkfilmer fremstår den som et grotesk og demonisk udyr. Den eter barn i Rødhette og fortærer voksne som varulv i mytologiske fortellinger.

Men det finnes en annen ulveskikkelse i kulturhistorien som snur det hele på hodet. Den sympativekkende ulven i Jack Londons Ulvehunden er offer for menneskelig brutalitet, og den omsorgsfulle ulvefamilien i Rudyard Kiplings Jungelboken tar vare på den foreldreløse Mowgli og trosser alle farer for å beskytte ham.

Ulvedebatten har skapt steile fronter og en polarisert debatt i Norge. Mange sauebønder opplever at næringen deres trues av ulv, elgjegere er redde for at det skal gå ut over jakten, og noen frykter at ulven skal ta menneskeliv. Andre mener at ulven bør vernes, fordi den har vært en del av norsk natur i uminnelige tider og er en del av naturmangfoldet.

Kan kulturhistoriens motstridene fortellinger om ulv forklare den polariserte ulvedebatten? I hvilken grad sammenfaller ulven i litteraturen med den virkelige ulven? Hvor kommer alle «forvandlingshistoriene» fra – hvor mennesket blir til ulv, som varulven, eller ulven kler seg ut som menneske, som Rødhette? Og hvorfor er vi så redde for ulven?

Du møter:

Olve Krange, samfunnsviter og seniorforsker i Nina som blant annet har sett på nordmenns holdninger til rovdyr

Barbara Zimmerman, økolog og forsker på ulv

Lars Lenth, forfatter, programleder, fluefisker og aktuell med boken Menn som hater Ulver

Åsta Hoem Hagen, informasjonskonsulent på Nationaltheatret og kveldens ordstyrer

Salongen er et samarbeid med NINA Norsk institutt for naturforskning og er inspirert av forestillingen Ulven som spilles på Nationaltheatret i november og desember. En ulv på streif kommer innom den fredelige skogen der tamdyrene bor. Panikken brer seg, men Geita er ikke like lettskremt som de andre." ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

3 months ago

ULVETISPE SKUTT I TYNSET

"– Det var ei ung tispe på 32,4 kilo som ble felt, sier seniorrådigver Ranveig Helgesen i miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Hedmark til nationen.no.

Ble påskutt
Hun forteller at ulven ble truffet av skudd allerede onsdag ettermiddag.

– Ulven ble påskutt i går ettermiddag, men døde ikke. Det ble foretatt ettersøk så lenge lysforholdene gjorde det mulig i går, og søket ble tatt opp igjen så fort det ble lyst i dag, sier Helgesen.

Fylkesmannen fikk melding om at ulven var felt ved 10-tiden torsdag.

Halve kvota tatt
Det pågår lisenfelling i Hedmark, og det er nå felt tre ulver av en kvote på seks dyr."

www.nationen.no/article/ulv-skutt-i-tynset/?fbclid=IwAR0-D1sd0g_jy5ZR5L32OXNYXVrokOhTnkHoSauLfLfY... ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

3 months ago

ULOVLIG JAKT PÅ ULV: SVENSK POLITI HAR BESLAGLAGT ASKE

«Flera vargar misstänks ha blivit uppeldade i den jakthärva som nu utreds av polisen. Förbränningen ska enligt misstankarna ha skett i ett sågverk utanför Norberg. Sågverket ägs av industrimannen Karl Hedin som häktades i går tisdag i den misstänkta jakthärvan.
– Aska har tagits i beslag för analys, bekräftar kammaråklagare Lars Magnusson.»

Relatert lenke:
www.expressen.se/dinapengar/industrimannen-begard-haktad-for-grovt-jaktbrott/

www.expressen.se/dinapengar/polisen-misstanker-vargar-uppeldade-i-ugn-aska-i-beslag/?utm_medium=l... ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

3 months ago

TO ULV SKUTT I STOR-ELVDAL I HEDMARK

«- Ulvene ble skutt den siste timen i samme område. De gikk sammen, sier rådgiver Ståle Sørensen i miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Hedmark til nationen.no ved 12-tiden onsdag.

Det pågår lisenfelling i Hedmark, og det er nå felt to ulver av en kvote på seks dyr.»

www.nationen.no/nyhet/to-ulver-skutt-i-hedmark/ ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

3 months ago

SNO: «ULVEN ER SANNSYNLIGVIS FRA FINLAND»

OPPDATERING: ulven ble felt søndag ettermiddag.

Vi kan i dag lese dette i Nationen, uttalt av rovviltansvarlig i Statens naturoppsyn i Finnmark, Magne Aasheim:

«Mandag ble det gitt tillatelse til å felle én ulv i Kautokeino og Karasjok. Ulven det er snakk om, kommer sannsynligvis fra Finland. Det er samlet inn avføring fra ulven, som skal analyseres for DNA, men svaret på disse prøvene er ikke kommet tilbake, forklarer Aasheim.»

DNA er ikke ferdig analysert, så hva begrunner Aasheim denne påstanden med?
Og enda viktigere, hva hvis det viser seg å være et genetisk viktig individ? Se dette tidligere innlegget:
www.facebook.com/577348289086250/posts/1174405652713841/

www.nationen.no/nyhet/statens-naturoppsyn-jakter-ulv-med-helikopter-i-finnmark/ ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

3 months ago

NORWAY PLANS TO KILL HALF OF ITS WOLF POPULATION

"The Norwegian government continues to keep their wolf populations at the verge of extinction. The Ministry of Climate and Environment gave the license to kill 26 wolves already for this season.

Three more wolfpacks are awaiting the decision for their future. If the Ministry allows also killing of these 17 wolves, half of the wolf population will be dead by the start of 2019.

The Norwegian organisation NOAH approached European Wilderness Society to support the efforts to stop this. Together with many other organisations, we will urge the Norwegian Prime Minister and Minister of Climate and Environment to reconsider the decision. Support the efforts to avoid this catastrophe."

MORE INFO LINKS FROM THE ARTICLE:

1. Allowing Culling Increases Poaching
wilderness-society.org/allowing-culling-increases-poaching/

2. International Protest Against Wolf Killing In Norway
wilderness-society.org/international-protest-against-wolf-killing-in-norway/

3. Herd Management Is More Effective Than Killing Wolves
wilderness-society.org/herd-management-effective-killing-wolves/

4. More Wolves, Less Killed Sheep: Big Success For Livestock Protection In Germany
wilderness-society.org/big-success-for-livestock-protection-in-germany/

5. Wolves Restore Nature’s Balance In Europe
wilderness-society.org/download-our-new-poster-wolves-restore-natures-balance-in-europe/

READ MORE ABOUT THIS:
wilderness-society.org/norway-plans-to-kill-half-of-its-wolf-population/?fbclid=IwAR1n4ePWKLo4MqC... ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

3 months ago

SVENSKE JEGERE ER FORNØYDE MED BESKYTTELSESVEST FOR HUND

Fersk rapport viser at svenske jegere som har testet beskyttelsesvester på sine hunder, føler økt grad av trygghet og mulighet til å beskytte hundene sine.

Länsstyrelsen i Värmland håper at flere jegere søker om tilskudd til innkjøp av vester.

«I dagarna släpps en ny rapport baserad på enkäter som gjorts med jägare som använt rovdjursskyddsväst på sin hund. Majoriteten av de svarande var nöjda med västen och att man upplevde en känsla av ökad trygghet.

– Det som många säger är att det är skönt att veta att man har gjort någonting och att man har gjort det man har kunnat för att skydda sin hund. Man bidrar också till att testa någonting nytt och man känner sig tryggare när man släpper sin hund, säger Maria Falkevik, rovdjursansvarig på Länsstyrelsen i Karlstad.»

Lenke til rapport 2017:
www.lansstyrelsen.se/varmland/tjanster/publikationer/utvardering-av-skyddsvast-mot-rovdjur.html

Lenke til saken:
sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=93&artikel=7066199 ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

3 months ago

INFOFILM FRA ROMANIA: FRA KONFLIKT TIL SAMEKSISTENS

Filmen tar sikte på å illustrere bevaringsaktiviteter, men også gi pedagogisk informasjon om ulvens biologi og etologi, og noe om ulvens rolle i et bærekraftig og sunt økosystem.

WOLFLIFE PROJECT

"The WOLFLIFE project is co-financed by the European Commission through the LIFE+ Nature programme and will be carried out between 01.07.2014 – 30.04.2018. The aim of the project is to maintain a viable population of wolves in the Carpathian Mountains by strengthening the management and promoting the human – wolf coexistence."

AKTUELLE LENKER:

1. Wolflife Project:
www.wolflife.eu/en/project/

2. Kan vi lære om rovdyr av et av Europas fattigste land?
www.harvestmagazine.no/artikkel/ulven-i-romania

3. Conservation status of large carnivores (2012)
ec.europa.eu/…/sp…/carnivores/conservation_status.htm

www.youtube.com/watch?v=Z08UpC0tb2o&feature=youtu.be&fbclid=IwAR3M9CXpPvo4tbjvN_bV5XY8LdYA6xuuQox... ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

3 months ago

VIL DU LÆRE MER OM NATURMANGFOLDLOVEN ELLER VET DU OM NOEN SOM TRENGER EN REPETISJON?

I 2013 lanserte Miljødirektoratet et e-kurs for beslutningstakere innenfor naturforvaltning.

Hør biolog og forsker Dag Hessen fortelle og forklare hvorfor vi må ta vare på naturmangfoldet.

LINK TIL KURSET:
www.miljodirektoratet.no/no/Tjenester-og-verktoy/Kurs-og-opplaring/Naturmangfoldlova---e-laringsk...

SEND GJERNE LINKEN TIL DE POLITIKERNE DU TROR TRENGER EN LITEN PÅMINNELSE.

Her finner du listen over stortingsgruppene og representantene for partiene på Stortinget:
www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Partiene/Partioversikt/

Arbeiderpartiet Fremskrittspartiet FrP Høyre Senterpartiet KrF Kristelig Folkeparti Miljøpartiet De Grønne SV - Sosialistisk Venstreparti Rødt Venstre Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Trøndelag Fylkesmannen Vestland Fylkesmannen i Troms og Finnmark Fylkesmannen i Vestland Fylkesmannen i Agder Fylkesmannen i Oslo og Viken Fylkesmannen i Vestfold og Telemark- beredskap Glommen Skog Viken Skog SA ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

3 months ago

15 MILLIONER EKSTRA TIL ROVVILTFORVALTNING I 2019

"Regjeringen gir 15 millioner kroner ekstra til rovviltforvaltning i 2019. Pengene skal brukes på styrking av feltvirksomheten til Statens naturoppsyn (SNO) og til forebyggende og konfliktdempende tiltak. Områder med vedvarende store tap av beitedyr til rovvilt skal prioriteres."

* 5 millioner til rådgivning og bistand fra Statens naturoppsyn ved skadefellling.

* 10 millioner til generell styrking av arbeidet med forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovviltskader, f.eks radiobjeller.

www.fauna.no/rovdyr/elvestuen-bruker-mer-penger-til-rovviltforvaltning/ ... See MoreSee Less

Ulvens Dag

3 months ago

HVORFOR BLIR HUNDER ANGREPET AV ULV?

Ulvens angrep på hund må sees i et evolusjonært perspektiv.
Hund og ulv er nært beslektede, dermed vil ulven se på hunden som en konkurrent og gi den samme behandling som en annen ulv ville ha fått. Med andre ord er et angrep på hund innenfor et revir, ulvens forsvar mot en inntrenger.

Det finnes eksempler på ulver som har spist hunder, men dette er som oftest streifdyr som er på jakt etter det letteste byttedyret.

HVA ER RISIKOEN?
Risikoen er avhengig av hvor ofte hunden slippes i et revir og potensielt kan møte på en ulv. Antallet ulver i reviret er dermed også en faktor. Risikoen for at en jakthund blir angrepet er i følge Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) 1 av 5000 jaktdager i et revir med en familiegruppe.
Dermed er sannsynligheten kun på 0,2 promille!

RISIKOFAKTORER – LØS JAKTHUND
I Norge har det i gjennomsnitt blitt drept eller skadet 6 hunder pr år. Hunder som brukes i løshundjakt innenfor et etablert ulverevir er de som ligger øverst på statistikken.
Hundens atferd i møtet med ulven har vist seg å være viktig for utfallet. SLU skriver at det hovedsaklig er dachshunder og drevere som blir drept. Støvere og jämthunder som angripes blir oftest skadet, kun et fåtall blir drept. Dermed ser man at størrelse på hunden har en betydning, men også hvordan hunden reagerer på ulven, som den oppfatter som en stor hund. Det er ikke uvanlig at små hunder føler seg utrygge i møte med store hunder og kan lettere ty til offensiv atferd som beste forsvar – med andre ord, lettere framprovosere et angrep.

TILTAK

• HA HUNDEN ALLTID I BÅND/LANGLINE NÅR DU FERDES I ET ULVEREVIR – særlig dersom du har en hund som tar turer på egenhånd langt utenfor synsrekkevidde.

• LA ALDRI HUND STÅ I LINE ELLER PÅ KJETTING PÅ TUNET
– bygg en hundegård. Fylkesmannen har midler som det kan søkes om.

KILDE: www.slu.se/centrumbildningar-och-projekt/viltskadecenter/skador/skador-pa-tamdjur-och-hundar/rovd...

FRA BACHELOROPPGAVEN «Bevegelsesmønsteret til ulv i Slettås-effekten av hus og hunder»
I den skandinaviske (norsk-svenske) ulvepopulasjonen er det liten andel av ulvedrepte hunden som blir helt fortært, og lite som tyder på at det er mange ulver som betrakter hunder som mat (Viltskadecenter, 2007).
brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/id/244076/Maria

OM HUND OG ULV I ANBEFALINGEN FRA MILJØDIREKTORATET:
«I en vurdering av felling skal det likevel gjennomføres en vurdering om andre tiltak kan brukes for å avverge skade, og når det gjelder hund finnes det slike andre tiltak tilgjengelig. Jakt kan bedrives også innenfor ulverevir, både uten hund eller med hund i bånd.»
www.miljodirektoratet.no/Documents/Nyhetsdokumenter/FagligTilr%c3%a5dningUlvesonen_END_251116.pdf ... See MoreSee Less