Ulvens Dag
Vi kan nås på: post@ulvensdag.no
ULVETELLEREN ER OPPDATERT: 50 ULV
Rovdatas Ulveteller ble oppdatert 20. september 2019, fra 40 til 50 individer.
Merk: det er ikke det samme som totalt bestandstall.
Telleren er en fortløpende oversikt over individer registrert med DNA i Norge utenfor overvåkingssesongen, mai-september 2019.
Oppdateres fra 1. mai til 30. september.
Lenke til Ulvetelleren:
https://rovdata.no/Ulv/Ulveteller.aspx
Rovdatas Ulveteller ble oppdatert 20. september 2019, fra 40 til 50 individer.
Merk: det er ikke det samme som totalt bestandstall.
Telleren er en fortløpende oversikt over individer registrert med DNA i Norge utenfor overvåkingssesongen, mai-september 2019.
Oppdateres fra 1. mai til 30. september.
Lenke til Ulvetelleren:
https://rovdata.no/Ulv/Ulveteller.aspx
ULV DØD ETTER PÅKJØRSEL I ELVERUM
«Ulven ble påkjørt av en bil langs Langholsvegen i Elverum melder politiet. Dyret er dødt og Statens Naturoppsyn og fylkesmannen er varslet.
Politiet fikk inn melding om hendelsen klokken 04:52 fredag. Ulven ble påkjørt bare noen kilometer fra Elverum sentrum.
– Dette har vært en ren viltpåkjørsel. Det var en ung mann som var fører av bilen, og vi har gjort våre undersøkelser på stedet. Vi oppretter ingen sak fra politiets side på hendelsen, sier operasjonsleder ved Innlandet politidistrikt, Kjartan Waage til TV 2.»
https://www.tv2.no/nyheter/10860433/
«Ulven ble påkjørt av en bil langs Langholsvegen i Elverum melder politiet. Dyret er dødt og Statens Naturoppsyn og fylkesmannen er varslet.
Politiet fikk inn melding om hendelsen klokken 04:52 fredag. Ulven ble påkjørt bare noen kilometer fra Elverum sentrum.
– Dette har vært en ren viltpåkjørsel. Det var en ung mann som var fører av bilen, og vi har gjort våre undersøkelser på stedet. Vi oppretter ingen sak fra politiets side på hendelsen, sier operasjonsleder ved Innlandet politidistrikt, Kjartan Waage til TV 2.»
https://www.tv2.no/nyheter/10860433/
Ulv død etter påkjørsel i Elverum
Ulven ble påkjørt av en bil langs Langholsvegen i Elverum melder politiet. Dyret er dødt og Statens Naturoppsyn og fylkesmannen er varslet.
tv2.no
SPOR ETTER GENETISK VIKTIG ULV I TRØMBORGFJELLA I ØSTFOLD
"Det er funnet DNA-spor etter en genetisk viktig ulv i Trømborgfjella i sommer. Hannulven har svensk-finsk bakgrunn og kan være viktig for den skandinaviske ulvebestandens robusthet. 1. oktober starter ulve-overvåkninga i regi av Statens naturoppsyn.
Går du tur og kommer over ulve-møkk, så vil Statens Naturoppsyn gjerne ha det. Møkka blir analysert og kan gi viktige svar, sier rovviltansvarlig Ida Glemminge."
HVORFOR ER DET VIKTIG?
"En betydelig trussel mot den sør-skandinaviske ulvebestandens overlevelse på lang sikt, er at bestanden er basert på et lite antall grunnleggere og er sterkt innavlet, og at bestanden er isolert fra andre populasjoner. Tilførsel av nye gener fra ubeslektede individer (genetisk viktig ulv) har derfor stor betydning for å unngå utdøing. Samtidig er ulovlig avliving den viktigste dødsår- saken for ulv i Skandinavia, og står for om lag halvparten av den totale dødeligheten.
Etter oppdrag fra svenske myndigheter, kom det skandinaviske ulveforskningsprosjektet (Skandulv) i 2013 med en rapport som anbefalte at det burde være minst 300 ulver i Skandinavia for at bestanden skal ha såkalt gunstig bevaringsstatus. Dette forutsatte en jevnlig innvandring av ulv fra Finland/Russland med nye gener. En ny rapport fra 2015 anbefaler en noe større bestand med 300 ulver i Sverige inkludert halvparten av grenserevirene."
LENKER:
"Stortingsmelding 21 (2015-2016)
Ulv i norsk natur - Bestandsmål for ulv og ulvesone":
https://www.regjeringen.no/contentassets/6912668f3fcf41079482d6f8ba79e50b/ulvinorsknatur-stortingsmelding21-2016-sammendrag.pdf
"Informasjon om genetisk viktige ulver og beredskap samt oppdrag om samarbeid på tvers av kommuner og fylker":
https://www.fylkesmannen.no/globalassets/fm-nordland/dokument-fmno/miljo-og-klima-dokumenter/rovvilt/vedlegg-5-til-saksframlegg---brev-til-nemnda.pdf
"Det er funnet DNA-spor etter en genetisk viktig ulv i Trømborgfjella i sommer. Hannulven har svensk-finsk bakgrunn og kan være viktig for den skandinaviske ulvebestandens robusthet. 1. oktober starter ulve-overvåkninga i regi av Statens naturoppsyn.
Går du tur og kommer over ulve-møkk, så vil Statens Naturoppsyn gjerne ha det. Møkka blir analysert og kan gi viktige svar, sier rovviltansvarlig Ida Glemminge."
HVORFOR ER DET VIKTIG?
"En betydelig trussel mot den sør-skandinaviske ulvebestandens overlevelse på lang sikt, er at bestanden er basert på et lite antall grunnleggere og er sterkt innavlet, og at bestanden er isolert fra andre populasjoner. Tilførsel av nye gener fra ubeslektede individer (genetisk viktig ulv) har derfor stor betydning for å unngå utdøing. Samtidig er ulovlig avliving den viktigste dødsår- saken for ulv i Skandinavia, og står for om lag halvparten av den totale dødeligheten.
Etter oppdrag fra svenske myndigheter, kom det skandinaviske ulveforskningsprosjektet (Skandulv) i 2013 med en rapport som anbefalte at det burde være minst 300 ulver i Skandinavia for at bestanden skal ha såkalt gunstig bevaringsstatus. Dette forutsatte en jevnlig innvandring av ulv fra Finland/Russland med nye gener. En ny rapport fra 2015 anbefaler en noe større bestand med 300 ulver i Sverige inkludert halvparten av grenserevirene."
LENKER:
"Stortingsmelding 21 (2015-2016)
Ulv i norsk natur - Bestandsmål for ulv og ulvesone":
https://www.regjeringen.no/contentassets/6912668f3fcf41079482d6f8ba79e50b/ulvinorsknatur-stortingsmelding21-2016-sammendrag.pdf
"Informasjon om genetisk viktige ulver og beredskap samt oppdrag om samarbeid på tvers av kommuner og fylker":
https://www.fylkesmannen.no/globalassets/fm-nordland/dokument-fmno/miljo-og-klima-dokumenter/rovvilt/vedlegg-5-til-saksframlegg---brev-til-nemnda.pdf
NY FORSKNING: SKAPER ULV KASKADEEFFEKTER I SVERIGE OG NORGE?
"Forskere har i en ny studie sett på om ulv kan bidra til å redusere ødeleggelsene som elg påfører skog i Norge og Sverige. Elgen elsker nemlig løvtrær som bjørk, rogn og osp. Skogens konge setter også mer enn gjerne tennene i de saftige toppskuddene på ei småfuru.
De økonomiske konsekvensene viser seg ikke for skogeierne før mange år etterpå, når trærne felles. Da kan mye av tømmervirket ha fått dårligere kvalitet. Slik påfører elgen skognæringen store tap.
SKAPER ULV KASKADEEFFEKTER?
Fra flere steder i verden er det blitt rapportert om at tilbakeføring av rovdyr som ulv kan skape det forskerne kaller kaskadeeffekter. Det vil si at rovdyrene påvirker både dyr og planter flere ledd nedover i næringskjeden. Mest kjent er trolig tilbakeføringen av ulv til Yellowstone nasjonalpark i USA.
JEGERE DREPER FLERE ELG ENN ULV
Selv om ulvens viktigste byttedyr er nettopp elg, så finner forskerne at selv inne i ulverevirene så avliver jegere en god del flere elg enn ulven er i stand til. To til tre ganger så mye elg drepes av jegere som av ulv, inne i ulverevirene.
MENNESKER PÅVIRKER MER ENN ULV
Den nye studien på ulv-elg-vegetasjon er utført i tre norske og seks svenske ulvefylker. I 13 år har forskerne registrert tetthet av elg ved hjelp av omfattende telling av antall elgmøkkhauger, beiteskader på furu og forekomst av rogn, osp, selje og eik. Ulven har de også fulgt med på. Resultatene viste altså at ulven har liten eller ingen påvirkning. Den påvirket verken elgtettheten, beiteskadene på furu eller mangfoldet av de ulike treslagene.
Forskerne fant i stedet at variasjonen i elg og skader på trærne hadde sammenheng med faktorer som hugst, tetthet mellom trærne, avstand til nærmeste skogsbilvei, høyde over havet og snødybde. Forskerne fant også at elgenes valg av skogstype var uavhengig av om det fantes ulv der eller ikke.
IKKE KASKADEEFFEKTER FRA ULV
– Våre resultater støtter ideen om at store rovdyr har lite potensial til å skape kaskadeeffekter på lavere nivåer i næringskjeden i områder med sterk menneskelig påvirkning, sier Håkan Sand, forsker ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) i en pressemelding. Han peker på at dette er typisk for mange områder i verden der de store rovdyrene vender tilbake.
At forskerne ikke fant tydelige kaskadeeffekter av ulv i Skandinavia, kan også skyldes at vi mennesker her har et høyt jakttrykk på både rovdyr og klovdyr som elg.
I Norge og Sverige drives det dessuten et intensivt skog- og jordbruk . Dette skaper forutsetninger for høyere bestander av elg."
LENKE TIL RAPPORTEN:
"Kan forekomst av ulv redusere elgbeiteskader og øke tettheten av løvtrær? Utredning om ulv og elg del 4":
https://brage.inn.no/inn-xmlui/handle/11250/2612010
https://forskning.no/skog-skogbruk-ulv/ulven-redder-ikke-skogen/1559383?fbclid=IwAR1gNErXrxGSIKSn8AnfP8DQDHYDd0ADF_nkSFWo5hNLpelnxNYypGIYjss
"Forskere har i en ny studie sett på om ulv kan bidra til å redusere ødeleggelsene som elg påfører skog i Norge og Sverige. Elgen elsker nemlig løvtrær som bjørk, rogn og osp. Skogens konge setter også mer enn gjerne tennene i de saftige toppskuddene på ei småfuru.
De økonomiske konsekvensene viser seg ikke for skogeierne før mange år etterpå, når trærne felles. Da kan mye av tømmervirket ha fått dårligere kvalitet. Slik påfører elgen skognæringen store tap.
SKAPER ULV KASKADEEFFEKTER?
Fra flere steder i verden er det blitt rapportert om at tilbakeføring av rovdyr som ulv kan skape det forskerne kaller kaskadeeffekter. Det vil si at rovdyrene påvirker både dyr og planter flere ledd nedover i næringskjeden. Mest kjent er trolig tilbakeføringen av ulv til Yellowstone nasjonalpark i USA.
JEGERE DREPER FLERE ELG ENN ULV
Selv om ulvens viktigste byttedyr er nettopp elg, så finner forskerne at selv inne i ulverevirene så avliver jegere en god del flere elg enn ulven er i stand til. To til tre ganger så mye elg drepes av jegere som av ulv, inne i ulverevirene.
MENNESKER PÅVIRKER MER ENN ULV
Den nye studien på ulv-elg-vegetasjon er utført i tre norske og seks svenske ulvefylker. I 13 år har forskerne registrert tetthet av elg ved hjelp av omfattende telling av antall elgmøkkhauger, beiteskader på furu og forekomst av rogn, osp, selje og eik. Ulven har de også fulgt med på. Resultatene viste altså at ulven har liten eller ingen påvirkning. Den påvirket verken elgtettheten, beiteskadene på furu eller mangfoldet av de ulike treslagene.
Forskerne fant i stedet at variasjonen i elg og skader på trærne hadde sammenheng med faktorer som hugst, tetthet mellom trærne, avstand til nærmeste skogsbilvei, høyde over havet og snødybde. Forskerne fant også at elgenes valg av skogstype var uavhengig av om det fantes ulv der eller ikke.
IKKE KASKADEEFFEKTER FRA ULV
– Våre resultater støtter ideen om at store rovdyr har lite potensial til å skape kaskadeeffekter på lavere nivåer i næringskjeden i områder med sterk menneskelig påvirkning, sier Håkan Sand, forsker ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) i en pressemelding. Han peker på at dette er typisk for mange områder i verden der de store rovdyrene vender tilbake.
At forskerne ikke fant tydelige kaskadeeffekter av ulv i Skandinavia, kan også skyldes at vi mennesker her har et høyt jakttrykk på både rovdyr og klovdyr som elg.
I Norge og Sverige drives det dessuten et intensivt skog- og jordbruk . Dette skaper forutsetninger for høyere bestander av elg."
LENKE TIL RAPPORTEN:
"Kan forekomst av ulv redusere elgbeiteskader og øke tettheten av løvtrær? Utredning om ulv og elg del 4":
https://brage.inn.no/inn-xmlui/handle/11250/2612010
https://forskning.no/skog-skogbruk-ulv/ulven-redder-ikke-skogen/1559383?fbclid=IwAR1gNErXrxGSIKSn8AnfP8DQDHYDd0ADF_nkSFWo5hNLpelnxNYypGIYjss
Ulven redder ikke skogen
Vi har fått mye mer ulv i skogen – og ulvens viktigste byttedyr er elg. Likevel finner ikke forskere at rovdyret har noen positiv effekt på de omfattende beiteskadene.
forskning.no
ULVESEMINAR I ELVERUM 19.09.2019
Naturbruksalliansen inviterer til seminar om ulveforvaltningen på Norsk Skogmuseum i Elverum:
• 19.09.2019, klokka 18:00-20:30
• Åpent og gratis for alle
• Begrenset antall plasser
«Mulighetene for utmarksbasert næring og aktivitet i ulvesonen»
Ulvebestanden er i vekst i Norge. Dette skaper store utfordringer for alle som ønsker å utnytte utmarka enten som næring eller til fritidsaktiviteter.
Naturbruksalliansen inviterer derfor til et seminar om mulighetene man har for å drive utmarksbasert næring og aktivitet i ulvesona. Seminaret holdes på Norsk Skogmuseum på Elverum torsdag 19. september kl. 18.00 – 20.30.
Statssekretær Widar Skogan fra Landbruks- og matdepartementet kommer til seminaret for å gi oss sitt syn på hvordan beitenæring og jaktbasert næring og aktivitet skal utvikle seg i ulvesonen i tida som kommer. Landbruksdepartementet har nylig fremlagte en handlingsplan for næringsutvikling basert på høstbare viltressurser. Hvordan skal denne følges opp i denne delen av landet? Vi vil avslutte seminaret med en politisk debatt der Stortingsrepresentanter fra flere politiske partier er invitert.
PROGRAM:
17.40 Registrering og kaffe
18.00 Velkommen og innledning
Gunnar Gundersen, Leder for Naturbruksalliansen
18.05 Utmarksbasert næringsvirksomhet og aktivitet i ulvesonen - hvilken vei går vi?
Widar Skogan, Statssekretær i Landbruks- og matdepartementet
18.35 Ulvens betydning for elgbestanden og elgjakten
Barbara Zimmermann, professor ved Høyskolen i Innlandet
19.00 Ulvens betydning for næring, jakt og friluftsliv i ulvesonen -Erfaringer fra Slettåsreviret Erik Sletten, Sauebonde og ordfører i Trysil kommune
19.15 Økonomiske konsekvenser av ulv på småviltjakt og elg.
Arne Rørå, adm. dir Norskog
19.30 Politisk paneldebatt. Innledning ved Erling Aas-Eng, styremedlem i Norges Bondelag
Vi har invitert Stortingsrepresentanter fra H, AP, SP, MDG, V og FrP til debatt!
20.30 Oppsummering og avslutning
Gunnar Gundersen, leder for Naturbruksalliansen»
https://www.njff.no/fylkeslag/akershus/Sider/Ulveseminar-pa-Norsk-skogmuseum.aspx
Naturbruksalliansen inviterer til seminar om ulveforvaltningen på Norsk Skogmuseum i Elverum:
• 19.09.2019, klokka 18:00-20:30
• Åpent og gratis for alle
• Begrenset antall plasser
«Mulighetene for utmarksbasert næring og aktivitet i ulvesonen»
Ulvebestanden er i vekst i Norge. Dette skaper store utfordringer for alle som ønsker å utnytte utmarka enten som næring eller til fritidsaktiviteter.
Naturbruksalliansen inviterer derfor til et seminar om mulighetene man har for å drive utmarksbasert næring og aktivitet i ulvesona. Seminaret holdes på Norsk Skogmuseum på Elverum torsdag 19. september kl. 18.00 – 20.30.
Statssekretær Widar Skogan fra Landbruks- og matdepartementet kommer til seminaret for å gi oss sitt syn på hvordan beitenæring og jaktbasert næring og aktivitet skal utvikle seg i ulvesonen i tida som kommer. Landbruksdepartementet har nylig fremlagte en handlingsplan for næringsutvikling basert på høstbare viltressurser. Hvordan skal denne følges opp i denne delen av landet? Vi vil avslutte seminaret med en politisk debatt der Stortingsrepresentanter fra flere politiske partier er invitert.
PROGRAM:
17.40 Registrering og kaffe
18.00 Velkommen og innledning
Gunnar Gundersen, Leder for Naturbruksalliansen
18.05 Utmarksbasert næringsvirksomhet og aktivitet i ulvesonen - hvilken vei går vi?
Widar Skogan, Statssekretær i Landbruks- og matdepartementet
18.35 Ulvens betydning for elgbestanden og elgjakten
Barbara Zimmermann, professor ved Høyskolen i Innlandet
19.00 Ulvens betydning for næring, jakt og friluftsliv i ulvesonen -Erfaringer fra Slettåsreviret Erik Sletten, Sauebonde og ordfører i Trysil kommune
19.15 Økonomiske konsekvenser av ulv på småviltjakt og elg.
Arne Rørå, adm. dir Norskog
19.30 Politisk paneldebatt. Innledning ved Erling Aas-Eng, styremedlem i Norges Bondelag
Vi har invitert Stortingsrepresentanter fra H, AP, SP, MDG, V og FrP til debatt!
20.30 Oppsummering og avslutning
Gunnar Gundersen, leder for Naturbruksalliansen»
https://www.njff.no/fylkeslag/akershus/Sider/Ulveseminar-pa-Norsk-skogmuseum.aspx
