Ulvens Dag
Vi kan nås på: post@ulvensdag.no
NATURVERNFORBUNDET: ULVEFAMILIENE MÅ FÅ LEVE
- Rekordmange ulv skutt det siste året.
«Rovviltnemndene ønsker å gå inn i ulvesonen og skyte ut ulvefamilier, selv om det er skutt rekordmange ulver det siste året. – Den norske ulvebestanden er nå så svak at vi ikke har en eneste ulvefamilie å miste, sier Arnodd Håpnes, fagleder i Naturvernforbundet.
Tirsdag vedtok rovviltnemndene en jaktkvote på 12 ulver utenfor ulvesonen i årets lisensjakten for 2019-2020. I tillegg vurderte nemndene å skyte flere familiegrupper uten at det ble fattet noe vedtak. Grunnen til det er at en av familiene, Rømskogflokken, lever i et grenserevir der Norge deler forvaltningen med Sverige. Derfor må man spørre svenske myndigheter om saken. Spørsmålet om jakt på ulvefamiliene ble utsatt til 6. september. Da vil nemdene trolig vedta nedskyting av Letjennaflokken i tråd med innstillingen fra sekretariatet. Denne familigruppen på åtte ulver lever inne i ulvesonen nord for Elverum og har ikke tatt beitedyr de siste årene.
NEI TIL JAKT I ULVESONEN
– Nemndene må si nei til ulvejakt inne i ulvesona. Vi mener det ikke er faglig eller juridisk grunnlag for å åpne for skyting av en etablert og forutsigbar ulvefamilie inne i ulvesonen. Vi ber derfor nemndene om å si nei til utskyting av Letjennaflokken. De åtte ulvene som bor her må få leve, sier Håpnes.
Naturvernforbundet reagerer også sterkt på jaktkvoten på 12 ulver utenfor ulvesonen. Det er flere ulver enn det som er registrert i disse områdene etter det siste årets omfattende ulvejakt, der 22 dyr er blitt felt.
– Jaktkvoten utenfor ulvesonen må reduseres betydelig. Det er skutt så mye ulv det siste året at bestanden ikke tåler en slik jakt nå. Det virker som nemndene har glemt at de forvalter et kritisk truet og fredet dyr, sier Håpnes.
ULVENE TRENGER BESKYTTELSESSONE
Naturvernforbundet mener at det er svært beklagelig at nemndene fjernet en foreslått beskyttelsessone utenfor ulvesonen for å unngå feilskyting av ulver fra den fredede familien i Deisjøreviret inne i ulvesona. Under lisensjakta sist vinter ble det skutt to ulver fra en fredet flokk inne i ulvesonen fordi enkeltdyr noen ganger beveget seg på utsiden. Derfor anbefalte sekretariatet en beskyttelsessone for å unngå feilskyting. Likevel vedtok nemndsmedlemmene å fjerne denne beskyttelsessonen.
– Dette er meget provoserende, og det strider med det todelte målet, som sier at rovdyra skal forvaltes på en økologisk og bærekraftig måte. Naturvernforbundet vil både klage på dette og den altfor høye totalkvoten på utsiden av ulvesonen, sier Håpnes.
FRYKTER NEDGANG I BESTANDEN
Naturvernforbundet mener at lisensjakten i 2019-2020 kan føre til en ytterligere nedgang i den norske og den totale Sør-Skandinaviske ulvebestanden. Vinteren 2018-2019 ble det registrert 65-67 ulver som kun holdt til innenfor Norges grenser. Av disse er 22 drept, det vil si at det bare var 43-45 levende helnorske ulver før årets yngling. Ulven er faglig definert som en kritisk truet art i Norge (Rødlista for arter 2015) og som art er den fredet av Kongen i statsråd.
Naturvernforbundet mener at felling av Letjennaflokken vil være særlig skadelig. Den negative betandsutviklingen tilsier at man ikke kan skyte en ynglende familiegruppe innenfor ulvesonen.»
https://naturvernforbundet.no/naturvern/vern_av_arter/rovdyr/ulvefamiliene-ma-fa-leve-article39521-747.html
- Rekordmange ulv skutt det siste året.
«Rovviltnemndene ønsker å gå inn i ulvesonen og skyte ut ulvefamilier, selv om det er skutt rekordmange ulver det siste året. – Den norske ulvebestanden er nå så svak at vi ikke har en eneste ulvefamilie å miste, sier Arnodd Håpnes, fagleder i Naturvernforbundet.
Tirsdag vedtok rovviltnemndene en jaktkvote på 12 ulver utenfor ulvesonen i årets lisensjakten for 2019-2020. I tillegg vurderte nemndene å skyte flere familiegrupper uten at det ble fattet noe vedtak. Grunnen til det er at en av familiene, Rømskogflokken, lever i et grenserevir der Norge deler forvaltningen med Sverige. Derfor må man spørre svenske myndigheter om saken. Spørsmålet om jakt på ulvefamiliene ble utsatt til 6. september. Da vil nemdene trolig vedta nedskyting av Letjennaflokken i tråd med innstillingen fra sekretariatet. Denne familigruppen på åtte ulver lever inne i ulvesonen nord for Elverum og har ikke tatt beitedyr de siste årene.
NEI TIL JAKT I ULVESONEN
– Nemndene må si nei til ulvejakt inne i ulvesona. Vi mener det ikke er faglig eller juridisk grunnlag for å åpne for skyting av en etablert og forutsigbar ulvefamilie inne i ulvesonen. Vi ber derfor nemndene om å si nei til utskyting av Letjennaflokken. De åtte ulvene som bor her må få leve, sier Håpnes.
Naturvernforbundet reagerer også sterkt på jaktkvoten på 12 ulver utenfor ulvesonen. Det er flere ulver enn det som er registrert i disse områdene etter det siste årets omfattende ulvejakt, der 22 dyr er blitt felt.
– Jaktkvoten utenfor ulvesonen må reduseres betydelig. Det er skutt så mye ulv det siste året at bestanden ikke tåler en slik jakt nå. Det virker som nemndene har glemt at de forvalter et kritisk truet og fredet dyr, sier Håpnes.
ULVENE TRENGER BESKYTTELSESSONE
Naturvernforbundet mener at det er svært beklagelig at nemndene fjernet en foreslått beskyttelsessone utenfor ulvesonen for å unngå feilskyting av ulver fra den fredede familien i Deisjøreviret inne i ulvesona. Under lisensjakta sist vinter ble det skutt to ulver fra en fredet flokk inne i ulvesonen fordi enkeltdyr noen ganger beveget seg på utsiden. Derfor anbefalte sekretariatet en beskyttelsessone for å unngå feilskyting. Likevel vedtok nemndsmedlemmene å fjerne denne beskyttelsessonen.
– Dette er meget provoserende, og det strider med det todelte målet, som sier at rovdyra skal forvaltes på en økologisk og bærekraftig måte. Naturvernforbundet vil både klage på dette og den altfor høye totalkvoten på utsiden av ulvesonen, sier Håpnes.
FRYKTER NEDGANG I BESTANDEN
Naturvernforbundet mener at lisensjakten i 2019-2020 kan føre til en ytterligere nedgang i den norske og den totale Sør-Skandinaviske ulvebestanden. Vinteren 2018-2019 ble det registrert 65-67 ulver som kun holdt til innenfor Norges grenser. Av disse er 22 drept, det vil si at det bare var 43-45 levende helnorske ulver før årets yngling. Ulven er faglig definert som en kritisk truet art i Norge (Rødlista for arter 2015) og som art er den fredet av Kongen i statsråd.
Naturvernforbundet mener at felling av Letjennaflokken vil være særlig skadelig. Den negative betandsutviklingen tilsier at man ikke kan skyte en ynglende familiegruppe innenfor ulvesonen.»
https://naturvernforbundet.no/naturvern/vern_av_arter/rovdyr/ulvefamiliene-ma-fa-leve-article39521-747.html
Ulvefamiliene må få leve
Rovviltnemndene ønsker å gå inn i ulvesonen og skyte ut ulvefamilier, selv om det er skutt rekordmange ulver det siste året. – Den norske ulvebestanden er nå så svak at vi ikke har en eneste ulvefamilie å miste, sier Arnodd Håpnes, fagleder i Naturvernforbundet.
naturvernforbundet.no
BLIR DET ROVVILTKLAGENEMND?
HØRING AV ENDRINGER I ROVVILTFORVALTNINGEN
- og i så tilfelle; hvem utnevner Klima- og miljødepartementet til medlemmer?
Klima- og miljødepartementet (Norge) sendte torsdag 6. juni 2019 ut et forslag til endringer i naturmangfoldloven, rovviltforskriften og forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst på høring. Regjeringen foreslår også endringer i nødvergebestemmelsen og en ny rovviltklagenemnd.
Eventuell ikrafttredelse: innen nyttår
Høringsfrist: 1. oktober
ROVVILTKLAGENEMND
Den nye rovviltklagenemda skal kunne overprøve vedtak fra rovviltnemndene og Miljødirektoratet. Om denne nye "supernemnda" skriver departementet i sitt forslag til ny lovbestemmelse at:
"Vedtak om kvoter for jakt, lisensfelling og skadefelling av rovvilt, vedtak om skadefelling av enkeltdyr av rovvilt, vedtak om erstatning for tap av husdyr og tamrein til rovvilt og vedtak etter rovviltforvaltningens tilskuddsordninger kan påklages til Rovviltklagenemnda. Departementet kan ikke instruere Rovviltklagenemnda om avgjørelse i enkeltsaker eller omgjøre vedtak truffet av nemnda. Departementet kan heller ikke instruere Rovviltklagenemnda om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller prioritering av saker. I saker hvor Rovviltklagenemnda er klageinstans, kan departementet ikke instruere det organet som behandler saken i førsteinstans, om avgjørelse i enkeltsaker. Departementet kan heller ikke omgjøre vedtak i slike saker. Departementet oppnevner medlemmene i Rovviltklagenemnda."
BAKGRUNN
"Rovviltfeltet oppleves ofte som polarisert, der ulike interesser kan stå langt fra hverandre. Enkelte grupper i befolkningen sier de har liten tillit til de vedtak som treffes av instansene i rovviltforvaltningen. Når klagesaker behandles i departementet, stiller ulike interessegrupper ofte spørsmål ved om grunnlaget for avgjørelsene er fullt ut faglige og i hvilken grad det i skjønnsutøvelsen er tatt politiske hensyn. Klagesakene legger også beslag på mye ressurser i forvaltningen, og da særlig i departementet, og svekker muligheten for å utforme og gjennomføre en langsiktig og helhetlig politikk på rovviltfeltet."
Nemnda skal også kunne omgjøre vedtak på eget initiativ uten at noen har sendt inn klage.
Et poeng med den nye nemnda er at den skal være uavhengig fra og ikke kan instrueres av Klima- og miljødepartementet.
NYE REGIONER
To alternative rovviltregioner foreslås:
Alternativ 1: 4 REGIONER
• Region Nord: Troms og Finnmark.
• Region Midt-Norge: Nordland og Trøndelag.
• Region Vestlandet: Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland.
• Region Østlandet: Innlandet, Oslo, Viken, Vestfold og Telemark og Agder
Alternativ 2: 5 REGIONER
• Region Nord: Troms og Finnmark.
• Region Midt-Norge: Nordland og Trøndelag.
• Region Vestlandet: Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland.
• Region Østlandet: Innlandet, Oslo, Viken.
• Region Sørlandet: Vestfold og Telemark og Agder.
AKTUELLE LENKER:
1. "Høring av endringer i rovviltforvaltningen":
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/endringer-rovviltforvaltningen/id2653571/?expand=horingsnotater
2. "Høringsnotat":
https://www.regjeringen.no/contentassets/57152c2cd3a7455bb928e283b1355355/horingsnotat---endringer-i-rovviltforvaltningen.pdf
3. "Regjeringen sender endringer i rovdyrforvaltningen på høring": https://www.nationen.no/politikk/regjeringen-sender-endringer-i-rovdyrforvaltingen-pa-horing/
4. "Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)":
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-100?q=naturmangfoldloven
5. "Forskrift om forvaltning av rovvilt":
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-03-18-242?q=rovviltforskrift
6. "Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst":
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-03-22-313?q=forskrift%20om%20ut%C3%B8velse%20av%20jakt,
HØRING AV ENDRINGER I ROVVILTFORVALTNINGEN
- og i så tilfelle; hvem utnevner Klima- og miljødepartementet til medlemmer?
Klima- og miljødepartementet (Norge) sendte torsdag 6. juni 2019 ut et forslag til endringer i naturmangfoldloven, rovviltforskriften og forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst på høring. Regjeringen foreslår også endringer i nødvergebestemmelsen og en ny rovviltklagenemnd.
Eventuell ikrafttredelse: innen nyttår
Høringsfrist: 1. oktober
ROVVILTKLAGENEMND
Den nye rovviltklagenemda skal kunne overprøve vedtak fra rovviltnemndene og Miljødirektoratet. Om denne nye "supernemnda" skriver departementet i sitt forslag til ny lovbestemmelse at:
"Vedtak om kvoter for jakt, lisensfelling og skadefelling av rovvilt, vedtak om skadefelling av enkeltdyr av rovvilt, vedtak om erstatning for tap av husdyr og tamrein til rovvilt og vedtak etter rovviltforvaltningens tilskuddsordninger kan påklages til Rovviltklagenemnda. Departementet kan ikke instruere Rovviltklagenemnda om avgjørelse i enkeltsaker eller omgjøre vedtak truffet av nemnda. Departementet kan heller ikke instruere Rovviltklagenemnda om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller prioritering av saker. I saker hvor Rovviltklagenemnda er klageinstans, kan departementet ikke instruere det organet som behandler saken i førsteinstans, om avgjørelse i enkeltsaker. Departementet kan heller ikke omgjøre vedtak i slike saker. Departementet oppnevner medlemmene i Rovviltklagenemnda."
BAKGRUNN
"Rovviltfeltet oppleves ofte som polarisert, der ulike interesser kan stå langt fra hverandre. Enkelte grupper i befolkningen sier de har liten tillit til de vedtak som treffes av instansene i rovviltforvaltningen. Når klagesaker behandles i departementet, stiller ulike interessegrupper ofte spørsmål ved om grunnlaget for avgjørelsene er fullt ut faglige og i hvilken grad det i skjønnsutøvelsen er tatt politiske hensyn. Klagesakene legger også beslag på mye ressurser i forvaltningen, og da særlig i departementet, og svekker muligheten for å utforme og gjennomføre en langsiktig og helhetlig politikk på rovviltfeltet."
Nemnda skal også kunne omgjøre vedtak på eget initiativ uten at noen har sendt inn klage.
Et poeng med den nye nemnda er at den skal være uavhengig fra og ikke kan instrueres av Klima- og miljødepartementet.
NYE REGIONER
To alternative rovviltregioner foreslås:
Alternativ 1: 4 REGIONER
• Region Nord: Troms og Finnmark.
• Region Midt-Norge: Nordland og Trøndelag.
• Region Vestlandet: Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland.
• Region Østlandet: Innlandet, Oslo, Viken, Vestfold og Telemark og Agder
Alternativ 2: 5 REGIONER
• Region Nord: Troms og Finnmark.
• Region Midt-Norge: Nordland og Trøndelag.
• Region Vestlandet: Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland.
• Region Østlandet: Innlandet, Oslo, Viken.
• Region Sørlandet: Vestfold og Telemark og Agder.
AKTUELLE LENKER:
1. "Høring av endringer i rovviltforvaltningen":
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/endringer-rovviltforvaltningen/id2653571/?expand=horingsnotater
2. "Høringsnotat":
https://www.regjeringen.no/contentassets/57152c2cd3a7455bb928e283b1355355/horingsnotat---endringer-i-rovviltforvaltningen.pdf
3. "Regjeringen sender endringer i rovdyrforvaltningen på høring": https://www.nationen.no/politikk/regjeringen-sender-endringer-i-rovdyrforvaltingen-pa-horing/
4. "Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)":
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-100?q=naturmangfoldloven
5. "Forskrift om forvaltning av rovvilt":
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-03-18-242?q=rovviltforskrift
6. "Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst":
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-03-22-313?q=forskrift%20om%20ut%C3%B8velse%20av%20jakt,
VEDTAK OM FELLING INNENFOR SONEN ER UTSATT FORDI DET ER FORESLÅTT FELLING AV FLERE FLOKKER
Ifølge Rovviltets Røst dreier det seg om Mangen, Rømskog og Flisdalen. Mulig de endte på Rømskogflokken. Vi legger ut protokollen når den er publisert.
"Innstillingen den lokale rovviltnemda hadde på bordet, var å skyte hele Letjennaflokken som holder til innenfor ulvesona i Elverum i Hedmark.
Men rovviltnemda valgte å utsette vedtaket om felling av ulver innenfor ulvesona, deriblant Letjennaflokken, i påvente av uttalelser fra svenske forvaltningsmyndigheter. Årsaken er at det er foreslått å felle flere flokker i grenserevir."
https://www.nrk.no/ho/utsatte-_balders_-skjebne-1.14666895
Ifølge Rovviltets Røst dreier det seg om Mangen, Rømskog og Flisdalen. Mulig de endte på Rømskogflokken. Vi legger ut protokollen når den er publisert.
"Innstillingen den lokale rovviltnemda hadde på bordet, var å skyte hele Letjennaflokken som holder til innenfor ulvesona i Elverum i Hedmark.
Men rovviltnemda valgte å utsette vedtaket om felling av ulver innenfor ulvesona, deriblant Letjennaflokken, i påvente av uttalelser fra svenske forvaltningsmyndigheter. Årsaken er at det er foreslått å felle flere flokker i grenserevir."
https://www.nrk.no/ho/utsatte-_balders_-skjebne-1.14666895
Utsatte «Balders» skjebne
Rovviltnemda vil felle 12 ulver utenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. Skjebnen til «Balder» og de andre ulvene i Letjennaflokken er utsatt.
nrk.no
LISENSJAKTKVOTE PÅ 12 ULV UTENFOR SONEN VEDTATT AV ROVVILTNEMND 4 OG 5 I DAG - LETJENNA UTSATT
"Rovviltnemndene for områdene i Norge med mest ulv har vedtatt en lisensjaktkvote på 12 dyr. Deisjøreviret får ingen spesiell beskyttelse i Stor-Elvdal og Rendalen.
Lisensjakta utenfor ulvesonen kan foregå fra 1. januar til 31. mai. Tirsdagens vedtak utgjør ikke det totale antall ulv som kan felles i Norge etter nyttår, siden også andre rovviltnemnder fatter egne vedtak. Hittil har rovviltnemnda i Rovviltnemnda i Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder fattet vedtakt om kvote på tre ulver.
BUFFERSONE NEDSTEMT
Denne foreslåtte buffersonen ligger like nord for ulvesonen, nærmere bestemt i i deler av Stor-Elvdal og Rendalen kommuner. Hensikten med bufferen var å beskytte foreldreparet i Deisjø mot felling, for å unngå at valpene som er dokumentert i reviret skal bli foreldreløse.
Dette forslaget falt etter å ha fått tre stemmer. Sju stemte imot.
LETJENNA UTSATT
Sekretariatet hadde også innstilt på at Letjenna-reviret skulle kunne tas ut i sin helhet. Denne flokken holder til innenfor ulvesonen, og eventuell kvote innenfor ulvesonen skal behandles senere."
Se vårt innlegg fra 12. august for innstillingene fra sekretariatene.
https://www.nationen.no/politikk/vedtok-at-12-ulver-kan-skytes-utenfor-ulvesonen/
"Rovviltnemndene for områdene i Norge med mest ulv har vedtatt en lisensjaktkvote på 12 dyr. Deisjøreviret får ingen spesiell beskyttelse i Stor-Elvdal og Rendalen.
Lisensjakta utenfor ulvesonen kan foregå fra 1. januar til 31. mai. Tirsdagens vedtak utgjør ikke det totale antall ulv som kan felles i Norge etter nyttår, siden også andre rovviltnemnder fatter egne vedtak. Hittil har rovviltnemnda i Rovviltnemnda i Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder fattet vedtakt om kvote på tre ulver.
BUFFERSONE NEDSTEMT
Denne foreslåtte buffersonen ligger like nord for ulvesonen, nærmere bestemt i i deler av Stor-Elvdal og Rendalen kommuner. Hensikten med bufferen var å beskytte foreldreparet i Deisjø mot felling, for å unngå at valpene som er dokumentert i reviret skal bli foreldreløse.
Dette forslaget falt etter å ha fått tre stemmer. Sju stemte imot.
LETJENNA UTSATT
Sekretariatet hadde også innstilt på at Letjenna-reviret skulle kunne tas ut i sin helhet. Denne flokken holder til innenfor ulvesonen, og eventuell kvote innenfor ulvesonen skal behandles senere."
Se vårt innlegg fra 12. august for innstillingene fra sekretariatene.
https://www.nationen.no/politikk/vedtok-at-12-ulver-kan-skytes-utenfor-ulvesonen/
Vedtok at 12 ulver kan skytes utenfor ulvesonen
Rovviltnemndene for områdene i Norge med mest ulv har vedtatt en lisensjaktkvote på 12 dyr. Deisjøreviret får ingen spesiell beskyttelse i Stor-Elvdal og Rendalen.
nationen.no
ULVETELLEREN ER OPPDATERT: 38 ULV
Rovdatas Ulveteller ble oppdatert 15.august 2019, fra 28 til 38 individer.
Telleren er en fortløpende oversikt over individer registrert med DNA i Norge utenfor overvåkingssesongen, mai-september 2019.
Oppdateres fra 1. mai til 30. september.
Lenke til Ulvetelleren:
https://rovdata.no/Ulv/Ulveteller.aspx
Rovdatas Ulveteller ble oppdatert 15.august 2019, fra 28 til 38 individer.
Telleren er en fortløpende oversikt over individer registrert med DNA i Norge utenfor overvåkingssesongen, mai-september 2019.
Oppdateres fra 1. mai til 30. september.
Lenke til Ulvetelleren:
https://rovdata.no/Ulv/Ulveteller.aspx
ALDRI DOKUMENTERT FÆRRE SAUETAP TIL ROVVILT
«En foreløpig gjennomgang av påviste rovviltskader på sau i beitesesongen viser en nedgang fra alle tidligere år det har vært systematisk registrert.
– Tallene viser laveste antall påviste rovviltskader siden vi begynte å registrere data i vår database i 2000. Vi er langt unna noen skadefri sommer, men antallet påviste tap hittil i sommer er lavere enn for samme periode i alle foregående år, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Dette viser en gjennomgang av kadaverdokumentasjon og tap til rovvilt registrert i Miljødirektoratets Rovbase for perioden 1. januar til og med 1. august.
Registrerte kadaver og skader er meldt inn til og undersøkt av Miljødirektoratets feltpersonell i Statens naturoppsyn (SNO).
MINDRE SKADER FRA ULV
De to foregående årene har vi hatt store skadesituasjoner forårsaket av ulv i enkelte områder, hvor et fåtall individ har forårsaket skadene. I år er antallet ulveskader vesentlig redusert – det laveste påviste tapet til ulv siden 2008.
ENDELIG OVERSIKT I DESEMBER
Den endelige oversikten over tap i beitesesongen vil være klar i slutten av desember, da fylkesmennene har behandlet søknader om erstatning.
FÆRRE SØKNADER OM FELLING
Fylkesmennene har ifølge Miljøvedtaksregisteret behandlet 69 søknader om skadefellingstillatelse eller forlengelser/utvidelser av slike i juni og juli i år. Det er gitt tilslag på 55 søknader og 14 avslag.
Tilsvarende tall for 2018 var 107 søknader behandlet, hvorav 96 tilslag og 11 avslag.
Etter første juni i år er det felt 7 bjørner, 2 gauper, 2 jerver og 2 ulver på skadefelling, samt 1 ulv i nødverge.»
LENKER:
* Fortløpende oversikt finnes på: http://www.rovbase.no/
* "Nedgang i antall registrerte tap av sau til rovvilt": https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tap-av-sau-til-rovvilt/id2664242/
https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2019/august-2019/rovvilt-aldri-dokumentert-farre-tap/
«En foreløpig gjennomgang av påviste rovviltskader på sau i beitesesongen viser en nedgang fra alle tidligere år det har vært systematisk registrert.
– Tallene viser laveste antall påviste rovviltskader siden vi begynte å registrere data i vår database i 2000. Vi er langt unna noen skadefri sommer, men antallet påviste tap hittil i sommer er lavere enn for samme periode i alle foregående år, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Dette viser en gjennomgang av kadaverdokumentasjon og tap til rovvilt registrert i Miljødirektoratets Rovbase for perioden 1. januar til og med 1. august.
Registrerte kadaver og skader er meldt inn til og undersøkt av Miljødirektoratets feltpersonell i Statens naturoppsyn (SNO).
MINDRE SKADER FRA ULV
De to foregående årene har vi hatt store skadesituasjoner forårsaket av ulv i enkelte områder, hvor et fåtall individ har forårsaket skadene. I år er antallet ulveskader vesentlig redusert – det laveste påviste tapet til ulv siden 2008.
ENDELIG OVERSIKT I DESEMBER
Den endelige oversikten over tap i beitesesongen vil være klar i slutten av desember, da fylkesmennene har behandlet søknader om erstatning.
FÆRRE SØKNADER OM FELLING
Fylkesmennene har ifølge Miljøvedtaksregisteret behandlet 69 søknader om skadefellingstillatelse eller forlengelser/utvidelser av slike i juni og juli i år. Det er gitt tilslag på 55 søknader og 14 avslag.
Tilsvarende tall for 2018 var 107 søknader behandlet, hvorav 96 tilslag og 11 avslag.
Etter første juni i år er det felt 7 bjørner, 2 gauper, 2 jerver og 2 ulver på skadefelling, samt 1 ulv i nødverge.»
LENKER:
* Fortløpende oversikt finnes på: http://www.rovbase.no/
* "Nedgang i antall registrerte tap av sau til rovvilt": https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tap-av-sau-til-rovvilt/id2664242/
https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2019/august-2019/rovvilt-aldri-dokumentert-farre-tap/
