Forskning: Hvor kommer ulvehatet fra?

Artikkeldato: 18. 8. 2015

Menneskets eksistens er ikke lenger truet av at ulven spiser maten og ungene våre – men av det stikk motsatte. Vi har skjøvet ulven og alt annet i naturen helt ut på kanten. Hvis vi dytter litt til, er ikke bare den ferdig, men vi også, skriver Erik Tunstad.

«Ulv foran landbruk?» spurte min gamle biologiprofessor Lauritz Sømme i Aftenposten sist uke. Han syns det er urimelig at rovdyr prioriteres foran husdyr. Sømme fører verdens eldste argument, og selv om det har gått ut på dato, får det oss nok en gang til å undres.

Ulven i Oslos nærområder har gitt ulvedebatten en morsom vri. Den bringer nye miljøer på banen. Men ikke nødvendigvis nye argumenter.

Sømme har rett, når han skriver at ulven ikke er akutt truet, som art. Men den er i sterk tilbakegang, sett over historisk tid. Ulven kan eller kan ikke overleve inn i fremtiden. Vi har sett mange eksempler på at arter som har forekommet i det vi mennesker har oppfattet som latterlig overflod. Den amerikanske vandreduen og ditto bison er opplagte eksempler – for så plutselig å kollapse, enten til utryddelse eller hårfint unna.

Du trenger ikke mange minutter på å sette opp en lang og trist liste med tilsvarende eksempler. Så hvordan det til slutt går med ulven, kan vi ikke vite. Mitt stalltips er at den forsvinner, og det om ikke veldig lenge. Det snodige er at dette neppe ville bekymre ulvehaterne.

Les mer…