Artikkeldato: 3. 10. 2016

Psykologer liker ikke frykt. Men frykt er en viktig faktor både i økologi og evolusjon.

På skolen lærer man om næringskjeder. Planteplankton beites ned av små krepsdyr, som spises av fisk, som blir føde for sel eller mennesker. Ryper spiser knopper og bær, men blir middag for en rev, som ørnen slår kloa i. Energi og næringsstoffer, opprinnelig skapt ved plantenes fotosyntese, forflytter seg mot stadig høyere livsnivåer i en slags bunn-opp-bevegelse.

Men nå har forskerne begynt å interessere seg for en motsatt bevegelse, som forplanter seg kaskadeaktig ovenfra og ned gjennom næringskjedene:

Effektene av topp-predatorene – de store rovdyrene. Enkelte slike trofiske kaskader har riktignok vært kjent en stund, særlig i innsjøer, der de også har vært utnyttet av miljøforvaltningen. Gjersjøen utenfor Oslo var i tiårene etter krigen aldeles grønn av alger. Årsaken var dels kloakk, men også masser av mort, som støvsuget vannet for krepsdyr – de som ellers ville ha beitet vekk algene. Løsningen på problemet var utradisjonell, men effektiv:

Man satte ut store rovfisk. Myriadene av mort ble dels spist opp, og dels flyktet de hals over hode fra innsjøbassenget og inn i sivet langs land. Dermed økte mengden av krepsdyr, algene forsvant og vannet ble klart igjen.

<a href="http://www.aftenposten viagra en ligne.no/meninger/kronikk/Frykt-og-fotosyntese–Markus-Lindholm-605729b.html” target=”_blank”>Les mer…