Innslag på NRK i Lørdagsrevyen etter massemønstringen:
Ulvens dag: Innslag i Lørdagsrevyen 15. oktober from Firmawebben on Vimeo.
Ulvens dag
Naturlig natur - med ulv
Forfatter: Tor Ole (side 1 av 7)
Artikkeldato: 7. 10. 2016
Vidar Helgesen lover at han vil vurdere alle klager på ulvekvotene grundig. Samtidig varsler han at han vil kontakte svenske myndigheter om deres forvaltning.
Det er i et skriftlig svar til MDG-talsperson og stortingsrepresentant Rasmus Hansson, på et spørsmål han har sendt til statsråden, at Helgesen gjør det klart at han vil finne ut av hvilke vurderinger svenske myndigheter gjør av grensereviret.
EU blokkerer forhandlinger
Hanssons konkrete spørsmål, handler om Helgesen skal vurdere forsvarligheten i at Norge kan ta ut 47 ulv, med tanke på hele den skandinaviske stammen. «Vil statsråden ta kontakt med svenske myndigheter for å vurdere om det er forsvarlig å skyte 47 ulv i Norge samtidig som den svenske bestanden reduseres?»
Helgesen gjør det i sitt svar klart at han allerede har vært i kontakt med svenskene, i forsøk på å starte forhandlinger om et felles bestandsmål for ulv i grensereviret.
Det har ikke vært mulig, siden Sverige først må bli ferdige med prosessen rundt EUs Arts- og Habitatdirektiv før de kan se på muligheter for forhandling med oss. Direktivet har som mål å bevare det biologiske mangfoldet. Visse arter regnes som prioriterte i direktivtet, noe som blant annet setter sterke begrensninger på jakt. Svenskene må ta hensyn til blant annet disse begrensningene når de setter sin jaktkvote, som EU-medlemmer.
Lover grundig klagebehandling
Helgesen sier likevel at de to lands forvaltning påvirker den felles bestanden, og at han derfor vil undersøke «om svenske myndigheter vurderer uttak av ulv som lever i grenserevir mot Norge, og som således kan påvirke bestandssituasjonen og bestandsmålet også på norsk side.»
«Saken vil kreve vanskelige avveininger, og jeg mener det er viktig å se helheten i saken. Dette inkluderer også å se til hva som skjer på svensk side av grensen,» skriver Helgesen i brevet.
Her er noen av oppropene:
Vårt norske opprop:
http://www.opprop.net/ja_til_ulv_i_norsk_natur_nei_til_stortingets_utrydningspolitikk
Signeringer pt: 60.256
Care2Petitions:
http://www.thepetitionsite.com/459/200/467/demand-norway-stop-mass-slaughter-of-its-endangered-wolf-population/
Signeringer pt: 187.658
Change.org:
https://www.change.org/p/save-the-endangered-norwegian-wolves
Signeringer pt: 158.582
Artikkeldato: 6. 10. 2016
Lokallagsleder i FNR Valdres, Arne Warberg, hadde i OA et innlegg den 29 september om ulv og hans teorier om blant annet hvordan ulven har kommet hit. Han skriver : «Den ulvestammen som er blitt altfor stor i Sverige og Norge er ulv som er satt ut, det er ulver fra dyreparker. Av disse ulvene er det mange hybrider av ulv og hund.»
Vi er svært mange som har reagert på disse uttalelsene og at en organisasjon som FNR faktisk stiller seg bak disse er hårreisende, men likevel ikke overraskende.
Nå har forskere ved NINA igjen kommet med svært begrunnede svar der alle påstander om dette effektivt blir luket bort fra debatten. Det er kun noen få som stadig tviholder på disse konspirasjonsteoriene som de aller fleste oppegående mennesker forstår er nettopp det: Konspirasjonsteorier.
Warberg oppfordres herved til å komme med dokumentasjon på sine påstander. Når forskere/forvaltning kommer med dokumentasjon på sine uttalelser, må det da gå an å be om det samme fra Warberg/FNR? Det at man har skeptikere til diverse forskning er jo helt greit, men når det gjelder «skeptikere» som egentlig ikke er skeptiske engang, men hardnakket påstår noe helt annet enn hva forskningen tilsier, bør man også kunne be om at vedkommende dokumenterer det.
Artikkeldato: 6. 10. 2016
Torsdag morgen ble det skutt ei ulvetispe i Froland ved Oland, opplyser Statens naturoppsyn.
– Vi hadde akkurat avsluttet et drev under elgjakta, da ulven dukket opp. Jeg trodde den gikk mot naboposten og sa ifra til han, men plutselig sto den foran meg. Da skjøt jeg den på 60-70 meter, sier jegeren som felte ulven til Frolendingens reporter på stedet.
Det var Frolendingen som først omtalte hendelsen på sin Facebook-side torsdag formiddag. Ulven ble skutt av en lisensjeger på et elgjaktlag nord i Froland, på grensen til Åmli viagra generique france.
Lars Johan Skjeggedal fra Statens Naturoppsyn og leder for viltnemnda i Froland, Øyvind Froland, undersøkte dyret torsdag formiddag. Ifølge Agderposten var det en stor ulvetispe på 38,5 kilo som ble skutt.
De siste ukene er det meldt om flere observasjoner av ulv i Åmli, Tovdal og Bygland. I september ble ti sauer rapportert tatt av ulv i Åmli.
– Vi har ikke indikasjoner på at det er andre ulver i området. Vi har en lort fra Tovdal som er sendt til DNA-analyse, men det er ikke sikkert den vil gi noen resultater, sier viltkontakt i SNO, Lars Johan Skjeggedal til Agderposten.
Ulvedebatten har rast etter at det ble kjent at det ble åpnet for lisensfelling av 47 ulver i løpet av høsten og vinteren. WWFs generalsekretær Nina Jensen kalte tidligere i høst ulvejakten «en regelrett masseslakt».
– Noe lignende har vi ikke sett på nesten hundre år, den gangen gjeldende politikk var at alle store rovdyr skulle utryddes. Å skyte 70 prosent av ulvebestanden er ikke en miljønasjon verdig. Nå reagerer folk både over hele landet – og langt utover Norges grenser, sa Jensen i en pressemelding i september.
Artikkeldato: 6. 10. 2016
En ulv skal være skutt i Froland. SNO er på vei til stedet for å undersøke dyret.
FROLAND: En ulv skal være skutt i Froland torsdag formiddag. Ulven skal være skutt av en lisensjeger på et elgjaktlag ved Oland i Froland, på grensa til Åmli.
– Statens naturoppsyn er på vei opp dit for å få det bekreftet, sier viltforvalter Per Ketil Omholt hos Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder til Fædrelandsvennen.
Skutt på elgjakt
Rovviltkontakt Lars Johan Skjeggedal i Statens naturoppsyn (SNO) bekrefter at det er skutt en ulv i Froland.
– Elgjaktlaget har fått beskjed om å la ulven ligge på skuddstedet til vi er der og får undersøkt det. Men det tar litt tid å komme seg opp dit, det er langt inne på heia, sier Skjeggedal til Fædrelandsvennen.
Artikkeldato: 5. 10. 2016
Unexpected move reverses a trend that has seen increasing numbers of large carnivores shot by hunters each year since Romania’s accession to the European Union
Romania has banned all trophy hunting of brown bears, wolves, lynx and wild cats in a surprise decision that gives Europe’s largest population of large carnivores a reprieve from its most severe and immediate threat.
The move on Tuesday reverses a trend which has seen the number of large carnivores being shot by hunters grow year on year since Romania’s accession into the European Union in 2007. In 2016, the largest hunting quotas yet gave hunters the mandate to shoot 550 bears, 600 wolves and 500 big cats over 12 months.
Over the last decade, hunting has grown into a multimillion-euro industry in Romania, with hunters from all over the world paying up to €10,000 (£8,800) to claim a ‘trophy’ – hunting parlance for the carcass of a hunted animal – from the Carpathian mountains.
The government has claimed that in order to exist, the industry relies on a loophole in European law which allows for the culling of wild animals that have been proven to be a danger to humans. Under the habitats directive, all large carnivores are protected in European Union member states, yet the state can order the killing of specific animals if shown to have attacked a person or damaged private property.
Artikkeldato: 3. 10. 2016
Psykologer liker ikke frykt. Men frykt er en viktig faktor både i økologi og evolusjon.
På skolen lærer man om næringskjeder. Planteplankton beites ned av små krepsdyr, som spises av fisk, som blir føde for sel eller mennesker. Ryper spiser knopper og bær, men blir middag for en rev, som ørnen slår kloa i. Energi og næringsstoffer, opprinnelig skapt ved plantenes fotosyntese, forflytter seg mot stadig høyere livsnivåer i en slags bunn-opp-bevegelse.
Men nå har forskerne begynt å interessere seg for en motsatt bevegelse, som forplanter seg kaskadeaktig ovenfra og ned gjennom næringskjedene:
Effektene av topp-predatorene – de store rovdyrene. Enkelte slike trofiske kaskader har riktignok vært kjent en stund, særlig i innsjøer, der de også har vært utnyttet av miljøforvaltningen. Gjersjøen utenfor Oslo var i tiårene etter krigen aldeles grønn av alger. Årsaken var dels kloakk, men også masser av mort, som støvsuget vannet for krepsdyr – de som ellers ville ha beitet vekk algene. Løsningen på problemet var utradisjonell, men effektiv:
Man satte ut store rovfisk. Myriadene av mort ble dels spist opp, og dels flyktet de hals over hode fra innsjøbassenget og inn i sivet langs land. Dermed økte mengden av krepsdyr, algene forsvant og vannet ble klart igjen.
<a href="http://www.aftenposten viagra en ligne.no/meninger/kronikk/Frykt-og-fotosyntese–Markus-Lindholm-605729b.html” target=”_blank”>Les mer…
Artikkeldato 2. 10. 2016
En ulv ble søndag morgen observert ved fjellet Synshorn i Vang i Oppland – langt utenfor ulvesonen.
Rigmor Solem i Statens naturoppsyn observerte selv ulven i 8.30-tiden da den krysset fylkesvei 51 like nedenfor fjellet Synshorn. Ulven var da på vei østover, sier hun til Gudbrandsdølen Dagningen.
Det er uklart om ulven er den samme som ble observert i Lom for noen dager siden.
– Men det er et enkelt dyr som er i trekk, det vil si at den sannsynligvis leter etter en flokk. Det er ikke uvanlig med slike streifdyr, men den er langt utenfor ulvesonen, sier Solem som har hovedansvar for Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde.
Artikkeldato: 1. 10. 2016
Over 57.000 personer har sluttet seg til en underskriftskampanje mot felling av opptil 47 ulver i Norge. Lørdag starter den første jaktperioden.
Kampanjen er startet av enkeltpersoner som engasjerer seg for å bevare den norske ulven, skriver Naturvernforbundet i en pressemelding.
– Det er et tankekors at privatpersoner må sette himmel og jord i bevegelse for å hindre at norske politikere og forvaltere skal blamere oss internasjonalt. Å forvalte vårt mest truede pattedyr mot kanten av utryddelse, er ikke akkurat omdømmebygging å være stolt av, mener Arnodd Håpnes, som er Naturvernforbundets fagleder for naturmangfold.
Det er kommet inn underskrifter fra over 100 land, forteller han. Brorparten av dem som markerer sin motstand mot jakten er norske, og Håpnes understreker at det ikke bare er byfolk.
– Dette er altså alt annet enn en kamp mellom Oslo og resten av Norge, slik det noen ganger fremstilles som, konstaterer Håpnes. Nesten tre firedeler av de norske underskriftene er fra folk utenfor storbyene, og omtrent hver sjette underskrift er fra Oslo.
© 2020 Ulvens dag
Tema av Anders Norén — Opp ↑